1 Samuelsbok 24:20
Og nå, se, jeg vet for visst at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
Og nå, se, jeg vet for visst at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
Når en mann finner sin fiende, lar han ham da gå i fred på sin vei? Må Herren lønne deg med godt for det du gjorde mot meg i dag.
For finner en mann sin fiende, lar han ham da gå i fred? Må Herren lønne deg med godt for det du gjorde mot meg i dag.
Nå vet jeg for visst at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal stå fast i din hånd.
Når en mann finner sin fiende, lar han ham dra bort på en god måte? Måtte Herren belønne deg godt for det du har gjort mot meg i dag.
Og nå vet jeg sannelig at du skal bli konge, og at kongedømmet over Israel skal bli fast under din hånd.
Og nå, se, jeg vet at du helt sikkert skal bli konge, og at Israels rike skal bli etablert i din hånd.
Når noen finner sin fiende, lar han ham da gå ustraffet bort? Måtte Herren belønne deg for det du har gjort mot meg i dag.
Hvem finner sin fiende og lar ham gå trygt? Måtte Herren belønne deg med det gode for det du har gjort mot meg i dag.
«Og nå, se, jeg vet at du vil bli konge, og at Israels rike vil bli grunnfestet i din hånd.»
Og nå, se, jeg vet med sikkerhet at du en dag skal være konge, og at Israels rike skal bli befestet i din hånd.
«Og nå, se, jeg vet at du vil bli konge, og at Israels rike vil bli grunnfestet i din hånd.»
For hvis en mann finner sin fiende, lar han ham gå på en god vei? Må Herren belønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
When a man finds his enemy, does he let him go unharmed? May the LORD reward you with good for what you have done for me today.
Hvem finner sin fiende og lar ham gå bort i fred? Måtte Herren belønne deg godt for det du har gjort for meg i dag.
Men naar en Mand finder sin Fjende, skulde han da sende ham paa en god Vei? men Herren skal betale dig Godt for denne Dag, (for det,) som du har gjort mig.
And now, behold, I know well that thou shalt surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in thine hand.
Nå vet jeg godt at du skal bli konge, og at kongeriket Israel skal være fast etablert i din hånd.
And now, behold, I know well that you shall surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in your hand.
Nå, se, jeg vet at du visselig skal bli konge, og at kongedømmet over Israel skal bli grunnfestet i din hånd.
Nå vet jeg at du helt sikkert blir konge, og at kongeriket Israel vil bli grunnfestet i din hånd.
Og nå, se, jeg vet at du sikkert skal bli konge, og at Israels kongerike skal bli fast etablert i din hånd.
Om noen møter sin fiende, vil han da la ham slippe unna trygt? Må du bli belønnet av Herren for det du har gjort mot meg i dag.
And now, behold, I know that thou shalt surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in thy hand.
And now, behold, I know well that thou shalt surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in thine hand.
Beholde now, I knowe that thou shalt be kynge, & the kyngdome of Israel stondeth in thy hande:
(24:21) For now behold, I know that thou shalt be King, and that the kingdome of Israel shall be stablished in thine hand.
And nowe beholde, I wote wel that thou shalt be king, & that the kingdome of Israel shalbe stablished in thyne hande:
And now, behold, I know well that thou shalt surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in thine hand.
Now, behold, I know that you shall surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in your hand.
`And, now, lo, I have known that thou dost certainly reign, and the kingdom of Israel hath stood in thy hand;
And now, behold, I know that thou shalt surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in thy hand.
And now, behold, I know that thou shalt surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in thy hand.
If a man comes across his hater, will he let him get away safe? so may you be rewarded by the Lord for what you have done for me today.
Now, behold, I know that you shall surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in your hand.
Now look, I realize that you will in fact be king and that the kingdom of Israel will be established in your hand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Sverg derfor nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
30Når Herren gjør med min herre etter alt det gode han har talt om deg og setter deg til fyrste over Israel,
18Du har i dag vist hvordan du har handlet godt mot meg. For da Herren ga meg i din hånd, drepte du meg ikke.
19For finner en mann sin fiende, lar han ham da gå bort i god behold? Derfor: Må Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
17Han sa til ham: Vær ikke redd. Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være den neste etter deg. Også dette vet min far Saul.
37Deg vil jeg ta, og du skal herske slik ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
38Og det skal skje: Hvis du vil høre på alt jeg befaler deg, og vil vandre på mine veier og gjøre det som er rett i mine øyne, ved å holde mine forskrifter og mine bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi Israel til deg.
