2 Krønikebok 32:31
Men da utsendingene fra Babylons fyrster kom for å spørre om underet som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så det ble klart hva som var i hjertet hans.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster kom for å spørre om underet som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så det ble klart hva som var i hjertet hans.
Slik var det også da sendebudene fra Babylons fyrster kom til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet: Gud lot ham være for å prøve ham, så han skulle få kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da sendemennene fra Babels høvdinger ble sendt til ham for å spørre om det underfulle tegnet som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å få vite alt som var i hans hjerte.
Da ambassadørene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om det mirakelet som hadde skjedd i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham og for å kjenne alle hjertets tanker.
Men i saken med babylonernes sendebud, som ble sendt for å spørre om tegnet som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken med ambassadørene fra prinsene i Babylon, som sendte til ham for å spørre om underet som skjedde i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, så han kunne vite hva som var i hans hjerte.
Men da prinsene fra Babel sendte budbringere for å spørre om det underfulle tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Likevel, da høvdingene fra Babylon ble sendt til ham for å spørre om undere som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å sette ham på prøve så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken til de babylonske fyrstene, som sendte sine sendebud for å undersøke det underverket som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som lå i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da babylonernes fyrster sendte bud for å forhøre seg om tegnet som hadde funnet sted i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham, slik at det som var i hans hjerte skulle bli kjent.
However, regarding the envoys sent by the rulers of Babylon to inquire about the miraculous sign that had occurred in the land, God left Hezekiah to test him and to know what was in his heart.
Så på samme tid som Babylons høvdinger sendte folk for å forhøre seg om tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og for å erkjenne alt som var i hans hjerte.
Men (det skede) saa, der Fyrsterne af Babels Tolke vare sendte til ham at spørge om det underlige Tegn, som var skeet i Landet, da forlod Gud ham for at forsøge ham, for at kjende alt det, som var i hans Hjerte.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Men i saken med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å spørre om det under som var skjedd i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, for at han skulle vite alt hva som var i hans hjerte.
However, concerning the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire about the wonder that was done in the land, God left him, to test him, that He might know all that was in his heart.
Men i saken om ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å undersøke underet som var gjort i landet, lot Gud ham være alene, for å prøve ham, så han skulle få vite alt som var i hans hjerte.
og da ambassadørene fra Babylons ledere, som ble sendt til ham for å spørre om undere i landet, kom, overlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i anliggende med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt for å spørre ham om undrene som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men i saken med utsendingene sendt av Babylons herskere for å få vite om underet som hadde funnet sted i landet, overlot Gud ham til seg selv for å teste ham og se hva som var i hans hjerte.
But whan the interpreters the chefe of Babilon were sent vnto him, to axe question at him (concernynge the wondertoke that had happened in the londe) God lefte him to be tempted, that it mighte be knowne what soeuer was in his hert.
But because of the ambassadours of the princes of Babel, which sent vnto him to enquire of the wonder that was done in the lande, God left him to trie him, and to knowe all that was in his heart.
And when the princes of Babylon sent vnto him ambassadours, to enquire of the wonder that chaunced in the lande, God left him, to trye him, and that all that was in his heart might be knowen.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was [done] in the land, God left him, to try him, that he might know all [that was] in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
and so with the ambassadors of the heads of Babylon, those sending unto him to inquire of the wonder that hath been in the land, God hath left him to try him, to know all in his heart,
Howbeit in `the business of' the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
However, in the business of the representatives sent by the rulers of Babylon to get news of the wonder which had taken place in the land, God gave up guiding him, testing him to see what was in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
So when the envoys arrived from the Babylonian officials to visit him and inquire about the sign that occurred in the land, God left him alone to test him, in order to know his true motives.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Alt det øvrige om Hiskia og hans trofasthet, se, det står skrevet i synet til profeten Jesaja, Amoz' sønn, og i boken om Judas og Israels konger.
21Og Herren sendte en engel som utryddet alle de tapre krigerne og lederne og offiserene i leiren til Assyrias konge. Da vendte han med skam i ansiktet tilbake til sitt eget land. Og da han kom inn i sin guds hus, drepte noen av hans egne sønner ham der med sverdet.
22Slik frelste Herren Hiskia og innbyggerne i Jerusalem fra Sanherib, Assyrias konge, og fra alle andre, og han ledet dem på alle kanter.
23Mange brakte gaver til Herren i Jerusalem og gaver til Hiskia, Juda-kongen, så han ble høyt ansett i alle nasjoners øyne fra da av.
24I de dagene ble Hiskia dødelig syk. Han ba til Herren, og Herren talte til ham og ga ham et tegn.
25Men Hiskia gjengjeldte ikke i samsvar med den velgjerningen som var gjort mot ham, for han ble hovmodig i hjertet. Derfor kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
26Likevel ydmyket Hiskia seg for sin stolthet i hjertet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
27Hiskia hadde svært store rikdommer og ære. Han anla skattkamre for sølv, for gull, for edle steiner, for krydder, for skjold og for alle slags kostelige gjenstander.
