Jesaja 46:9

Norsk KJV Aug 2025

Husk det som skjedde før i gammel tid: For jeg er Gud, og det finnes ingen annen; jeg er Gud, og ingen er lik meg,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 32:7 : 7 Husk de gamle dager, tenk på generasjonenes år; spør din far, så skal han fortelle deg, dine eldste, og de skal gi deg svar.
  • 5 Mos 33:26 : 26 Ingen er som Gud i Jesjurun, han som farer fram over himmelen til din hjelp, og i sin høyhet over skyene.
  • Sal 78:1-9 : 1 Hør, mitt folk, på min lære; bøy øret til ordene fra min munn. 2 Jeg vil åpne min munn med en lignelse; jeg vil tale gåter fra gammel tid. 3 Det vi har hørt og lært å kjenne, det våre fedre fortalte oss. 4 Vi vil ikke skjule det for deres barn; vi vil fortelle den kommende slekt om Herrens pris, hans kraft og de underfulle gjerninger han har gjort. 5 For han satte et vitnesbyrd i Jakob og fastsatte en lov i Israel; han bød våre fedre å gjøre det kjent for sine barn, 6 så den kommende slekt skulle kjenne det, også de barn som skulle fødes, og de igjen skulle stå fram og fortelle det til sine barn, 7 for at de skulle sette sitt håp til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud, 8 og ikke bli som sine fedre, en trassig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke satte sitt hjerte rett, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud. 9 Efraims sønner, væpnet og med buer, vendte om på stridens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre etter hans lov. 11 De glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem. 12 Underfulle ting gjorde han for deres fedre i Egypts land, på markene ved Soan. 13 Han kløvde havet og lot dem gå igjennom; han fikk vannene til å stå som en voll. 14 Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med en ildsøyle. 15 Han kløvde klippene i ørkenen og ga dem å drikke som fra de dype vann. 16 Han lot bekker strømme ut av berget og fikk vann til å renne ned som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham ved å egge Den Høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat etter sitt begjær. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Se, han slo klippen, og vannet strømmet ut, bekker flommet over; kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk? 21 Da Herren hørte det, ble han vred; en ild ble tent mot Jakob, og harme kom også over Israel, 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke satte sin lit til hans frelse. 23 Likevel bød han skyene der oppe og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem til mat og ga dem korn fra himmelen. 25 Mennesker åt englebrød; han sendte dem mat i fulle mål. 26 Han lot en østenvind blåse i himmelen, og ved sin kraft førte han inn sønnavinden. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingede fugler som sanden ved havet. 28 Han lot det falle midt i leiren, rundt om deres boliger. 29 Så spiste de og ble rikelig mette; han ga dem det de hadde lyst på. 30 De holdt ikke opp med sin lyst; mens maten ennå var i munnen deres, 31 kom Guds vrede over dem. Han drepte de kraftigste blant dem og felte Israels utvalgte menn. 32 Til tross for alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke, tross hans undergjerninger. 33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i redsel. 34 Når han slo dem, søkte de ham; de vendte om og søkte Gud ivrig. 35 Da husket de at Gud var deres klippe, og at Gud, Den Høyeste, var deres forløser. 36 Men de smigret ham med munnen og løy for ham med tungen. 37 For hjertet deres var ikke rett mot ham, og de var ikke trofaste mot hans pakt. 38 Men han, barmhjertig som han er, tilga skylden og ødela dem ikke; ja, mange ganger holdt han sin vrede tilbake og lot ikke all sin harme bryte løs. 39 For han husket at de var bare kjød, en vind som farer forbi og ikke kommer igjen. 40 Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken! 41 Ja, de vendte om og fristet Gud, de satte Israels Hellige på prøve. 42 De husket ikke hans hånd, heller ikke dagen da han fridde dem fra fienden, 43 da han gjorde sine tegn i Egypt og sine under på Soans mark, 44 da han gjorde elvene deres til blod og bekkene slik at de ikke kunne drikke, 45 da han sendte svermer av fluer som fortærte dem, og frosker som ødela dem, 46 da han overlot grøden deres til larvene og arbeidet deres til gresshoppene, 47 da han slo vinrankene deres med hagl og morbærfikentrærne med frost, 48 da han overgav buskapen deres til hagl og hjordene til lynild, 49 da han slapp løs over dem sin brennende vrede, harme, forbittrelse og trengsel ved å sende ødeleggende engler iblant dem, 50 da han banet vei for sin vrede, ikke sparte deres liv fra døden, men overgav livet deres til pesten, 51 og slo alle førstefødte i Egypt, førstegrøden av deres kraft, i Hams telt. 52 Men sitt eget folk lot han dra ut som sauer og førte dem som en hjord i ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet dekket over deres fiender. 