Esekiel 24:16
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg øyesten din med et slag; men du skal verken sørge eller gråte, og tårene skal ikke renne.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg øyesten din med et slag; men du skal verken sørge eller gråte, og tårene skal ikke renne.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg med et slag det som er øyenstenen din. Du skal ikke sørge og ikke gråte, og ingen tårer skal renne.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg din øyensten med et slag. Du skal ikke sørge, ikke gråte, og tårer skal ikke renne.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det dine øyne har lyst til, med et slag. Men du skal ikke sørge og ikke gråte, og dine tårer skal ikke renne.
Menneskesønn, se, jeg vil ta din kjære fra deg ved en uventet hendelse, men du skal ikke sørge eller gråte; dine tårer skal ikke renne.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det som er dine øynes lyst med et slag; men du skal verken sørge eller gråte, heller ikke skal dine tårer renne.
Menneskesønn, se, jeg tar bort fra deg noe du holder kjært med et blikk; men du skal hverken sørge eller gråte, aldri skal tårene dine renne.
Menneskesønn! Se, jeg vil ta fra deg din øynes lyst med en plage; men du skal ikke klage eller gråte, og ikke la tårene renne.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det som er ditt hjernes øyenlyst med en plagsom død. Du skal ikke sørge, ikke gråte eller felle noen tårer.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det du elsker med et slag; men du skal verken sørge eller gråte, og ikke la tårer renne.
Menneskesønn, se: Jeg vil fjerne det du begjærer med et enkelt slag; likevel skal du verken sørge eller gråte, og dine tårer skal ikke renne.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det du elsker med et slag; men du skal verken sørge eller gråte, og ikke la tårer renne.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det som er dyrebart for dine øyne med et eneste slag. Du skal ikke sørge, ikke gråte og ikke la dine tårer renne.
Son of man, behold, I am about to take from you the delight of your eyes with a single blow. But you shall not mourn or weep, and your tears shall not flow.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det som er kjært for dine øyne med et slag. Men du skal ikke sørge eller gråte eller la dine tårer renne.
Du Menneskesøn! see, jeg vil tage fra dig dine Øines Lyst ved en Plage; men du skal ikke hyle og ei græde, og din Graad skal ei komme (frem).
Son of man, behold, I take away from thee the desire of thine eyes with a stroke: yet neither shalt thou mourn nor weep, neither shall thy tears run down.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg øynenes lyst med et slag: men du skal verken sørge eller gråte, og dine tårer skal ikke renne ned.
Son of man, behold, I take away from you the desire of your eyes with a stroke: yet you shall neither mourn nor weep, nor shall your tears run down.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg ditt hjertes lyst med et slag: likevel skal du verken sørge eller gråte, heller ikke skal dine tårer renne.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det dine øyne lengter etter med ett slag, men du skal ikke sørge, gråte eller felle tårer.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg dine øynes lyst med ett slag: likevel skal du verken sørge eller gråte, heller ikke skal dine tårer renne.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det dine øyne begjærer ved sykdom: men la det ikke være sorg eller gråt eller tårer fra dine øyne.
Thou sonne off man, beholde, I will take awaye the pleasure off thine eyes wt a plage: yet shalt thou nether mourne ner wepe, ner water thy chekes therfore:
Sonne of man beholde, I take away from thee the pleasure of thine eyes with a plague: yet shalt thou neither mourne nor weepe, neither shal thy teares runne downe.
Thou sonne of man, behold I wil take away from thee the pleasure of thyne eyes with a plague, yet shalt thou neither mourne nor weepe, neither shal thy teares run downe.
Son of man, behold, I take away from thee the desire of thine eyes with a stroke: yet neither shalt thou mourn nor weep, neither shall thy tears run down.
Son of man, behold, I take away from you the desire of your eyes with a stroke: yet you shall neither mourn nor weep, neither shall your tears run down.
`Son of man, lo, I am taking from thee the desire of thine eyes by a stroke, and thou dost not mourn, nor weep, nor let thy tear come.
Son of man, behold, I take away from thee the desire of thine eyes with a stroke: yet thou shalt neither mourn nor weep, neither shall thy tears run down.
Son of man, behold, I take away from thee the desire of thine eyes with a stroke: yet thou shalt neither mourn nor weep, neither shall thy tears run down.
Son of man, see, I am taking away the desire of your eyes by disease: but let there be no sorrow or weeping or drops running from your eyes.
Son of man, behold, I will take away from you the desire of your eyes with a stroke: yet you shall neither mourn nor weep, neither shall your tears run down.
“Son of man, realize that I am about to take the delight of your eyes away from you with a jolt, but you must not mourn or weep or shed tears.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige min helligdom – stoltheten i deres styrke, øyesten for deres øyne og det dere har omsorg for. Og deres sønner og døtre som dere har latt være igjen, skal falle for sverdet.
22Dere skal gjøre slik jeg har gjort: Dere skal ikke dekke barten, og dere skal ikke spise sørgebrødet som folk bringer.
23Hodeplaggene skal være på hodene deres og skoene på føttene. Dere skal ikke sørge eller gråte, men dere skal tæres bort på grunn av deres misgjerninger og klage til hverandre.
24Slik skal Esekiel være et tegn for dere. Alt det han har gjort, skal dere gjøre. Når dette skjer, skal dere kjenne at jeg er Herren Gud.
25Og du, menneskesønn: Den dagen jeg tar fra dem deres styrke, gleden over deres herlighet, øyesten for deres øyne og det de fester sitt hjerte ved – deres sønner og døtre –
26da skal den som slipper unna den dagen, komme til deg og la deg høre det med dine egne ører.
