Hosea 12:4

Norsk KJV Aug 2025

Ja, han kjempet med engelen og vant; han gråt og bønnfalt ham. I Betel fant han ham, og der talte han med oss.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 35:15 : 15 Og Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.
  • 1 Mos 48:15 : 15 Han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret for, Gud som har forsørget meg hele mitt liv til denne dag,
  • 2 Mos 3:2-5 : 2 Da viste Herrens engel seg for ham i en ildflamme som slo opp fra en busk. Han så, og se: Busken sto i brann, men den ble ikke fortært. 3 Da sa Moses: Nå vil jeg gå bort og se dette store synet, hvorfor busken ikke brenner opp. 4 Da HERREN så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut fra busken og sa: Moses, Moses! Han svarte: Her er jeg. 5 Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.
  • Sal 66:6 : 6 Han gjorde havet til tørt land; de gikk gjennom strømmen til fots. Der gledet vi oss i ham.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres trengsel var han i trengsel, og engelen for hans åsyn frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet gjenløste han dem; han løftet dem opp og bar dem alle de gamle dager.
  • Mal 3:1 : 1 Se, jeg sender min budbærer, og han skal rydde vei for meg. Og Herren, som dere søker, skal plutselig komme til sitt tempel, ja, paktens budbærer, han som dere har behag i. Se, han kommer, sier Herren over hærskarene.
  • Apg 7:30-35 : 30 Da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i ørkenen ved fjellet Sinai, i en flamme av ild i en tornebusk. 31 Da Moses så det, undret han seg over synet. Og da han gikk nærmere for å se, kom Herrens røst til ham: 32 Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skalv Moses og våget ikke å se. 33 Da sa Herren til ham: Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn. 34 Jeg har sannelig sett nøden til mitt folk i Egypt, og jeg har hørt deres sukk, og jeg er steget ned for å fri dem ut. Og nå: Kom! Jeg vil sende deg til Egypt. 35 Denne Moses, som de avviste med ordene: Hvem har satt deg til leder og dommer? ham sendte Gud som leder og befrier ved engelens hånd, han som viste seg for ham i busken.
  • 1 Tess 4:17 : 17 Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og slik skal vi alltid være hos Herren.
  • Hebr 5:7 : 7 Han som i sine jordiske dager bar fram bønner og inderlige bønnfallinger med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble bønnhørt for sin gudsfrykt;
  • Hebr 6:13-18 : 13 For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større, 14 og sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikelig og gjøre deg tallrik. 15 Og slik fikk han løftet oppfylt, etter at han tålmodig hadde holdt ut. 16 For mennesker sverger jo ved en som er større, og eden som stadfestelse er for dem en slutt på all strid. 17 Derfor, da Gud enda tydeligere ville vise for løftets arvinger at hans råd er uforanderlig, stadfestet han det med en ed, 18 for at vi ved to uforanderlige ting, som gjør det umulig at Gud lyver, skulle ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt for å gripe håpet som er satt foran oss.
  • 1 Mos 28:11-19 : 11 Han kom til et sted og ble der over natten, for solen var gått ned. Han tok en av steinene på stedet, la den under hodet som pute og la seg til å sove der. 12 Han drømte, og se: En stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se: Guds engler steg opp og ned på den. 13 Og se: Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud, og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt. 14 Din ætt skal bli som jordens støv, og du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør. I deg og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes. 15 Og se: Jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om. 16 Da Jakob våknet av søvnen, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke. 17 Han ble grepet av frykt og sa: Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette er ikke annet enn Guds hus, og dette er himmelens port. 18 Tidlig neste morgen sto Jakob opp, tok steinen han hadde lagt under hodet, satte den opp som en støtte og helte olje over den. 19 Han kalte stedet Betel, men byen het tidligere Lus.
  • 1 Mos 32:9-9 : 9 Og Jakob sa: Å Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, du, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til slekten din, så vil jeg gjøre vel mot deg. 10 Jeg er ikke verdig den minste av all den miskunn og all den trofasthet du har vist din tjener. For med staven min gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer. 11 Frels meg, jeg ber deg, fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg frykter at han kommer og slår i hjel meg og mor med barn. 12 Du har jo sagt: Jeg vil sannelig gjøre vel mot deg og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.
  • 1 Mos 32:29 : 29 Jakob spurte ham: Si meg, jeg ber deg, hva du heter. Han sa: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Og han velsignet ham der.
  • 1 Mos 35:9-9 : 9 Gud viste seg igjen for Jakob, da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham. 10 Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Men du skal ikke lenger kalles Jakob; Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3Han grep sin bror i hælen i mors liv, og med sin styrke kjempet han med Gud.