54 Han førte dem til grensen for sin helligdom, til fjellet hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev også ut hedningene foran dem, delte ut arven til dem med målesnor og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Likevel fristet og egget de Gud, Den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd. 57 De vendte om og handlet troløst som fedrene; de sviktet lik en upålitelig bue. 58 De krenket ham med sine offerhauger og vakte hans nidkjærhet med sine utskårne bilder. 59 Gud hørte det og ble vred; han fikk stor avsky for Israel. 60 Så forlot han tabernaklet i Silo, teltet han hadde reist blant mennesker. 61 Han overgav sin styrke til fangenskap, sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han overgav også sitt folk til sverdet og ble vred på sin arv. 63 Ilden fortærte de unge mennene deres, og jomfruene ble ikke gitt i ekteskap. 64 Prestene deres falt for sverdet, og enkene deres fikk ikke klage. 65 Da våknet Herren som av søvn, som en helt som roper i rusen av vin. 66 Han slo sine fiender tilbake; han la på dem en evig skam. 67 Han forkastet også Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Juda stamme, Sion-fjellet som han elsket. 69 Han bygde sin helligdom som høye palasser, som jorden han har grunnlagt for evig. 70 Han valgte også David, sin tjener, og tok ham fra saueinnhegningene. 71 Fra å følge drektige søyer hentet han ham for å gjete Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv. 72 Så gjette han dem etter hjertets oppriktighet og ledet dem med sine henders dyktighet.
  • Sal 111:4 : 4 Han har gjort sine under minneverdige; Herren er nådig og barmhjertig.
  • Jes 42:9 : 9 Se, det som var før, er gått i oppfyllelse; nå kunngjør jeg nye ting. Før de spirer fram, lar jeg dere høre om dem.
  • Jes 65:17 : 17 For se, jeg skaper nye himler og en ny jord. Det som var før, skal ikke huskes og ikke komme i tanke.
  • Jer 23:7-8 : 7 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke mer skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt, 8 men: Så sant Herren lever, han som førte og ledet Israels hus’ ætt ut av landet i nord og ut av alle landene hvor jeg hadde drevet dem. Og de skal bo i sitt eget land.
  • Dan 9:6-9 : 6 Vi har heller ikke lyttet til dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre og til hele folket i landet. 7 Herre, rettferdigheten tilhører deg, men oss tilhører skam i ansiktet, slik som i dag, både mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene dit du har drevet dem, på grunn av den troløshet de har vist mot deg. 8 Herre, oss tilhører skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, for vi har syndet mot deg. 9 Hos Herren vår Gud er miskunn og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham. 10 Vi har heller ikke vært lydige mot Herren vår Guds røst, så vi vandret etter hans lover, som han la fram for oss ved sine tjenere profetene. 11 Ja, hele Israel har overtrådt din lov og vendt seg bort, for ikke å høre din røst. Derfor er forbannelsen blitt utøst over oss, og eden som står skrevet i Guds tjener Moses’ lov, fordi vi syndet mot ham. 12 Han har stadfestet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å la en stor ulykke komme over oss. For under hele himmelen er det ikke gjort noe slikt som det som er gjort mot Jerusalem. 13 Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss. Likevel søkte vi ikke Herren vår Gud i bønn, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet. 14 Derfor har Herren våket over ulykken og latt den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, og vi hørte ikke på hans røst. 15 Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og skapte deg et navn, slik det er i dag: Vi har syndet, vi har handlet ondt.
  • Jes 45:5-6 : 5 Jeg er Herren, og ingen annen; det finnes ingen Gud uten meg. Jeg har spent beltet om deg, enda du ikke kjente meg, 6 for at de fra solens oppgang og fra vest skal vite at det ikke er noen uten meg. Jeg er Herren, og ingen annen.
