Hosea 14:8
Efraim skal si: Hva har jeg lenger med avguder å gjøre? Jeg har hørt ham og sett til ham. Jeg er som en grønn sypress. Fra meg kommer din frukt.
Efraim skal si: Hva har jeg lenger med avguder å gjøre? Jeg har hørt ham og sett til ham. Jeg er som en grønn sypress. Fra meg kommer din frukt.
De skal igjen bo i hans skygge, de skal dyrke korn og blomstre som vinranken. Ryktet om ham skal være som Libanons vin.
De som bor i hans skygge, skal vende tilbake; de skal få liv som kornet og blomstre som vintreet. Ryktet om ham skal være som Libanons vin.
Efraim skal si: Hva har jeg mer med avguder å gjøre? Jeg har hørt ham og gitt akt på ham. Jeg er som en grønn sypress. Fra meg kommer din frukt.
De som bor i hans skygge skal vende tilbake; de skal nyte kornet og blomstre som vinen. Hans gode rykte skal være som vin fra Libanon.
Efraim skal si: Hva har jeg lenger med avgudene å gjøre? Jeg har hørt ham og sett på ham. Jeg er som et grønt sypress-tre. Fra meg vil du finne frukt.
Efraim skal si: Hva har jeg mer med avguder å gjøre? Jeg har hørt ham og fulgt ham; jeg er som en grønn sypress. Fra meg skjer din frukt.
De skal vende tilbake og sitte i hans skygge, de skal få nytt liv som kornet og blomstre som vinstokken; hans minne skal være som vin fra Libanon.
De som bor i hans skygge skal vende tilbake. De skal leve av korn og blomstre som vinstokken. De skal få ry som vinen fra Libanon.
Efraim skal si: 'Hva har jeg lenger å gjøre med avguder?' Jeg har hørt ham og tatt vare på ham. Jeg er som et grønt furutre. Fra meg kommer din frukt.
Efraim skal si: Hva har jeg lenger med avguder å gjøre? Jeg har hørt ham og sett til ham; jeg er som et grønt furu-tre, og hos meg finnes din frukt.
Efraim skal si: 'Hva har jeg lenger å gjøre med avguder?' Jeg har hørt ham og tatt vare på ham. Jeg er som et grønt furutre. Fra meg kommer din frukt.
De som bor i hans skygge skal vende tilbake, de skal gi liv til kornet og blomstre som vinen, berømmelsen skal være som Libanons vin.
Those who live in his shade will return; they will flourish like grain, blossom like the vine, and their fame will be like the wine of Lebanon.
De som bor i hans skygge, skal vende tilbake. De skal gjenopplive kornet og blomstre som vinen. Hans omtale skal være som Libanons vin.
De skulle komme tilbage at sidde under hans Skygge, de skulle komme til Live igjen som Korn, og blomstre som Viintræet; hans Ihukommelse (skal være) som Viin af Libanon.
Ephraim shall say, What have I to do any more with idols? I have heard him, and observed him: I am like a green fir tree. From me is thy fruit found.
Efraim skal si: Hva har jeg lenger med avguder å gjøre? Jeg har hørt ham og sett på ham. Jeg er som et friskt sypress-tre. Fra meg kommer din frukt.
Ephraim shall say, What have I to do anymore with idols? I have heard him, and observed him: I am like a green cypress tree. From me your fruit is found.
Efraim, hva har jeg lenger å gjøre med avguder? Jeg vil svare og ta meg av ham. Jeg er som et frodende sypress-tre; fra meg kommer din frukt."
Efraim, hva har jeg med avguder å gjøre mer? Jeg svarer og våker over ham. Jeg er som et grønt sypresstre. Hos meg finner du din frukt.
Efraim skal si: Hva har jeg lenger å gjøre med avguder? Jeg har svart, og jeg vil ta meg av ham: Jeg er som et grønt sypress-tre; fra meg finner du din frukt.
De skal vende tilbake og finne ro i hans skygge; deres liv skal fornyes som kornet, og de skal blomstre som vinranken; hans navn skal være som Libanons vin.