  • 72%

    23Han tok dem og førte dem over bekken og sendte også over alt han eide.

    24Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til det grydde av dag.

    25Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.

    26Han sa: Slipp meg, for det gryr av dag. Men han sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.

    27Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.

    28Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.

    29Jakob spurte ham: Si meg, jeg ber deg, hva du heter. Han sa: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Og han velsignet ham der.

    30Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og livet mitt ble berget.

  • 5Det er Herren, hærskarenes Gud; Herren er det navn som skal minnes.

  • 4Da Herrens engel talte disse ordene til alle israelittene, hevet folket sin røst og gråt.

  • 68%

    13Så steg Gud opp fra ham på stedet der han hadde talt med ham.

    14Jakob reiste en steinstøtte på stedet der han hadde talt med ham, en støtte av stein. Han helte ut et drikkoffer på den og helte olje på den.

    15Og Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.

  • 68%

    6Slik kom Jakob til Lus i Kanaans land, det er Betel, han og alle som var med ham.

    7Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet fra sin bror.

  • 12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger.

  • 8Derfra dro han til fjellet øst for Betel og slo opp teltet sitt, med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.

  • 1Så dro Jakob videre, og Guds engler møtte ham.

  • 3La oss bryte opp og dra opp til Betel; der vil jeg bygge et alter for Gud, som svarte meg på nødens dag og var med meg på veien jeg gikk.

  • 17For dere vet at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; for han fant ikke noen vei til omvendelse, enda han søkte den med tårer.

  • 12Han drømte, og se: En stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se: Guds engler steg opp og ned på den.

  • 9Gud viste seg igjen for Jakob, da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.

  • 11Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: «Jakob!» Jeg svarte: «Her er jeg.»

  • 2Og Gud talte til Israel i nattens syner og sa: Jakob, Jakob. Han svarte: Her er jeg.

  • 23Han tok med seg sine brødre og forfulgte ham i sju dagers reise, og de tok ham igjen i Gilead-fjellet.

  • 42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.

  • 13«Jeg er Gud i Betel, der du salvet støtten og avla et løfte til meg. Stå nå opp, bryt opp fra dette landet og vend tilbake til landet der din slekt bor.»

  • 8Da sa Rakel: Med harde brytninger har jeg kjempet med min søster, og jeg har vunnet. Og hun kalte ham Naftali.

  • 36Da sa han: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har fortrengt meg to ganger: Han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?

  • 22Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg sa: Hvem vet om Gud vil være meg nådig, så barnet kan få leve?

  • 17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg da et tegn på at det er du som taler med meg.

  • 16Engelen som forløste meg fra alt ondt, velsigne guttene! La mitt navn og mine fedres navn, Abraham og Isak, bli nevnt over dem, og la dem vokse og bli til en mengde midt på jorden.

  • 17Han rev også ned tårnet i Penuel og drepte byens menn.

  • 22Også Josefs hus dro opp mot Betel, og Herren var med dem.

  • 22Da Gideon skjønte at det var Herrens engel, sa han: Akk, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.

  • 8Derfra dro han opp til Penuel og talte til dem på samme måte, men mennene i Penuel svarte ham slik som mennene i Sukkot hadde svart.