Hebreerbrevet 3:6
Men Kristus er tro som Sønn over Guds hus; og vi er hans hus, så sant vi holder fast frimodigheten og den gleden vi har i håpet urokkelig helt til enden.
Men Kristus er tro som Sønn over Guds hus; og vi er hans hus, så sant vi holder fast frimodigheten og den gleden vi har i håpet urokkelig helt til enden.
men Kristus er som sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi holder fast ved frimodigheten og den stolthet vi har i håpet, helt til enden.
Men Kristus er tro som sønn over hans hus. Og vi er hans hus, så sant vi helt til slutt holder urokkelig fast ved frimodigheten og ved vår stolthet over håpet.
Men Kristus er tro som Sønn over hans eget hus. Og hans hus er vi, dersom vi holder fast ved frimodigheten og det håp vi roser oss av, fast inntil enden.
Men Kristus er som en sønn over sitt eget hus; hvis hus vi er, dersom vi holder fast på tilliten og vår glede i håpet, fast til enden.
Men Kristus er som en Sønn over sitt hus, og vi er hans hus, hvis vi holder fast på vårt mot og den stolthet vi har i håpet, helt til slutten.
Men Kristus, som sønn over sitt eget hus; vi er hans hus, dersom vi holder fast på tilliten og gleden i håpet, fast til enden.
Men Kristus er trofast som Sønnen, satt over Guds hus. Og vi er hans hus, så lenge vi holder fast på vår frimodighet og det håpet som er vår stolthet.
Men Kristus som sønn over sitt eget hus; hvis hus er vi, hvis vi holder fast ved tilliten og gleden av håpet fast til enden.
men Kristus er tro som Sønn over sitt hus. Vi er hans hus, dersom vi holder frimodigheten og håpets stolthet fast til enden.
Men Kristus som en sønn over sitt eget hus; vi er hans hus, hvis vi holder fast på frimodigheten og gleden i håpet til enden.
men Kristus er som en sønn over sitt eget hus. Hvem vi da er, hvis vi holder fast ved vår dristighet og den gleden som er et løfte om håp helt til slutten?
Men Kristus er trofast som Sønn over sitt eget hus. Hans hus er vi, dersom vi holder fast på frimodigheten og den gledelige forventningen, urokkelig helt til enden.
Men Kristus er trofast som Sønn over sitt eget hus. Hans hus er vi, dersom vi holder fast på frimodigheten og den gledelige forventningen, urokkelig helt til enden.
men Kristus er som en sønn over hans hus; og vi er hans hus, hvis vi bare holder fast på vår frimodighet og håpets stolthet inntil enden.
But Christ is faithful as the Son over God's house. And we are his house, if indeed we hold firmly to our confidence and the hope in which we boast.
Men Kristus er trofast som Sønn over Guds hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast ved vår tillit og det håpet vi roser oss av, helt til enden.
men Christus (er tro) som Søn over hans Huus; og hans Huus ere vi, saafremt vi indtil Enden holde fast ved Frimodigheden og det Haab, som er vor Ros.
But Christ as a son over his own house; whose house are we, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm unto the end.
Men Kristus, som en sønn over sitt eget hus; hvilket hus vi er, hvis vi holder fast ved tilliten og gleden i håpet like til enden.
But Christ as a Son over His own house; whose house we are, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm until the end.
men Kristus er tro som en Sønn over sitt hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast på vår frimodighet og vår håps stolthet fast til enden.
men Kristus er trofast som Sønnen over Guds hus. Og vi er Hans hus, dersom vi holder fast ved frimodigheten og håpens glede til enden.
Men Kristus som sønn, over hans hus; vi er hans hus, hvis vi holder fast på vår frimodighet og stolthet til vårt håp til enden.
men Kristus som sønn, over sitt hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast ved vår håpefulle gjensvar til enden.
But Christ as a sonne hath rule over the housse whose housse are we so that we hold fast the confydence and the reioysynge of that hope vnto the ende.
But Christ as a sonne hath rule ouer his house, whose house are we, yf we holde fast the confidence and reioysinge of that hope vnto the ende.
But Christ is as the Sonne, ouer his owne house, whose house we are, if we holde fast that confidence and that reioycing of that hope vnto the ende.
But Christe as a sonne hath rule ouer his owne house, whose house are we, yf we holde fast the confidence and the reioycyng of that hope vnto the ende.
But Christ as a son over his own house; whose house are we, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm unto the end.
but Christ is faithful as a Son over his house; whose house we are, if we hold fast our confidence and the glorying of our hope firm to the end.
and Christ, as a Son over his house, whose house are we, if the boldness and the rejoicing of the hope unto the end we hold fast.
but Christ as a son, over his house; whose house are we, if we hold fast our boldness and the glorying of our hope firm unto the end.
but Christ as a son, over his house; whose house are we, if we hold fast our boldness and the glorying of our hope firm unto the end.
But Christ as a son, over his house; whose house are we, if we keep our hearts fixed in the glad and certain hope till the end.
but Christ is faithful as a Son over his house; whose house we are, if we hold fast our confidence and the glorying of our hope firm to the end.