O Ephraim, what haue I to do with Idols eny more? I wil graciously heare him, & lede him forth. I wil be vnto the as a grene Fyrre tre, vpon me shalt thou fynde thy frute.
(14:9) Ephraim shal say, What haue I to doe any more with idoles? I haue heard him, and looked vpon him: I am like a greene firre tree: vpon me is thy fruite founde.
Ephraim shall say what haue I to do with idols any more? I haue hearde him, and loked vpon him, I am like a greene firre tree, vpon me is thy fruite founde.
¶ Ephraim [shall say], What have I to do any more with idols? I have heard [him], and observed him: I [am] like a green fir tree. From me is thy fruit found.
Ephraim, what have I to do any more with idols? I answer, and will take care of him. I am like a green fir tree; From me your fruit is found."
O Ephraim, what to Me any more with idols? I -- I afflicted, and I cause him to sing: `I `am' as a green fir-tree,' From Me is thy fruit found.
Ephraim `shall say', What have I to do any more with idols? I have answered, and will regard him: I am like a green fir-tree; from me is thy fruit found.
Ephraim [shall say], What have I to do any more with idols? I have answered, and will regard him: I am like a green fir-tree; from me is thy fruit found.
They will come back and have rest in his shade; their life will be made new like the grain, and they will put out flowers like the vine; his name will be like the wine of Lebanon.
Ephraim, what have I to do any more with idols? I answer, and will take care of him. I am like a green fir tree; from me your fruit is found."
O Ephraim, I do not want to have anything to do with idols anymore! I will answer him and care for him. I am like a luxuriant cypress tree; your fruitfulness comes from me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og Efraim sier: Men jeg er blitt rik, jeg har skaffet meg formue. I alt mitt strev skal de ikke finne noen skyld hos meg som kan regnes som synd.
5Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som trærne i Libanon.
6Hans grener skal bre seg, hans prakt skal være som et oliventre, og hans duft skal være som duften av Libanon.
7De som bor i hans skygge, skal vende tilbake; de skal leve opp som kornet og vokse som vinranken, og dens duft skal være som Libanons vin.
22Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta en kvist fra toppen av den høye seder og sette den. Jeg vil knipe av et spedt skudd fra toppen av dens unge skudd og plante det på et høyt og opphøyd fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante det. Det skal skyte greiner og bære frukt og bli en prektig seder. Under den skal alle slags fugler bo; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har felt det høye treet, opphøyet det lave, tørket det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
16Herren kalte deg et grønt oliventre, vakkert og med god frukt. Men ved larmen av et stort oppstyr tente han ild på det, og grenene ble brukket.
17For Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har uttalt ulykke over deg på grunn av det onde som Israels hus og Judas hus har gjort mot seg selv for å vekke min vrede ved å brenne røkelse for Baal.
17Efraim er knyttet til avguder; la ham være.
1Israel er en frodig vinstokk; han bærer frukt for seg selv. Jo mer frukt han fikk, desto flere altere bygde han; jo bedre landet ble, desto vakrere avgudsbilder reiste de.
20For for lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine bånd. Men du sa: Jeg vil ikke overtre. Likevel vandret du på hver høy haug og under hvert grønt tre og drev hor.
21Jeg hadde plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du da blitt til et forvilt skudd av en fremmed vinranke for meg?
16Efraim er slått, roten deres er tørket inn, de skal ikke bære frukt. Ja, om de enn føder, skal jeg drepe selv den kjære frukten av morslivet deres.
4Derfor skal du tale til dem og si: Så sier Herren Gud: Hver og en av Israels hus som setter opp sine avguder i hjertet og legger snublesteinen for sin skyld rett foran ansiktet sitt, og som så kommer til profeten – jeg, Herren, vil svare ham som kommer, etter mengden av hans avguder,
5for å gripe Israels hus i deres eget hjerte, fordi de alle har vendt seg bort fra meg ved sine avguder.
8Selv om roten blir gammel i jorden, og stubben dør i bakken,
8Den var plantet i god jord ved store vann for at den skulle bære grener og bære frukt og bli en prektig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.