  • Jes 45:14 : 14 Så sier Herren: Rikdommen i Egypt og handelsvarene fra Etiopia og sabeerne, menn av høy vekst, skal komme over til deg, de skal bli dine. De skal følge etter deg; i lenker skal de komme. De skal kaste seg ned for deg og bønnfalle deg og si: Sannelig, Gud er hos deg; det finnes ingen annen, det er ingen annen Gud.
  • Jes 45:18 : 18 For så sier Herren, han som skapte himlene, Gud selv som formet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den – ikke skapte han den tom, men formet den til å beboes: Jeg er Herren, og ingen annen.
  • Jes 45:21-22 : 21 Forkynn og før dem nær! Ja, la dem rådslå sammen. Hvem har kunngjort dette fra gammel tid, hvem har fortalt det fra den tid? Er det ikke jeg, Herren? Det finnes ingen annen Gud enn jeg – en rettferdig Gud og en Frelser; det er ingen foruten meg. 22 Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen.
  • Jes 46:5 : 5 Hvem vil dere ligne meg med, gjøre meg lik og sammenligne meg med, så vi skulle være like?
  • Sal 105:1-9 : 1 Gi takk til Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene. 2 Syng for ham, syng salmer for ham! Fortell om alle hans under. 3 Vær stolte av hans hellige navn; la hjertet til dem som søker Herren, fryde seg. 4 Søk Herren og hans kraft; søk alltid hans ansikt. 5 Husk hans underfulle gjerninger, de han har gjort, hans under og dommene fra hans munn. 6 Dere Abrahams ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte! 7 Han er Herren vår Gud; hans dommer gjelder over hele jorden. 8 Han husker sin pakt til evig tid, ordet han fastsatte for tusen slektsledd, 9 pakten han sluttet med Abraham, og eden han ga Isak, 10 og som han stadfestet for Jakob som en lov, for Israel som en evig pakt, 11 da han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som arvelodd for dere, 12 da de ennå var få i tallet, ja, svært få, og fremmede der. 13 De vandret fra ett folk til et annet, fra ett rike til et annet. 14 Han tillot ingen å gjøre dem urett; han refset til og med konger for deres skyld 15 og sa: Rør ikke mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe ondt. 16 Han kalte også hungersnød over landet; han brøt brødets stav, hele tilgangen på brød. 17 Han sendte en mann foran dem, Josef, som ble solgt som slave. 18 De plaget hans føtter med lenker; han ble lagt i jern, 19 helt til det han hadde sagt, slo til; Herrens ord prøvde ham. 20 Kongen sendte og løste ham; ja, folkets hersker lot ham gå fri. 21 Han gjorde ham til herre over sitt hus, til hersker over all sin eiendom, 22 så han kunne binde hans fyrster etter sin vilje og lære hans rådsherrer visdom. 23 Israel kom også til Egypt; og Jakob bodde som fremmed i Kams land. 24 Han gjorde sitt folk svært tallrikt og gjorde dem sterkere enn deres fiender. 25 Han vendte deres hjerte til hat mot hans folk, så de handlet svikefullt mot hans tjenere. 26 Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, som han hadde utvalgt. 27 De gjorde hans tegn blant dem, og under i Kams land. 28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt; de var ikke ulydige mot hans ord. 29 Han gjorde vannet deres til blod og drepte fisken deres. 30 Deres land krydde av frosker, helt inn i deres kongers kamre. 31 Han talte, og det kom mange slags fluesvermer, og lus over hele deres land. 32 Han ga dem hagl i stedet for regn og flammende ild i landet deres. 33 Han slo også deres vinranker og fikentrær og brøt trærne i deres land. 34 Han talte, og gresshoppene kom, og larvene, uten tall, 35 og de åt opp alle vekster i landet deres og fortærte frukten av jorden. 36 Han slo også alle førstefødte i deres land, det fremste av deres kraft. 37 Han førte dem ut med sølv og gull, og det var ikke en eneste skrøpelig blant deres stammer. 38 Egypt gledet seg da de dro ut, for frykten for dem hadde falt over dem. 39 Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten. 40 Folket ba, og han lot vaktler komme, og han mettet dem med himmelsk brød. 41 Han åpnet klippen, og vannet strømmet ut; det rant som en elv i det tørre landet. 42 For han husket sitt hellige løfte og Abraham, sin tjener. 43 Og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel. 44 Han ga dem hedningenes land, og de arvet folkeslagenes arbeid, 45 for at de skulle holde hans forskrifter og bevare hans lover. Pris Herren!
