2 Krønikebok 13:5
Burde dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner ved en saltpakt?
Burde dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner ved en saltpakt?
Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt David kongedømmet over Israel for alltid, ham og sønnene hans, ved en saltpakt?
Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David og hans sønner for alltid, ved en pakt av salt?
Burde dere ikke vite at HERREN, Israels Gud, ga David kongedømmet over Israel for evig, ham og hans sønner, ved en saltpakt?
Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga kongeriket til David og hans etterkommere for alltid gjennom en evig pakt?
Burde dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga riket over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner med en saltpakt?
Bør dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga kongeriket over Israel til David for alltid, og til hans sønner med en pakt av salt?
Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David og hans etterkommere for alltid, gjennom en saltpakt?
Forstår dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongeriket til David over Israel for alltid, til ham og hans sønner ved en saltpakt?
Vet dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner, ved en saltpakt?
Skulle dere ikke vite at HERRENS, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David for evig, både til ham og til hans sønner, ved en saltpakt?
Vet dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner, ved en saltpakt?
Vet dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David og hans etterkommere for alltid gjennom en saltpakt?
Don’t you know that the LORD, the God of Israel, gave the kingship over Israel forever to David and his descendants by a covenant of salt?
Forstår dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt Davids kongedømme over Israel for alltid, til ham og hans sønner gjennom en saltpakt?
(Burde det) ikke eder at vide, at Herren, Israels Gud, haver givet David Riget over Israel evindelig, ham og hans Sønner ved en Saltpagt?
Ought ye not to know that the LORD God of Israel gave the kingdom over Israel to David for ever, even to him and to his sons by a covenant of salt?
Burde dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga riket over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner gjennom en saltpakt?
Do you not know that the LORD God of Israel gave the kingdom over Israel to David forever, to him and his sons by a covenant of salt?
Bør ikke dere vite at Herren, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David for alltid, også til ham og hans sønner ved en saltpakt?
Vet dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongeriket til David over Israel til evig tid, både til ham og til hans sønner gjennom en saltpakt?
Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga riket over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner ved en saltpakt?
Er det ikke tydelig for dere at Herren, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David og hans etterkommere for alltid, gjennom en pakt med salt?
Knowe ye not that the LORDE God of Israel hath geuen Dauid ye kyngdome of Israel for euer, vnto him and his sonnes with a Salt couenaunt?
Ought you not to know that the Lord God of Israel hath giuen the kingdome ouer Israel to Dauid for euer, euen to him and to his sonnes by a couenant of salt?
Do not you knowe how that the Lord God of Israel gaue the kingdome ouer them of Israel to Dauid for euer, euen to him and to his sonnes, with a salted couenaunt?
Ought ye not to know that the LORD God of Israel gave the kingdom over Israel to David for ever, [even] to him and to his sons by a covenant of salt?
Ought you not to know that Yahweh, the God of Israel, gave the kingdom over Israel to David forever, even to him and to his sons by a covenant of salt?
Is it not for you to know that Jehovah, God of Israel, hath given the kingdom to David over Israel to the age, to him and to his sons -- a covenant of salt?
Ought ye not to know that Jehovah, the God of Israel, gave the kingdom over Israel to David for ever, even to him and to his sons by a covenant of salt?
Ought ye not to know that Jehovah, the God of Israel, gave the kingdom over Israel to David for ever, even to him and to his sons by a covenant of salt?
Is it not clear to you that the Lord, the God of Israel, gave the rule over Israel to David and to his sons for ever, by an agreement made with salt?
Ought you not to know that Yahweh, the God of Israel, gave the kingdom over Israel to David forever, even to him and to his sons by a covenant of salt?
Don’t you realize that the LORD God of Israel has given David and his dynasty lasting dominion over Israel by a formal covenant?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5så vil jeg grunnfeste tronen i ditt rike over Israel for alltid, slik jeg lovte din far David: Det skal ikke mangle deg en mann på Israels trone.
12Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
45Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens ansikt til evig tid.
11Herren har sverget David i sannhet; han vil ikke gå fra det: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
12Hvis dine barn holder min pakt og mitt vitnesbyrd som jeg vil lære dem, skal også deres barn sitte på din trone for alltid.
2Også før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn; og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel.
15Du som har holdt det du lovte din tjener David, min far; du talte med din munn og har fullført det med din hånd, slik som i dag.
16Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham: Det skal ikke mangle deg en mann for mitt ansikt som sitter på Israels trone, så sant dine sønner passer på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
4Da skal Herren stå ved det ordet han talte om meg: Dersom dine sønner tar seg i vare for sin ferd, så de vandrer for mitt ansikt i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din slekt på Israels trone.
