Jesaja 59:14
Retten er drevet tilbake, og rettferdigheten står langt borte; for sannheten har falt på gaten, og det som er rett, slipper ikke til.
Retten er drevet tilbake, og rettferdigheten står langt borte; for sannheten har falt på gaten, og det som er rett, slipper ikke til.
Slik ble retten drevet tilbake, og rettferdighet står langt borte. For sannhet snubler på torget, og ærlighet kan ikke komme fram.
Retten blir trengt tilbake, og rettferd står langt borte; for sannhet snubler på torget, og det som er rett, kan ikke komme fram.
Retten er drevet tilbake, og rettferdigheten står langt borte. For sannheten har snublet på torget, og rettsinn kan ikke komme inn.
Rettferdighet er blitt skjøvet tilbake, og rettskapen står langt unna; for sannheten snubler i gaten, og det rette finner ingen inngang.
Og retten er drevet tilbake, og rettferdigheten står langt borte; sannheten har falt på gaten, og det er æren som ikke kan komme inn.
Og rettferd er blitt snudd bort, og rettferdighet står langt borte: for sannhet ligger på gaten, og rettferd kan ikke trenge inn.
Rettferdigheten er drevet tilbake, og rettferd står langt borte; for sannheten har snublet på gaten, og det er ikke rom for rett.
Og retten ble trukket tilbake, og rettferdigheten sto langt unna. For sannheten snubler på torget, og ærlighet kan ikke komme fram.
Rettferdighet er blitt drevet tilbake, og rettferdighet står langt unna; for sannheten har falt på gaten, og rederlighet kan ikke komme inn.
Og dommen har trukket seg tilbake, og rettferdigheten er langt borte; for sannheten har falt midt i gatene, og rettferdighet kan ikke trenge inn.
Rettferdighet er blitt drevet tilbake, og rettferdighet står langt unna; for sannheten har falt på gaten, og rederlighet kan ikke komme inn.
Retten er drevet tilbake, og rettferdigheten står langt borte. For sannheten har snublet på gaten, og det som er rett, kan ikke komme inn.
Justice is driven back, and righteousness stands far off, for truth has stumbled in the streets, and honesty cannot enter.
Retten er blitt skjøvet til side, og rettferdigheten står langt borte. For sannheten har snublet på torget, og ærligheten kan ikke komme frem.
Og Retten er vegen tilbage, og Retfærdigheden staaer langt borte; thi Sandheden støder an paa Gaden, og Retten kan ikke gaae (der) ind.
And judgment is turned away backward, and justice standeth afar off: for truth is fallen in the street, and equity cannot enter.
Rettferdighet står tilbake, og rettferd er langt unna: for sannhet har falt på gaten, og rettskaffenhet kan ikke komme frem.
And judgment is turned backward, and justice stands far off: for truth has fallen in the street, and equity cannot enter.
Rettferd er vendt tilbake, og rettferdighet står langt unna; for sannhet har falt på torget, og rettskaffenhet kan ikke komme inn.
Rettferdigheten er trukket tilbake, og rettferdighet står langt borte, for sannheten er snublet på torget, og oppriktighet kan ikke komme frem,
Og rettferdighet er trukket tilbake, og rettferd står langt borte; for sannheten er falt på gaten, og ærlighet kan ikke komme inn.
Og rett er vendt tilbake, og rettferdighet er langt borte: for trofasthet vises ikke på offentlige steder, og rettskaffen oppførsel kan ikke komme inn i byen.
And justice is turned away backward, and righteousness standeth afar off; for truth is fallen in the street, and uprightness cannot enter.
And therfore is equyte gone asyde, & righteousnes stodeth farre of: treuth is fallen downe in the strete, and the thinge that is playne and open, maye not be shewed.
Therefore iudgement is turned backewarde, and iustice standeth farre off: for trueth is fallen in the streete, and equitie cannot enter.
And therefore is equitie gone aside, and righteousnesse standeth farre of, trueth is fallen downe in the streete, and the thing that is playne and open, may not be shewed.
And judgment is turned away backward, and justice standeth afar off: for truth is fallen in the street, and equity cannot enter.
Justice is turned away backward, and righteousness stands afar off; for truth is fallen in the street, and uprightness can't enter.
And removed backward is judgment, And righteousness afar off standeth, For truth hath been feeble in the street, And straightforwardness is not able to enter,
And justice is turned away backward, and righteousness standeth afar off; for truth is fallen in the street, and uprightness cannot enter.
And justice is turned away backward, and righteousness standeth afar off; for truth is fallen in the street, and uprightness cannot enter.
And the right is turned back, and righteousness is far away: for good faith is not to be seen in the public places, and upright behaviour may not come into the town.
Justice is turned away backward, and righteousness stands afar off; for truth is fallen in the street, and uprightness can't enter.
Justice is driven back; godliness stands far off. Indeed, honesty stumbles in the city square and morality is not even able to enter.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Ja, sannheten mangler, og den som vender seg fra det onde, blir et bytte. HERREN så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke fantes rett.
3For hendene deres er tilsølt med blod, og fingrene med urett; leppene deres har talt løgn, tungen har mumlet forvrengte ord.
4Ingen roper etter rett, og ingen fører sak for sannhet; de stoler på tomhet og taler løgn, de unnfanger ondskap og føder urett.
11Vi brøler alle som bjørner og klager bittert som duer; vi venter på rett, men den er der ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
12For våre overtredelser er blitt mange for ditt ansikt, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er hos oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
13Vi har gjort opprør og løyet mot HERREN, vendt oss bort fra vår Gud, talt om undertrykkelse og frafall, unnfanget og uttalt løgnord fra hjertet.