But Christ is faithful as a son over God’s house. We are of his house, if in fact we hold firmly to our confidence and the hope we take pride in.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14For vi har fått del i Kristus, så sant vi holder fast den første frimodigheten helt til enden,
15når det sies: I dag, om dere hører hans røst, gjør ikke hjertene harde, som under opprøret.
1Derfor, hellige brødre, dere som har fått del i det himmelske kall, gi akt på apostelen og ypperstepresten for vår bekjennelse, Kristus Jesus.
2Han var trofast mot ham som innsatte ham, slik også Moses var trofast i hele hans hus.
3For han er blitt funnet verdig større herlighet enn Moses, i den grad den som har bygd huset, har større ære enn huset.
4For hvert hus blir bygd av noen, men han som har bygd alt, er Gud.
5Og Moses var i sannhet trofast i hele hans hus som tjener, til vitnesbyrd om det som skulle sies senere.
7Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,
17Derfor, da Gud enda tydeligere ville vise for løftets arvinger at hans råd er uforanderlig, stadfestet han det med en ed,
18for at vi ved to uforanderlige ting, som gjør det umulig at Gud lyver, skulle ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt for å gripe håpet som er satt foran oss.
19Dette håpet har vi som et anker for sjelen, trygt og fast, og det går inn bak forhenget,
20dit forløperen for oss gikk inn, Jesus, som er blitt øversteprest til evig tid etter Melkisedeks orden.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vår tro uten å vakle, for han er trofast som har gitt løftet.
11Vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iveren, så dere helt til enden har full visshet i håpet,
12slik at dere ikke blir sløve, men etterfølgere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.
21og siden vi har en yppersteprest over Guds hus,
12i ham har vi frimodighet og adgang med tillit ved troen på ham.
1For vi vet at om vårt jordiske hus, dette teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene.
2For i dette sukker vi og lengter inderlig etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen.
14Siden vi da har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved bekjennelsen.
4Og en slik tillit har vi til Gud ved Kristus.
12Derfor, siden vi har et slikt håp, taler vi med stor frimodighet.
9Men, kjære, selv om vi taler slik, er vi overbevist om bedre ting når det gjelder dere, ting som følger med frelsen.
9For vi er Guds medarbeidere; dere er Guds åkerland, Guds bygning.
6Derfor kan vi frimodig si: Herren er min hjelper; jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre mot meg?
19Brødre, vi har altså frimodighet til å gå inn i det aller helligste ved Jesu blod,
15Men om jeg skulle drøye, skal du vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.
10Derfor, mens vi har anledning, la oss gjøre godt mot alle, særlig mot dem som er troens husfolk.
7Derfor er du ikke lenger en tjener, men en sønn; og er du sønn, er du også Guds arving ved Kristus.
2Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbares, skal vi bli like ham, for vi skal se ham som han er.
2har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som han har innsatt som arving til alt, ved hvem han også skapte verden.
1Dette er hovedsaken i det vi sier: Vi har en slik øversteprest som sitter ved høyre side av Majestetens trone i himlene,
2en prestetjener i helligdommen og i det sanne tabernaklet, som Herren har reist og ikke et menneske.
7for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde, skulle bli arvinger i håpet om det evige liv.
2Ved ham har vi også ved tro adgang til denne nåden som vi står i, og vi gleder oss over håpet om Guds herlighet.
25Men etter at troen er kommet, er vi ikke lenger under en oppdrager.
26For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus.
3For vi som har trodd, går inn til hvilen, slik han har sagt: 'Så sannelig, i min vrede sverget jeg: De skal ikke komme inn til min hvile'—enda hans gjerninger var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt.
12For at vi skulle være til pris for hans herlighet, vi som først satte vårt håp til Kristus.
24For i håpet er vi frelst. Men et håp som sees, er ikke lenger håp; hvordan kan noen håpe på det han ser?
5Også dere, som levende steiner, blir bygget opp til et åndelig hus, et hellig presteskap, for å bære fram åndelige offer som er Gud til behag ved Jesus Kristus.
35Kast derfor ikke bort frimodigheten, den har stor lønn.
3Hvordan skal vi da slippe unna dersom vi forsømmer en så stor frelse, som først ble forkynt av Herren og ble bekreftet for oss av dem som hørte ham,
8For nå lever vi, dersom dere står fast i Herren.
5for dersom en mann ikke vet å lede sitt eget hus, hvordan skal han da ta seg av Guds menighet?
16La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.
11Men Kristus kom som øversteprest for de goder som nå er kommet, ved et større og mer fullkomment tabernakel, som ikke er gjort med hender, det vil si, som ikke hører denne skapte verden til,
29Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
1Derfor, siden også vi er omgitt av en så stor sky av vitner, la oss legge bort enhver byrde og synden som så lett heftes ved oss, og la oss løpe med utholdenhet løpet som ligger foran oss.
3Og dette skal vi gjøre, om Gud tillater det.