16Ditt hus og ditt rike skal stå fast for alltid for ditt ansikt; din trone skal stå fast til evig tid.
18da vil jeg stadfeste tronen i ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Det skal aldri mangle en mann av dine til å herske i Israel.
25Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham, da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, dersom bare dine sønner tar seg i akt for sin vei og vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
19Alle løfteoffer av de hellige ting som israelittene bærer fram for Herren, har jeg gitt deg og dine sønner og dine døtre med deg, som en evig forskrift. Det er en saltpakt for alltid for Herrens ansikt, for deg og din ætt med deg.
10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
3Og hele forsamlingen sluttet pakt med kongen i Guds hus. Han sa til dem: Se, kongens sønn skal herske, slik HERREN har sagt om Davids sønner.
7Dessuten vil jeg grunnfeste hans kongedømme for alltid, om han er standhaftig i å holde mine bud og mine lover, slik som i dag.
35Deretter skal dere følge etter ham, og han skal komme og sette seg på tronen min. For han skal være konge i mitt sted; jeg har satt ham til fyrste over Israel og over Juda.
7Likevel ville Herren ikke ødelegge Davids hus, fordi han hadde sluttet en pakt med David og lovet å gi ham og hans sønner en lampe for alltid.
3Da kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel, etter Herrens ord ved Samuel.
30slik jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted – slik vil jeg sannelig gjøre i dag.
10Han skal bygge et hus for mitt navn; han skal være min sønn, og jeg skal være hans far; jeg vil stadfeste tronen i hans kongedømme over Israel til evig tid.
37Deg vil jeg ta, og du skal herske slik ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
38Og det skal skje: Hvis du vil høre på alt jeg befaler deg, og vil vandre på mine veier og gjøre det som er rett i mine øyne, ved å holde mine forskrifter og mine bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi Israel til deg.
39For dette vil jeg ydmyke Davids ætt, men ikke for alltid.
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt.
17For så sier Herren: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt til å sitte på tronen for Israels hus,
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje, uten at du har gjort det kjent for din tjener – hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
14Men jeg vil la ham være i mitt hus og i mitt rike for alltid, og hans trone skal stå fast til evig tid.
17David befalte også alle Israels fyrster å hjelpe sin sønn Salomo og sa:
25De skal bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, der deres fedre bodde. De, deres barn og deres barns barn skal bo der til evig tid, og min tjener David skal være deres fyrste for alltid.
4Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg ut framfor hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. For han har valgt Juda til herskerstamme, og av Judas hus min fars hus, og blant min fars sønner fant han behag i meg og gjorde meg til konge over hele Israel.
5Og av alle mine sønner – for Herren har gitt meg mange sønner – har han utvalgt min sønn Salomo til å sitte på tronen i Herrens rike over Israel.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg: Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
9Velsignet være Herren, din Gud, som hadde behag i deg og satte deg på Israels trone! Fordi Herren elsker Israel for alltid, har han gjort deg til konge for å gjøre rett og rettferd.
8og rev riket bort fra Davids hus og ga det til deg, men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, og bare gjorde det som var rett i mine øyne,
8Og nå mener dere å holde stand mot Herrens kongedømme i Davids sønners hånd. Dere er en stor mengde, og dere har med dere gullkalvene som Jeroboam har laget til guder for dere.
2Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, for hans kongedømme var blitt opphøyet for Israels folks skyld.
11Når dine dager er til ende og du går for å være med dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en av dine sønner. Jeg vil stadfeste hans kongedømme.
25For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, så de kan bo i Jerusalem for alltid.
13Da sa Samuel til Saul: Du har handlet uforstandig; du har ikke holdt Herrens, din Guds, bud som han gav deg. For nå ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
13Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil la tronen for hans kongedømme stå fast til evig tid.
34Likevel vil jeg ikke ta hele riket ut av hans hånd; jeg vil la ham være fyrste alle hans levedager for min tjener Davids skyld, han som jeg utvalgte fordi han holdt mine bud og mine forskrifter.
13Gå inn til kong David og si til ham: Har ikke du, min herre konge, sverget for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
10Derfor velsignet David Herren for øynene på hele forsamlingen. David sa: Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.
12Likevel, i dine dager vil jeg ikke gjøre det for Davids, din fars, skyld, men jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
4Likevel gav Herren hans Gud ham for Davids skyld en lampe i Jerusalem, ved å la sønnen hans bli konge etter ham og ved å stadfeste Jerusalem.
23Så la nå, Herre, det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast for alltid, og gjør som du har sagt.