2 Samuelsbok 11:19
Han ga budbringeren ordre og sa: Når du er ferdig med å fortelle kongen om alt som angår krigen,
Han ga budbringeren ordre og sa: Når du er ferdig med å fortelle kongen om alt som angår krigen,
Han ga budbringeren dette påbudet: Når du er ferdig med å fortelle kongen alt om krigen,
Han instruerte budbæreren og sa: Når du er ferdig med å fortelle kongen alle sakene om krigen,
Han befalte budbæreren og sa: Når du er ferdig med å fortelle kongen alt om krigen,
Joab instruerte budbringeren: «Når du har fortalt kongen alt om krigen, hør om han blir opprørt og spør deg: 'Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?'
Han påla budbringeren: «Når du er ferdig med å fortelle kongen alt om krigen,
Og han gav budbringeren beskjed om, når du har informert kongen om krigssituasjonen,
Han ga utsendingen beskjed om å fortelle David om hele krigens gang.
Han ga budbæreren de beskjedene han skulle gi til kongen.
Han ga budbringeren følgende instruks: "Når du har fortalt kongen alt som har skjedd i krigen,
Han instruerte budbæreren: 'Når du har fortalt kongen om alt som har hendt i kampen,
Han ga budbringeren følgende instruks: "Når du har fortalt kongen alt som har skjedd i krigen,
Han instruerte budbringeren: Når du har fortalt kongen om alt som har skjedd i kampen,
He instructed the messenger, 'When you finish delivering the report of the battle to the king,
Han befalte sendebudet og sa: 'Når du har fortalt kongen alt om krigshandlingene,
Og han befoel Budet og sagde: Naar du haver udtalet til Kongen om alle Krigens Sager,
And charged the messenger, saying, When thou hast made an end of telling the matters of the war unto the king,
Han ga budbæreren følgende beskjed: Når du har fortalt kongen alt som har skjedd i krigen,
and charged the messenger, saying, When you have finished telling the matters of the war to the king,
Han befalte budbringeren og sa: «Når du har fortalt kongen alt som har skjedd i krigen,
og han befalte sendebudet: 'Når du har fortalt kongen detaljene om krigen,
Han ga budbringeren beskjed om å si til David alt om krigen,
Han ga budbæreren beskjed: "Når du har fortalt kongen alt om krigen,
and he charged the messenger, saying, When thou hast made an end of telling all the things concerning the war unto the king,
and comaunded the messaunger, and sayde: Whan thou hast tolde ye kynge all the matter concernynge the batayll,
And he charged the messenger, saying, When thou hast made an ende of telling all the matters of the warre vnto the King,
And charged the messenger, saying: When thou hast made an ende of telling the matters of the warre vnto the king:
And charged the messenger, saying, When thou hast made an end of telling the matters of the war unto the king,
and he charged the messenger, saying, "When you have made an end of telling all the things concerning the war to the king,
and commandeth the messenger, saying, `At thy finishing all the matters of the war to speak unto the king,
and he charged the messenger, saying, When thou hast made an end of telling all the things concerning the war unto the king,
and he charged the messenger, saying, When thou hast made an end of telling all the things concerning the war unto the king,
And he gave orders to the man who took the news, saying, After you have given the king all the news about the war,
and he commanded the messenger, saying, "When you have finished telling all the things concerning the war to the king,
He instructed the messenger as follows:“When you finish giving the battle report to the king,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da sendte Joab bud og meldte David om alt som gjaldt krigen.
20og om kongens vrede flammer opp og han sier til deg: Hvorfor gikk dere så nær byen da dere kjempet? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
22Budbringeren gikk, kom og fortalte David alt som Joab hadde sendt ham med.
23Budbringeren sa til David: Mennene fikk overtaket på oss og kom ut mot oss i marken, men vi presset dem helt inn til byporten.
8Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av de veldige.
9Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp foran byporten, og kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
25Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne. Sverdet fortærer den ene som den andre. Gjør angrepet sterkere mot byen og riv den ned. Gå og oppmuntre ham.
6Da sendte David bud til Joab: Send Uria, hetitten, til meg. Og Joab sendte Uria til David.
7Da Uria kom til ham, spurte David hvordan det gikk med Joab og med folket, og hvordan krigen stod.