17Hold igjen gråten, hold ingen sørgehøytid for de døde. Bind hodeplagget om hodet, ta skoene på føttene, dekk ikke barten, og spis ikke sørgebrødet som folk bringer.
6Sukk derfor, du menneskesønn, med brist i lendene; og sukk med bitterhet for øynene deres.
7Og når de sier til deg: Hvorfor sukker du? skal du svare: For budskapet—fordi det kommer. Da skal hvert hjerte smelte, alle hender bli slappe, enhver ånd bli motløs, og alle knær bli som vann. Se, det kommer, og det skal skje, sier Gud Herren.
8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
15Også Herrens ord kom til meg og sa:
31Oksen din skal bli slaktet for øynene dine, men du skal ikke få spise av den. Eselet ditt skal bli røvet bort rett for øynene dine og ikke bli gitt tilbake til deg. Sauene dine skal bli gitt til fiendene dine, og ingen skal redde dem.
32Sønnene og døtrene dine skal bli gitt til et annet folk; øynene dine skal se etter dem og tæres bort av lengsel etter dem hele dagen, men du har ingen makt i din hånd.
17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
5For så sier HERREN: Gå ikke inn i sørgehuset, gå ikke for å klage eller vise medfølelse med dem. For jeg har tatt min fred bort fra dette folket, sier HERREN, ja min miskunn og barmhjertighet.
6Både stor og liten skal dø i dette landet; de skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge over dem, ikke skjære seg eller rake hodet for dem.
7Ingen skal bryte brød for dem i sorg for å trøste dem over den døde, og ingen skal gi dem trøstens beger å drikke for far eller mor.
25Men du, menneskesønn, se, de skal legge bånd på deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.
34Du skal bli fra vettet av det synet øynene dine må se.
10Jeg skal forvandle deres fester til sorg og alle deres sanger til klagesang. Jeg lar sekkestrie komme om alle hofter og skallethet over hvert hode. Jeg gjør det som sorgen over en eneste sønn, og slutten på det blir som en bitter dag.
11Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
26De skal også kle av deg klærne og ta dine vakre smykker.
9Øyet som så ham, skal ikke se ham mer; hans sted skal ikke lenger skue ham.
23Og Herrens ord kom til meg, og lød:
24Menneskesønn, si til landet: Du er det landet som ikke er renset og ikke fikk regn på vredens dag.
2Menneskesønn, du bor midt iblant en gjenstridig slekt; de har øyne å se med, men ser ikke; de har ører å høre med, men hører ikke, for de er en gjenstridig slekt.
3Derfor, du menneskesønn, gjør i stand flyttegods for deg, og flytt bort om dagen mens de ser på; du skal flytte fra ditt sted til et annet sted for øynene på dem. Kanskje vil de legge merke til det, selv om de er en gjenstridig slekt.
14Du skal spise, men ikke bli mett; tomhet skal være i ditt indre. Du skal prøve å redde, men ikke berge, og det du berger, vil jeg gi over til sverdet.
33Og den av dine som jeg ikke utrydder fra mitt alter, skal bli til å tære på dine øyne og til å bedrøve ditt hjerte. Og alle som vokser opp i ditt hus, skal dø i sin beste alder.
10Gråt ikke over den døde, sørg ikke over ham; men gråt bittert over den som drar bort, for han skal ikke vende tilbake mer og ikke se sitt hjemland igjen.
12Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å rake hodet og til å spenne sekkestrie om seg.
18La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann.
16Herrens ord kom til meg, og det lød:
16Så sa han til meg: Menneskesønn, se, jeg vil bryte brødets stav i Jerusalem. De skal spise brød etter vekt og med bekymring, og de skal drikke vann etter mål og med bestyrtelse,
17så de mangler brød og vann, ser forferdet på hverandre og tæres bort på grunn av sin skyld.
12Klag og hyl, menneskesønn! For det skal komme over mitt folk, over alle Israels fyrster. Skrekk for sverdet skal ramme mitt folk. Derfor, slå deg på låret.
19Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør slik?
19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?
16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.
4Og mannen sa til meg: Menneskesønn, se med øynene dine, hør med ørene dine, og legg hjertet til alt jeg vil vise deg; for det er for å vise deg dette at du er brakt hit. Fortell alt du ser til Israels hus.
8Se, jeg vil legge bånd på deg, og du skal ikke vende deg fra den ene siden til den andre før du har fullført dine beleiringsdager.
17Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i det skjulte over deres stolthet; mitt øye skal gråte bittert og renne med tårer, fordi Herrens hjord blir ført bort i fangenskap.
16Så sier Herren: Hold din røst fra gråt og dine øyne fra tårer, for ditt arbeid skal få sin lønn, sier Herren; de skal vende tilbake fra fiendens land.
1Og Herrens ord kom til meg, og lød:
2Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem, la dine ord falle mot helligdommene, og profeter mot Israels land.
23derfor skal dere ikke lenger se tomme syner og ikke lenger drive spådom. For jeg vil fri mitt folk ut av deres hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
18Menneskesønn, klag over Egypts mengde, og styrt dem ned, både henne og de berømte folkenes døtre, til jordens nederste deler, sammen med dem som går ned i graven.
2Og du, menneskesønn, stem opp en klagesang over Tyrus.
13Så sier Herren Gud: Fordi de sier om dere: Du land som fortærer mennesker og berøver dine folkeslag,