  • Neh 9:7-9 : 7 Du er HERREN Gud, som valgte Abram, førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast for ditt ansikt, og du sluttet pakt med ham om å gi hans ætt landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasjittene. Du holdt ditt ord, for du er rettferdig. 9 Du så nøden til våre fedre i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du gjorde tegn og under mot farao, mot alle hans tjenere og mot hele folket i landet hans, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag. 11 Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, og forfølgerne deres kastet du i dypet, som en stein i veldige vann. 12 Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte, for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du steg også ned på Sinai-fjellet, du talte til dem fra himmelen og ga dem rette dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud. 14 Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem og bød dem forskrifter, lover og bud ved din tjener Moses. 15 Du ga dem brød fra himmelen mot sulten, lot vann strømme for dem ut av klippen mot tørsten og lovte at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem. 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud. 17 De nektet å lyde, og de mintes ikke de under du gjorde blant dem. De forherdet nakken, og i sin opprørskhet satte de seg en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en Gud som gjerne tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke. 18 Ja, da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser, 19 likevel, i din store barmhjertighet, forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå. 20 Du ga dem også din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke mannaen, og du ga dem vann for tørsten. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen, så de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp. 22 Du ga dem også kongedømmer og folk og delte ut landstrakter til dem, så de tok i eie landet til Sihon, kongen i Hesjbon, og landet til Og, kongen i Basan. 23 Etterkommerne deres gjorde du tallrike som stjernene på himmelen, og du førte dem inn i landet som du hadde lovt fedrene deres at de skulle gå inn og ta i eie. 24 Så gikk barna deres inn og tok landet i eie. Du kuet for dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville. 25 De inntok befestede byer og et fruktbart land, tok i eie hus fulle av alle slags goder, utgravde brønner, vinmarker og olivenlunder og frukttrær i mengde. De åt, ble mette og feite og frydet seg over din store godhet. 26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser. 27 Derfor ga du dem i hendene på fiender som plaget dem. Men i trengslens tid, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og etter din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendens hånd. 28 Men da de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt. Da lot du dem være i fiendenes hånd, så disse fikk herredømme over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger fridde du dem ut etter din barmhjertighet. 29 Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de bar seg hovmodig og ville ikke høre dine bud. De syndet mot dine dommer (den som gjør etter dem, skal leve ved dem), de trakk skulderen unna, forherdet nakken og ville ikke høre. 30 Likevel hadde du tålmodighet med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre. Derfor ga du dem i hendene på landenes folk. 31 Men for din store barmhjertighets skyld gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, du som holder pakt og miskunn: La ikke all den nød som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester og våre profeter, over våre fedre og over hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til denne dag, synes liten for ditt ansikt. 33 Likevel er du rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har gjort rett, men vi har handlet ondt. 34 Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har verken holdt din lov eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem med. 35 De har ikke tjent deg i sitt kongedømme og i din store godhet som du ga dem, og ikke i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem; de vendte ikke fra sine onde gjerninger. 36 Se, i dag er vi tjenere, og i landet som du ga våre fedre for at de skulle spise frukten og det gode av det, se, der er vi tjenere. 37 Det gir stor avkastning til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De råder også over våre kropper og over buskapen vår som de vil, og vi er i stor nød.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    5Jeg er Herren, og ingen annen; det finnes ingen Gud uten meg. Jeg har spent beltet om deg, enda du ikke kjente meg,

    6for at de fra solens oppgang og fra vest skal vite at det ikke er noen uten meg. Jeg er Herren, og ingen annen.

  • 81%

    21Forkynn og før dem nær! Ja, la dem rådslå sammen. Hvem har kunngjort dette fra gammel tid, hvem har fortalt det fra den tid? Er det ikke jeg, Herren? Det finnes ingen annen Gud enn jeg – en rettferdig Gud og en Frelser; det er ingen foruten meg.

    22Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen.

  • 80%

    6Så sier Herren, Israels konge, og hans gjenløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første og jeg er den siste; uten meg er det ingen Gud.

    7Hvem er som jeg? La ham rope ut og kunngjøre det og legge det fram for meg, fra den tid jeg innsatte det eldgamle folket. Det som skal komme, og det som kommer, la dem kunngjøre det for dem.

    8Frykt ikke og vær ikke redde! Har jeg ikke fra den tid sagt deg det og kunngjort det? Dere er mine vitner. Finnes det en Gud uten meg? Nei, det finnes ingen Gud; jeg kjenner ingen.

  • 78%

    9La alle folkene samles, og la folkeslagene komme sammen. Hvem blant dem kan kunngjøre dette og fortelle oss det som har hendt før? La dem føre fram sine vitner, så de kan få rett, eller la dem høre og si: Det er sannhet.

    10Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er han. Før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal det heller ikke komme noen.

    11Jeg, jeg er Herren, og uten meg finnes det ingen frelser.

    12Jeg har forkynt og frelst og latt dere se det, da det ikke var noen fremmed gud blant dere. Derfor er dere mine vitner, sier Herren, at jeg er Gud.

    13Ja, fra før dagen var, er jeg han, og ingen kan rive ut av min hånd. Jeg handler, og hvem kan hindre det?

  • 10som kunngjør enden fra begynnelsen, og fra gammel tid det som ennå ikke er skjedd. Jeg sier: Mitt råd skal stå fast, og alt jeg vil, gjør jeg.

  • 4Men jeg er HERREN din Gud fra Egypts land; du skal ikke kjenne noen annen gud enn meg, for det finnes ingen frelser uten meg.

  • 75%

    11For min egen skyld, ja for min egen skyld, gjør jeg det. Hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Min ære gir jeg ikke til noen annen.

    12Hør på meg, Jakob, og Israel, du jeg har kalt: Jeg er han; jeg er den første, og jeg er også den siste.

  • 75%

    8Jeg er Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til noen annen, heller ikke min pris til utskårne bilder.

    9Se, det som var før, er gått i oppfyllelse; nå kunngjør jeg nye ting. Før de spirer fram, lar jeg dere høre om dem.

  • 4Hvem har virket og gjort dette, som kaller slektene fram fra begynnelsen? Jeg, Herren, den første, og jeg er med de siste; det er jeg.