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
4Da skal Herren stå ved det ordet han talte om meg: Dersom dine sønner tar seg i vare for sin ferd, så de vandrer for mitt ansikt i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din slekt på Israels trone.
10og heller ikke siden den tiden da jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil også legge alle dine fiender under deg. Dessuten kunngjør jeg deg at Herren vil bygge deg et hus.
11Når dine dager er til ende og du går for å være med dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en av dine sønner. Jeg vil stadfeste hans kongedømme.
5så vil jeg grunnfeste tronen i ditt rike over Israel for alltid, slik jeg lovte din far David: Det skal ikke mangle deg en mann på Israels trone.
30slik jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted – slik vil jeg sannelig gjøre i dag.
35Deretter skal dere følge etter ham, og han skal komme og sette seg på tronen min. For han skal være konge i mitt sted; jeg har satt ham til fyrste over Israel og over Juda.
18da vil jeg stadfeste tronen i ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Det skal aldri mangle en mann av dine til å herske i Israel.
10Se, i dag har øynene dine sett hvordan Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen oppfordret meg til å drepe deg, men jeg sparte deg; jeg sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
11Se dessuten, min far: Se fliken av kappen din i min hånd. Ved at jeg skar av fliken på kappen din og ikke drepte deg, skal du vite og se at det verken er ondskap eller overtredelse fra min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jager du mitt liv for å ta det.
7Vær derfor sterke og tapre, for deres herre Saul er død, og dessuten har Judas hus salvet meg til konge over dem.
15Han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel hadde vendt blikket mot meg for at jeg skulle regjere. Men kongedømmet ble snudd og gikk til min bror, for han fikk det fra Herren.
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg: Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
16Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham: Det skal ikke mangle deg en mann for mitt ansikt som sitter på Israels trone, så sant dine sønner passer på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
24Du har holdt det du lovte din tjener David, min far. Du talte med din munn og har fullført det med din hånd, slik det er i dag.
25Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham, da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, dersom bare dine sønner tar seg i akt for sin vei og vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
26Og nå, Israels Gud, la, ber jeg, det ordet du talte til din tjener David, min far, bli stadfestet.
18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.
16Ditt hus og ditt rike skal stå fast for alltid for ditt ansikt; din trone skal stå fast til evig tid.
12Når dine dager er omme, og du hviler hos dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, en som skal utgå av ditt eget liv, og jeg vil stadfeste hans kongedømme.
24Og nå, så sant Herren lever, han som har stadfestet meg og satt meg på min far Davids trone og har grunnlagt min ætt, slik han lovte: I dag skal Adonija dø.
12Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
14Herren skal også reise opp en konge over Israel som skal gjøre ende på Jeroboams hus den dagen. Ja, allerede nå.
10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
9Velsignet være Herren, din Gud, som hadde behag i deg og satte deg på Israels trone! Fordi Herren elsker Israel for alltid, har han gjort deg til konge for å gjøre rett og rettferd.
24Natan sa: Min herre konge, har du sagt: Adonja skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone?
9La nå, Herre Gud, ditt løfte til min far David bli oppfylt, for du har gjort meg til konge over et folk som er like tallrikt som støvet på jorden.
19Dessuten vil Herren overgi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Også Israels hær vil Herren overgi i filisternes hånd.
31For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send derfor bud og hent ham til meg, for han skal visselig dø.
2Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, for hans kongedømme var blitt opphøyet for Israels folks skyld.
5Burde dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner ved en saltpakt?
10Han skal bygge et hus for mitt navn; han skal være min sønn, og jeg skal være hans far; jeg vil stadfeste tronen i hans kongedømme over Israel til evig tid.
11Nå, min sønn, Herren være med deg! Måtte du lykkes og bygge huset for Herren din Gud, slik han har sagt om deg.
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt.
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne ut av hånden på den som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arvelodd.
23Så la nå, Herre, det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast for alltid, og gjør som du har sagt.
24Ja, la det stå fast, så ditt navn blir opphøyd for alltid, og en sier: Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud, ja en Gud for Israel. Og la din tjener Davids hus stå fast for ditt ansikt.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har fullført det han med sin munn talte til min far David, da han sa:
45Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens ansikt til evig tid.
17Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på tronen min.
2Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
26Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne godheten mot din tjener.
15Må derfor Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se og føre min sak og redde meg ut av din hånd.