8Fredens vei kjenner de ikke, og retten finnes ikke på deres stier; de har gjort stiene sine krokete, den som går på dem, skal ikke kjenne fred.
9Derfor er retten langt fra oss, og rettferd når oss ikke igjen; vi venter på lys, men se, det er mørke, på klarhet, men vi vandrer i mørke.
4Derfor blir loven maktesløs, og rett går aldri igjennom; for den onde omringer den rettferdige. Derfor avsies vrange dommer.
10Dag og natt går de omkring på dens murer; ondskap og ulykke er midt i den.
11Ondskap er midt i den; svik og list viker ikke fra hennes gater.
10Miskunn og sannhet har møtt hverandre; rettferdighet og fred har kysset hverandre.
11Sannhet skal spire opp av jorden, og rettferdighet skal se ned fra himmelen.
14Rettferd og rett er grunnvollen for din trone; miskunn og sannhet går foran ditt ansikt.
1Dra fram og tilbake gjennom Jerusalems gater, se dere om, finn ut og let på torgene der om dere kan finne en eneste mann—om det finnes noen som håndhever retten, som søker sannhet—så vil jeg tilgi den.
21Hvordan er den trofaste byen blitt en hore! Den var full av rett, rettferd bodde i den, men nå – mordere.
7Dere som gjør retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden:
4Profetene hennes er lettsindige og troløse; prestene har gjort helligdommen uren, de har gjort vold på loven.
5Herren, den rettferdige, er i hennes midte; han gjør ikke urett. Hver morgen fører han sin rett fram i lyset, han svikter ikke; men den urettferdige kjenner ikke skam.
9Hør dette, jeg ber dere, dere høvdinger i Jakobs hus og dere fyrster i Israels hus, dere som avskyr retten og fordreier alt det rette.
2for å skyve de trengende bort fra retten og frata mitt folks fattige deres rett, så enker blir deres bytte og de røver de farløse!
1Hør HERRENs ord, Israels barn! For HERREN har en sak mot landets innbyggere, fordi det ikke finnes sannhet, ingen barmhjertighet og ingen kunnskap om Gud i landet.
23som frikjenner den skyldige for bestikkelser og tar rettferden fra den rettferdige!
6og en domsånd for den som sitter til doms, og styrke for dem som vender kampen tilbake til porten.
5I barmhjertighet skal tronen bli grunnfestet, og i trofasthet skal han sitte på den i Davids telt, dømme og søke retten og skynde seg å fremme rettferd.
1Slik sier Herren: Hold dere til retten og gjør det som er rett; for min frelse er nær, og min rettferd skal snart åpenbares.
3De spenner tungen som en bue for løgnen; men de er ikke modige for sannheten i landet. Fra ondt til ondt går de fram, og meg kjenner de ikke, sier Herren.
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets åsyn.
9Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem; de bærer sin synd fram som Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjel! For de har ført ondt over seg selv.
16Dette er det dere skal gjøre: Tal sannhet hver og en med sin neste. Døm med sannferdige og fredsskapende dommer i portene deres.
28Så skal du si til dem: Dette er det folket som ikke hører på Herren sin Guds røst og ikke tar imot tukt. Sannheten er gått tapt og er kuttet bort fra deres munn.
14Derfor har Herren våket over ulykken og latt den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, og vi hørte ikke på hans røst.
9Da sa han til meg: Misgjerningen til Israels og Judas hus er svært stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.
4Ve det syndige folket, et folk tynget av urett, en ætt av illgjerningsmenn, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, de har krenket Israels Hellige, de har vendt ham ryggen.
11Høvdingene der dømmer for betaling, prestene der lærer for lønn, og profetene der spår for penger. Likevel støtter de seg på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblant oss? Det onde skal ikke komme over oss.
15For retten skal vende tilbake til rettferdighet, og alle oppriktige av hjertet skal følge den.
17Jeg vil legge retten til målesnor og rettferd til loddsnor. Haglet skal feie bort løgnens tilflukt, og vannene skal oversvømme gjemmestedet.
16Jeg så også under solen: på dommens sted var det ondskap, og på rettferdighetens sted var det urett.
12For jeg kjenner deres mange overtredelser og store synder: De plager den rettferdige, tar bestikkelser, og skyver den fattige bort fra sin rett i porten.
14Herren går til rette med de eldste i sitt folk og med dets fyrster: Dere har spist opp vingården; det dere har røvet fra de fattige, er i husene deres.
16Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
24Men la retten strømme som vann, og rettferd som en mektig elv.
6Rettferd bevarer den som er oppriktig på sin vei, men ondskap styrter synderen.
28De er blitt fete, de skinner; ja, de overgår de ondes gjerninger. De fører ikke den farløses sak, likevel går det dem godt; de håndhever ikke de nødstiltes rett.
7Herre, rettferdigheten tilhører deg, men oss tilhører skam i ansiktet, slik som i dag, både mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene dit du har drevet dem, på grunn av den troløshet de har vist mot deg.
30En forunderlig og grusom ting er skjedd i landet;
21de som gjør en mann skyldig for et ord, som legger snarer for den som taler til rette i porten, og som bøyer retten for den rettferdige for ingenting.
11Og Herren sa til meg: Det frafalne Israel har rettferdiggjort seg selv mer enn den troløse Juda.
7De ondes røveri skal ødelegge dem, fordi de nekter å gjøre det som er rett.
3Når grunnvollene rives ned, hva kan den rettferdige gjøre?