19Da sa Ahimaas, sønn av Sadok: La meg løpe og bringe kongen bud om at Herren har hevnet ham på hans fiender.
20Men Joab sa til ham: I dag skal du ikke bringe bud; en annen dag kan du bringe bud. Men i dag skal du ikke bringe bud, for kongens sønn er død.
21Så sa Joab til kusjitten: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
22Ahimaas, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Uansett, la meg også få løpe etter kusjitten, jeg ber deg. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noe budskap klart?
7Da David hørte om dette, sendte han Joab av sted med hele hæren av de tapre mennene.
25Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: Er han alene, har han et budskap. Og han kom raskt nærmere.
26Da så vakten en annen mann løpe. Vakten ropte til portvakten og sa: Se, en annen mann kommer løpende alene! Kongen sa: Også han bringer budskap.
23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen, og han har sendt ham av sted, og han er gått i fred.
24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
29Kongen spurte: Går det bra med den unge Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.
17Dette ble meldt til David. Han samlet hele Israel, krysset Jordan, rykket fram mot dem og stilte opp til kamp mot dem. Da David hadde stilt opp til kamp mot arameerne, tok de kampen opp med ham.
18Da svarte kongen kvinnen: Skjul ikke for meg, jeg ber deg, det jeg nå spør deg om. Kvinnen sa: Min herre kongen må bare spørre.
19Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant du lever, min herre konge, ingen kan komme utenom noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, det var han som ba meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
20For å få i stand denne måten å tale på, har din tjener Joab gjort dette. Og min herre er vis, med visdom som en Guds engel, til å vite alt som skjer på jorden.
18En rytter dro for å møte ham og sa: Så sier kongen: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Snu og fall inn bak meg! Vakten meldte: Budbæreren kom fram til dem, men han vender ikke tilbake.
19Da sendte han en annen rytter som kom til dem og sa: Så sier kongen: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Snu og fall inn bak meg!
4Likevel fikk kongens ord rå over Joab. Derfor dro Joab av sted, dro gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
11Han ropte på portvaktene, og de meldte det videre inne i kongens hus.
39Da kongen passerte, ropte han til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i striden, og se, en mann kom bort og førte en mann til meg og sa: Vokt denne mannen! Skulle han på noen måte komme bort, skal ditt liv gjelde for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
40Men mens din tjener hadde nok å gjøre både her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: Slik blir din dom; du har selv avgjort den.
2David sa til presten Ahimelek: Kongen har gitt meg et oppdrag og sagt til meg: Ingen må få vite noe om oppdraget jeg sender deg ut i, og om det jeg har befalt deg. Jeg har avtalt et møtested for tjenerne mine på et visst sted.
14Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: Sett Uria fremst der striden er heftigst, og trekk dere tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.
16Mens Joab holdt øye med byen, plasserte han Uria på et sted hvor han visste at det sto tapre menn.
5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere til skamme, de som i dag har berget livet ditt, livet til dine sønner og dine døtre, og dine hustruers og medhustrers liv;
29Men David sa: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et spørsmål?
1Da året var omme, på den tiden da konger pleier å dra i krig, sendte David Joab og sine tjenere med ham og hele Israel. De slo ammonittene og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har også falt og er døde. Også Saul og Jonatan, hans sønn, er døde.
9Når offiserene er ferdige med å tale til folket, skal de sette hærførere over hæren til å lede folket.
1Og det ble meldt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
12Da vendte Davids unge menn om, dro tilbake og fortalte ham alle disse ordene.
11Resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, og de stilte seg opp mot ammonittene.
11Og om Judas konges hus skal du si: Hør Herrens ord!
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
11Joab sa til mannen som fortalte det: Så du ham? Hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da ville jeg ha gitt deg ti sekel sølv og et belte.
15Da David var i Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne, etter at han hadde hugget ned alle mennene i Edom,
8Det brøt ut krig igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne; han slo dem med stort mannefall, og de flyktet for ham.
11Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: Tal til Judas eldste: Hvorfor er dere de siste til å føre kongen tilbake til hans hus, siden ordet fra hele Israel allerede er kommet til kongen, til hans hus?
17at Herren talte til meg og sa: