Apostlenes gjerninger 13:25
Da Johannes var i ferd med å fullføre sitt løp, sa han: "Hvem mener dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, det kommer en etter meg; jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen på føttene hans."
Da Johannes var i ferd med å fullføre sitt løp, sa han: "Hvem mener dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, det kommer en etter meg; jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen på føttene hans."
Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: Hvem mener dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, det kommer en etter meg; jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen på føttene hans.
Da Johannes var i ferd med å fullføre sitt løp, sa han: «Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, det kommer en etter meg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen på føttene hans.»
Og da Johannes nærmet seg slutten av sitt løp, sa han: Hvem tror dere at jeg er? Jeg er det ikke. Men se, etter meg kommer en som jeg ikke er verdig til å løse sandalene av.
Og mens Johannes fullførte sitt løp, sa han: «Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, en annen kommer etter meg, hvis sandalremmer jeg ikke er verdig til å løse.»
Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: "Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, han kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løsne sandalremmen på føttene hans."
Og da Johannes fullførte sitt løp, sa han: Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, det kommer en etter meg, hvis sandalstropper jeg ikke er verdig til å løsne.
«Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: 'Hvem tror dere jeg er? Jeg er ikke han. Men se, en kommer etter meg; ham er jeg ikke engang verdig til å løsne sandalremmen for.'»
Men da Johannes fullførte sitt løp, sa han: Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, etter meg kommer en hvis sko jeg ikke er verdig å løse.
Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: 'Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke den dere venter på. Men se, en kommer etter meg, og jeg er ikke engang verdig til å løse sandalremmene hans.'
Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, etter meg kommer en hvis sandalremmer jeg ikke er verdig til å løse.
Da Johannes fullførte sin oppgave, sa han: «Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, én kommer etter meg, hvis sandaler jeg ikke engang er verdig å løsne.»
Og da Johannes fullførte sitt kall, sa han: «Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke ham. Men se, det kommer en etter meg, og jeg er ikke en gang verdig til å løse sandalene på hans føtter.»
Og da Johannes fullførte sitt kall, sa han: «Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke ham. Men se, det kommer en etter meg, og jeg er ikke en gang verdig til å løse sandalene på hans føtter.»
Da Johannes nærmet seg slutten av sitt løp, sa han: 'Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, etter meg kommer en som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.'
As John was finishing his course, he said, 'Who do you think I am? I am not He. But behold, One is coming after me whose sandals I am not worthy to untie.'
Da Johannes fullførte sitt livsløp, sa han: `Jeg er ikke den dere tror jeg er. Men se, han kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.`
Men der Johannes havde fuldkommet Løbet, sagde han: Hvem formode I mig at være? Jeg er ikke den; men see, den kommer efter mig, hvis Fødders Sko jeg ikke er værdig at løse.
And as John fulfilled his course, he said, Whom think ye that I am? I am not he. But, behold, there cometh one after me, whose shoes of his feet I am not worthy to loose.
Og da Johannes fullførte sitt oppdrag, sa han: ‘Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men, se, det kommer en etter meg, hvis skoreimer jeg ikke er verdig til å løse.’
And as John fulfilled his course, he said, Whom do you think that I am? I am not he. But behold, there comes one after me, whose shoes of his feet I am not worthy to untie.
Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: 'Hva tror dere at jeg er? Jeg er ikke ham. Men se, det kommer en etter meg hvis sandalremmer jeg ikke er verdig til å løse.'
Mens Johannes fullførte sitt verk, sa han: 'Hvem tror dere jeg er? Jeg er ikke han, men se, han kommer etter meg, han hvis sandal jeg ikke er verdig å løse.'
Da Johannes fullførte sitt verk, sa han: Hva tror dere at jeg er? Jeg er ikke han, men se, det kommer en etter meg hvis sandal jeg ikke er verdig å knyte opp.
Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: ‘Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, etter meg kommer en som jeg ikke er verdig til å ta sandalene av føttene.’
And when Iohn had fulfylled his course he sayde: whome ye thinke that I am the same am I not. But beholde ther cometh one after me whose shewes of his fete I am not worthy to lowse.
But whan Ihon had fulfylled his course, he sayde: I am not he, that ye take me for. But beholde, there commeth one after me, whose shues of his fete I am not worthy to lowse.
And when Iohn had fulfilled his course, he saide, Whom ye thinke that I am, I am not he: but beholde, there commeth one after me, whose shooe of his feete I am not worthy to loose.
And when Iohn had fulfylled his course, he sayde: Whom ye thynke that I am, the same am I not. But behold, there commeth one after me, whose shoes of his feete I am not worthy to loose.
And as John fulfilled his course, he said, Whom think ye that I am? I am not [he]. But, behold, there cometh one after me, whose shoes of [his] feet I am not worthy to loose.
As John was fulfilling his course, he said, 'What do you suppose that I am? I am not he. But behold, one comes after me the sandals of whose feet I am not worthy to untie.'
and as John was fulfilling the course, he said, Whom me do ye suppose to be? I am not `he', but, lo, he doth come after me, of whom I am not worthy to loose the sandal of `his' feet.
And as John was fulfilling his course, he said, What suppose ye that I am? I am not `he'. But behold, there cometh one after me the shoes of whose feet I am not worthy to unloose.
And as John was fulfilling his course, he said, What suppose ye that I am? I am not [he] . But behold, there cometh one after me the shoes of whose feet I am not worthy to unloose.
And when John was completing his work, he said, What do I seem to you to be? I am not he; but one is coming after me, whose shoes I am not good enough to undo.
As John was fulfilling his course, he said, 'What do you suppose that I am? I am not he. But behold, one comes after me the sandals of whose feet I am not worthy to untie.'
But while John was completing his mission, he said repeatedly,‘What do you think I am? I am not he. But look, one is coming after me. I am not worthy to untie the sandals on his feet!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25De spurte ham og sa: Hvorfor døper du da, hvis du ikke er Kristus eller Elia eller profeten?
26Johannes svarte dem: Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står det en dere ikke kjenner,
27han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse remmen på sandalene hans.
28Dette hendte i Betabara, på den andre siden av Jordan, der Johannes døpte.
6Johannes var kledd i kamelhår og hadde et belte av skinn om livet; han spiste gresshopper og vill honning.
7Han forkynte: Etter meg kommer det en som er sterkere enn jeg; jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse reimen på sandalene hans.
8Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.
24Før han trådte fram, forkynte Johannes en dåp til omvendelse for hele Israels folk.
15Mens folket var i forventning, og alle undret seg i sitt hjerte om Johannes kanskje var Messias eller ikke,
16svarte Johannes dem alle og sa: Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg; jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.
30Dette er ham jeg sa om: Etter meg kommer en mann som er større enn meg, for han var før meg.
31Jeg kjente ham ikke, men for at han skulle bli åpenbart for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann.
28Dere er selv vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham.
29Han som har bruden, er brudgommen; men brudgommens venn, som står og hører på ham, gleder seg stort over brudgommens stemme. Denne min glede er derfor blitt fullkommen.
30Han må vokse, jeg må avta.
11Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg; jeg er ikke verdig til å bære sandalene hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.
15Johannes vitnet om ham og ropte: Dette var ham jeg sa om: Han som kommer etter meg, er større enn meg, for han var før meg.
19Dette er Johannes’ vitnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du?
20Han bekjente og nektet ikke, men bekjente: Jeg er ikke Kristus.
21De spurte ham: Hva da? Er du Elia? Han sa: Det er jeg ikke. Er du profeten? Han svarte: Nei.
22Da sa de til ham: Hvem er du? Vi må gi svar til dem som sendte oss. Hva sier du om deg selv?
23Han sa: Jeg er en røst som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei rett, slik profeten Jesaja sa.
27Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal berede din vei foran deg.
28For jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ikke oppstått noen større profet enn Johannes døperen. Men den minste i Guds rike er større enn han.
10For han er den det står skrevet om: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal bane veien for deg.
11Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ikke stått fram noen større enn Døperen Johannes; likevel er den minste i himmelriket større enn han.
33Jeg kjente ham ikke, men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Den du ser Ånden stige ned og bli over, han er den som døper med Den Hellige Ånd.
34Jeg har sett det, og jeg har vitnet at dette er Guds Sønn.
35Dagen etter sto Johannes der igjen, sammen med to av disiplene sine.
2Da Johannes i fengselet fikk høre om Kristi gjerninger, sendte han to av disiplene sine
3og sa til ham: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
3For det er om ham profeten Jesaja har talt: En røst roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette.
26De kom til Johannes og sa til ham: Rabbi, han som var med deg på den andre siden av Jordan, han som du vitnet om – se, han døper, og alle kommer til ham.
18Johannes' disipler fortalte ham om alt dette.
19Da kalte Johannes til seg to av disiplene sine og sendte dem til Jesus for å spørre: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
20Da mennene kom til ham, sa de: Johannes døperen har sendt oss til deg og sagt: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
2Som det står skrevet hos profetene: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.
3En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette.
26Brødre, sønner av Abrahams slekt, og dere blant dere som frykter Gud: Til dere er ordet om denne frelsen sendt.
50Men jeg har en dåp å bli døpt med, og hvor det tynger meg inntil den er fullført!
19Nå sier jeg det til dere før det skjer, for at når det skjer, skal dere tro at jeg er han.
5Deretter helte han vann i et vaskefat og begynte å vaske disiplenes føtter og tørke dem med håndkleet som han hadde bundet om seg.
13Da kom Jesus fra Galilea til Jordan, til Johannes, for å bli døpt av ham.
14Men Johannes ville hindre ham og sa: Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg?
24Da Johannes' sendebud var gått, begynte han å tale til folket om Johannes: Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? Et siv som svaier for vinden?
4slik det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord: En røst roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette.
6Det sto fram en mann, sendt fra Gud; hans navn var Johannes.
4Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsesdåp og sa til folket at de skulle tro på ham som kom etter ham, det vil si på Jesus Kristus.
13Da forstod disiplene at han talte til dem om Johannes Døperen.
8Han var ikke Lyset, men han var sendt for å vitne om Lyset.