1 Mosebok 24:50

Norsk KJV Aug 2025

Da svarte Laban og Betuel: Dette kommer fra Herren; vi kan ikke si deg noe, verken ondt eller godt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 31:24 : 24 Men Gud kom til Laban araméeren i en drøm om natten og sa til ham: «Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.»
  • 1 Mos 31:29 : 29 «Jeg kunne ha gjort dere ondt. Men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.
  • Sal 118:23 : 23 Dette er Herrens verk; det er underfullt i våre øyne.
  • 2 Sam 13:22 : 22 Men Absalom talte verken godt eller ondt til sin bror Amnon; for Absalom hatet Amnon, fordi han hadde tvunget hans søster Tamar.
  • Mark 12:11 : 11 Dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne?
  • Apg 11:17 : 17 Når Gud altså ga dem den samme gaven som han ga oss som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne stå Gud imot?
  • Matt 21:42 : 42 Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesteinen. Dette er Herrens eget verk, underfullt i våre øyne.
  • 1 Mos 24:15 : 15 Før han var ferdig med å tale, se, da kom Rebekka ut, hun var født av Betuel, sønn av Milka, som var Nakors hustru, Abrahams bror, med krukken på skulderen.
  • 1 Mos 24:28 : 28 Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om dette.
  • 1 Mos 24:53 : 53 Tjeneren tok fram smykker av sølv og smykker av gull og klær og gav dem til Rebekka. Han gav også kostbare gaver til hennes bror og hennes mor.
  • 1 Mos 24:55 : 55 Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, i det minste ti; deretter kan hun dra.
  • 1 Mos 24:60 : 60 De velsignet Rebekka og sa til henne: Du, vår søster, bli mor til tusener av titusener, og la din ætt ta porten til dem som hater dem i eie.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og dra av sted, og la henne bli hustru til din herres sønn, slik Herren har sagt.

    52Da Abrahams tjener hørte deres ord, tilbad han Herren og bøyde seg til jorden.

  • 78%

    48Jeg bøyde hodet og tilbad Herren og velsignet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette veien til å hente min herres brors datter til hans sønn.

    49Og nå, hvis dere vil vise godhet og troskap mot min herre, så si meg det. Hvis ikke, så si det også, så jeg kan vende meg til høyre eller venstre.

  • 75%

    56Han sa til dem: Hold meg ikke tilbake, siden Herren har latt min vei lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.

    57De sa: Vi vil kalle på den unge kvinnen og spørre henne selv.

    58De kalte på Rebekka og sa til henne: Vil du dra med denne mannen? Hun sa: Jeg vil dra.

  • 73%

    27Laban sa til ham: Jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, bli! For jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.

    28Og han sa: Bestem selv hva du vil ha i lønn, så skal jeg gi deg det.

  • 24Men Gud kom til Laban araméeren i en drøm om natten og sa til ham: «Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.»

  • 72%

    23og sa: Hvem er du datter av? Fortell meg, jeg ber deg. Er det plass i din fars hus for oss til å overnatte?

    24Hun sa til ham: Jeg er datter av Betuel, sønn av Milka, som hun fødte for Nakor.

    25Hun sa også til ham: Vi har både halm og fôr nok, og plass å overnatte.

  • 5Han spurte: Kjenner dere Laban, Nahors sønn? De svarte: Ja, vi kjenner ham.

  • 34Laban sa: Ja, la det bli som du sier.

  • 14Da svarte Rakel og Lea ham: «Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?

  • 71%

    37Min herre lot meg sverge og sa: Du skal ikke ta en hustru til min sønn av døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.

    38Men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en hustru til min sønn.

    39Da sa jeg til min herre: Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.

    40Han sa til meg: Herren, som jeg vandrer for, vil sende sin engel med deg og la din vei lykkes, og du skal hente en hustru til min sønn av min slekt og av min fars hus.

    41Da skal du være løst fra eden min når du kommer til min slekt. Og hvis de ikke vil gi deg en, skal du være løst fra eden min.

    42I dag kom jeg til kilden og sa: Herre, min herre Abrahams Gud, la nå min vei lykkes, den jeg går.

  • 71%

    28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss slutte en pakt med deg,

    29om at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik som vi ikke har rørt deg, men bare har gjort deg godt og sendt deg bort i fred. Nå er du Herrens velsignede.

  • 71%

    27Og han sa: Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin troskap fra min herre. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.

    28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om dette.

    29Rebekka hadde en bror som het Laban. Laban løp ut til mannen ved kilden.

    30Da han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og da han hørte sin søster Rebekkas ord: Slik talte mannen til meg—da gikk han ut til mannen, og se, han stod ved kamelene ved kilden.

    31Han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du utenfor? Jeg har gjort huset i stand og også plass til kamelene.

  • 29«Jeg kunne ha gjort dere ondt. Men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.

  • 70%

    42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.

    43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?

    44Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»

  • 2Bryt opp, dra til Paddan-Aram, til huset til Betuel, din mors far, og ta deg der en kone blant døtrene til Laban, din mors bror.

  • 16For all den rikdom Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»

  • 19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.

  • 70%

    14La det da skje at den unge kvinnen som jeg sier til: Senk krukken din, jeg ber deg, så jeg kan få drikke—og hun sier: Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke—la henne være den du har utsett for din tjener Isak. Ved dette skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.

    15Før han var ferdig med å tale, se, da kom Rebekka ut, hun var født av Betuel, sønn av Milka, som var Nakors hustru, Abrahams bror, med krukken på skulderen.

  • 70%

    44og hun sier til meg: Drikk du, og jeg vil også øse opp til kamelene dine—da skal hun være den kvinnen Herren har utsett for min herres sønn.

    45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste opp. Jeg sa til henne: La meg få drikke, jeg ber deg.

  • 12Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud, jeg ber deg: La det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.

  • 26Laban sa: Slik gjør vi ikke her i landet: Vi gir ikke den yngste før den eldste.

  • 1Da svarte Job Herren og sa:

  • 7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!

  • 4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: Herren være med dere! De svarte ham: Herren velsigne deg!

  • 7Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra landet min slekt, som talte til meg og sverget for meg og sa: Til din ætt vil jeg gi dette landet—han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en hustru til min sønn derfra.