13Jeg vil visselig gjøre ende på dem, sier Herren. Det skal ikke være druer på vinranken, heller ikke fiken på fikentreet, og bladet skal visne. Det jeg har gitt dem, skal tas fra dem.
8Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de står nær ved å komme.
10Jeg fant Israel som druer i ørkenen; jeg så deres fedre som tidligmodne fiken på fikentreet ved dets første grøde. Men de gikk til Baal-Peor og viet seg til den skammen; de ble avskyelige lik det de elsket.
11Men fikentreet sa til dem: Skal jeg gi avkall på sødmen min og min gode frukt og gå for å herske over trærne?
13Bare erkjenn din skyld: at du har vært troløs mot Herren din Gud og spredt dine veier for fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke adlydt min røst, sier Herren.
7Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.
8Han skal være som et tre plantet ved vann og som strekker røttene ut mot bekken; det frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt. I tørkeåret er det uten bekymring og slutter ikke å bære frukt.
2Menneskesønn, hva er vinstokken mer enn noe annet tre, eller en gren blant skogens trær?
8Ja, sypressene jubler over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
14Han feller for seg sedrer og tar sypress og eik; han velger seg ut blant trærne i skogen. Han planter en ask, og regnet gir den vekst.
11for at Israels hus ikke lenger skal fare vill bort fra meg og ikke mer gjøre seg urene med alle sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
8Han skal ikke se mot alterne, sine henders verk, og ikke bry seg om det hans fingre har laget – verken lundene eller billedstøttene.
8Men jeg er som et grønt oliventre i Guds hus; jeg stoler på Guds miskunn for evig og alltid.
18Jeg har sannelig hørt Efraim klage slik: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en ung okse uvant med åk. Vend du meg, så skal jeg bli vendt, for du er Herren min Gud.
9Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham.
8Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg lik Adma? Hvordan kan jeg sette deg lik Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min barmhjertighet flammer opp.
7For hver og en av Israels hus, og den innflytteren som bor i Israel, som vender seg bort fra meg, og som setter opp sine avguder i hjertet og legger snublesteinen for sin skyld rett foran ansiktet sitt, og som kommer til en profet for å rådspørre meg gjennom ham – jeg, Herren, vil svare ham selv.
19Ingen tar det til hjertet; det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; jeg har også bakt brød på glørne av det, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skulle jeg da gjøre resten til noe avskyelig? Skulle jeg falle ned for en trestokk?
13I stedet for tornekratt skal sypressen vokse fram, og i stedet for tistel skal myrten vokse fram; og det skal være Herren til et navn, til et evig tegn som ikke skal utslettes.
5For før innhøstingen, når knoppen er moden og den umodne druen modnes i blomsten, skal han både skjære av skuddene med beskjæringskniver og ta bort og hogge ned grenene.
1Slik viste Herren Gud meg: Se, en kurv med moden frukt.
2Og han sa: Amos, hva ser du? Jeg svarte: En kurv med moden frukt. Da sa Herren til meg: Enden er kommet over mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger skåne dem.
14For jeg vil være som en løve for Efraim, som en ung løve for Judas hus. Jeg, ja jeg, vil rive i stykker og gå min vei; jeg vil ta bort, og ingen skal berge ham.
15Og jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt, slik jeg har kastet bort alle deres brødre, hele Efraims ætt.
6Derfor sier Herren Gud: Som vinstokken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
15Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp av det landet jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
9Derfor skal Jakobs skyld bli renset ved dette, og dette er hele frukten: at hans synd blir tatt bort, når han gjør alle alterets steiner til kalksteiner som er slått i stykker; lundene og avgudsbilder skal ikke bli stående.
9Men oliventreet sa til dem: Skal jeg gi avkall på oljen min, den som med meg ærer Gud og mennesker, og gå for å herske over trærne?
11Efraim er som en opplært kvige som elsker å treske korn; men jeg la et åk over den vakre nakken hennes. Jeg vil la Efraim trekke; Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp jorden.
3Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. For nå driver du hor, Efraim, og Israel er blitt uren.
2Han svarte dem: Hva har vel jeg gjort i forhold til dere? Er ikke Efraims etterplukk av druene bedre enn Abiesers druehøst?