  • 18For så sier Herren, han som skapte himlene, Gud selv som formet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den – ikke skapte han den tom, men formet den til å beboes: Jeg er Herren, og ingen annen.

  • 5Hvem vil dere ligne meg med, gjøre meg lik og sammenligne meg med, så vi skulle være like?

  • 8Blant gudene er det ingen som du, Herre; det finnes ingen gjerninger som dine.

  • 6For det finnes ingen som du, Herre; du er stor, og ditt navn er stort i kraft.

  • 20Herre, det er ingen som du, og det finnes ingen Gud ved siden av deg, etter alt det vi har hørt med våre ører.

  • 39Se nå: Jeg, ja jeg, er han, og det finnes ingen gud ved siden av meg. Jeg dreper og gjør levende; jeg sårer og jeg leger; det finnes ingen som kan rive ut av min hånd.

  • 35Dette ble vist dere for at dere skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen foruten ham.

  • 8Husk dette og vis dere som menn; legg det på hjertet igjen, dere overtredere.

  • 22Derfor er du stor, Herre Gud. Det finnes ingen som deg, og det er ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre ører.

  • 18Kom ikke i hu de tidligere ting, tenk ikke på det som hendte før.

  • 24Så sier Herren, din gjenløser, han som formet deg i mors liv: Jeg er Herren, som gjør alle ting, som alene spenner ut himmelen, som brer ut jorden på egen hånd.

  • 25Hvem vil dere da likne meg med, eller hvem er min like? sier Den Hellige.

  • 3Jeg har forkynt de tidligere ting fra begynnelsen; de gikk ut av min munn, og jeg gjorde dem kjent. Jeg handlet brått, og de skjedde.

  • 60så alle folk på jorden kan vite at Herren er Gud, og at det ikke finnes noen annen.

  • 39Så skal dere i dag vite og ta det til hjertet at Herren er Gud i himmelen over og på jorden under; det finnes ingen annen.

  • 14For denne gangen vil jeg sende alle mine plager mot ditt hjerte, over dine tjenere og over ditt folk, for at du skal vite at det ikke finnes noen som meg på hele jorden.

  • 18Hvem vil dere da likne Gud med? Hvilken skikkelse vil dere sammenligne med ham?

  • 2Ingen er hellig som HERREN, for det er ingen utenom deg; det finnes heller ingen klippe som vår Gud.

  • 16Kom nær til meg, hør dette: Fra begynnelsen har jeg ikke talt i det skjulte; fra den tid det skjedde, var jeg der. Og nå har Herren Gud og hans Ånd sendt meg.

  • 5har jeg fra begynnelsen sagt det til deg; før det skjedde, lot jeg deg få vite det, så du ikke skulle si: Min avgud har gjort det, mitt utskårne bilde og mitt støpte bilde har befalt det.

  • 10For du er stor og gjør underfulle gjerninger; du er Gud, du alene.

  • 9Hos deg skal det ikke være noen fremmed gud; du skal ikke tilbe noen fremmed gud.

  • 25Jeg, ja jeg, er han som utsletter dine overtredelser for min egen skyld, og jeg vil ikke minnes dine synder.

  • 19Din rettferdighet, Gud, er svært høy, du som har gjort store ting. Gud, hvem er som du!

  • 11Jeg vil minnes Herrens gjerninger; ja, jeg vil minnes dine under fra gammel tid.

  • 15Jeg er Herren, deres Hellige, Israels skaper, deres konge.

  • 10Vær stille og vit at jeg er Gud. Jeg skal opphøyes blant folkeslagene, jeg skal opphøyes på jorden.

  • 26Ingen er som Gud i Jesjurun, han som farer fram over himmelen til din hjelp, og i sin høyhet over skyene.

  • 6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn; derfor skal de den dagen forstå at det er jeg som taler. Se, det er jeg.

  • 7Du skal ikke ha andre guder enn meg.

  • 5Hvem er som Herren vår Gud, han som troner i det høye,