1På den tiden sendte Merodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen i Babylon, brev og en gave til Hiskia; for han hadde hørt at han hadde vært syk og var blitt frisk.
2Hiskia gledet seg over dem og viste dem skattkammeret med sine kostbarheter, sølvet og gullet, krydderne og den kostbare salven, og hele våpenhuset og alt som fantes i hans skattkamre. Det var ikke noe i hans hus eller i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.
3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra? Hiskia sa: De er kommet til meg fra et land langt borte, fra Babylon.
4Da sa han: Hva har de sett i huset ditt? Hiskia svarte: Alt som er i huset mitt, har de sett; det er ingenting i mine skattkamre som jeg ikke har vist dem.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
13Vet dere ikke hva jeg og fedrene mine har gjort med alle folkene i andre land? Var gudene til folkene i disse landene på noen måte i stand til å redde landene sine fra min hånd?
14Hvem blant alle gudene i de nasjonene som mine fedre fullstendig ødela, kunne redde sitt folk fra min hånd, så at deres Gud skulle være i stand til å redde dere fra min hånd?
15La derfor ikke Hiskia bedra dere eller overtale dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud i noen nasjon eller noe rike har vært i stand til å redde sitt folk fra min hånd og fra mine fedres hånd. Hvor mye mindre skal da deres Gud kunne redde dere fra min hånd!
16Og tjenerne hans talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og tale imot ham. Han sa: Som gudene til folkene i andre land ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
9Etter dette sendte Sanherib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv beleiret Lakisj med hele sin styrke, til Hiskia, Juda-kongen, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
10Så sier Sanherib, Assyrias konge: Hva setter dere lit til, siden dere holder ut i beleiringen i Jerusalem?
11Er det ikke slik at Hiskia forleder dere, så dere ender med å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra Assyrias konges hånd?
20Slik handlet Hiskia i hele Juda. Han gjorde det som var godt, rett og sant for Herren, sin Gud.
21Og i alt arbeid han tok fatt på i tjenesten for Guds hus, i loven og budene, for å søke sin Gud, gjorde han det av hele sitt hjerte, og han hadde fremgang.
30Den samme Hiskia stengte også den øvre vannkilden ved Gihon og førte vannet rett ned til vestsiden av Davidsbyen. Hiskia hadde framgang i alt han tok seg til.
12På den tiden sendte Merodak-Baladan, Baladans sønn, kongen i Babylon, brev og en gave til Hiskia; for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk.
13Hiskia tok vel imot dem og viste dem hele huset med sine kostbarheter, sølvet og gullet og krydderiene og den kostbare salven, og hele våpenlageret, og alt som fantes i skattkamrene. Det var ingenting i hans hus eller i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.
14Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: Hva sa disse mennene, og hvorfra kom de til deg? Hiskia sa: De er kommet fra et land langt borte, fra Babylon.
15Han sa: Hva har de sett i huset ditt? Hiskia svarte: Alt som er i huset mitt, har de sett; det er ingenting blant mine skatter som jeg ikke har vist dem.
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.
10Så skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
21Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du ba til meg mot Sankerib, Assyrias konge,
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
1Etter alt dette, og etter at alt var blitt ordnet, kom Sanherib, Assyrias konge, rykket inn i Juda, slo leir mot de befestede byene og tenkte å erobre dem for seg selv.
2Da Hiskia så at Sanherib var kommet og hadde satt seg fore å angripe Jerusalem,
3rådførte han seg med sine ledere og sine mektige menn om å stenge vannet fra kildene som var utenfor byen, og de hjalp ham.
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne frelse dere fra min hånd.
30La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig redde oss, og denne byen skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
22Hiskia hadde også sagt: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?
18La ikke Hiskia overtale dere og si: Herren vil berge oss. Har noen av folkenes guder berget sitt land ut av Assyrias konges hånd?
4Før Jesaja hadde kommet ut i den midterste borggården, kom Herrens ord til ham:
10Slik skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke gis i hendene på Assyrias konge.
15Hiskia gav ham alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus.
3og sa: Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
4Da kom Herrens ord til Jesaja:
19Da sa Hiskia til Jesaja: Det ordet fra Herren som du har talt, er godt. Og han sa: Er det ikke godt om det er fred og trygghet i mine dager?
26Det som ellers er å fortelle om hans gjerninger og om alle hans veier, fra først til sist, se, det er skrevet i boken om Judas og Israels konger.
5Kong Hiskias tjenere kom da til Jesaja.
8Da sa Hiskia til Jesaja: Det ordet fra Herren som du har talt, er godt. Og han la til: For det skal være fred og trygghet i mine dager.
15Og Hiskia ba til Herren og sa: