Jesaja 59:11
Vi brøler alle som bjørner og klager bittert som duer; vi venter på rett, men den er der ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brøler alle som bjørner og klager bittert som duer; vi venter på rett, men den er der ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brummer alle som bjørner og kurrer som duer. Vi venter på rett, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brummer alle som bjørner og klager som duer. Vi håper på rett, men det er ingen, på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brumler alle som bjørner og klager som duer. Vi venter på rett, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt borte.
Vi klager som bjørner og sukker som duer; vi venter på rettferdighet, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt unna.
Vi brøler alle som bjørner og jamrer oss som duer; vi venter på rettferd, men den kommer ikke; på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brøler som bjørner, og sørger sterkt som duer: vi ser etter rettferd, men finner ingen; etter frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brummer alle som bjørner og klager som duer; vi venter på retten, men den er ikke der, på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brummer som bjørner, alle som en, og holder bekymringslyder som duer. Vi venter på dom, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brøler alle som bjørner og sukker sorgfullt som duer; vi venter på rettferdighet, men det finnes ingen; på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brøler som bjørner og sørger tungt som duer; vi søker rettferdighet, men den finnes ikke, vi søker frelse, men den er altfor fjern.
Vi brøler alle som bjørner og sukker sorgfullt som duer; vi venter på rettferdighet, men det finnes ingen; på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brummer alle som bjørner og klager som duer. Vi venter på retten, men den kommer ikke; på frelse, men den er langt borte fra oss.
We all growl like bears and moan like doves. We hope for justice, but it is nowhere, and for salvation, but it is far from us.
Vi brummer alle som bjørner og klager som duer. Vi venter på rett, men det kommer ingen; på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brumme allesammen som Bjørnene, og kurre ideligen som Duerne; vi bie efter Retten, (og den er der) ikke, efter Saligheden, og den er langt borte fra os.
We roar all like bears, and mourn sore like doves: we look for judgment, but there is none; for salvation, but it is far off from us.
Vi brøler alle som bjørner og klager dypt som duer; vi ser etter rettferdighet, men den er ikke her; etter frelse, men den er langt borte fra oss.
We all roar like bears, and mourn deeply like doves: we look for justice, but there is none; for salvation, but it is far from us.
Vi brøler som bjørner, og stønner som duer: vi søker rett, men det er ingen; frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi knurrer alle som bjørner og kurrer sorgfullt som duer; vi venter på rettferdighet, men den er ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi brøler alle som bjørner, og sukker sørgelig som duer; vi håper på rettferdighet, men den er ikke der; på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi lager lyder av sorg som bjørner, og triste lyder som duer: vi leter etter vår rett, men den er ikke der; etter frelse, men den er langt fra oss.
We roar all like bears, and moan sore like doves: we look for justice, but there is none; for salvation, but it is far off from us.
We roare all like Beeres, & mourne stil like doues. We loke for equite, but there is none: for health, but it is farre fro vs.
We roare all like beares, and mourne like dooues: wee looke for equitie, but there is none: for health, but it is farre from vs.
We roare all like beares, and mourne still like doues: we looke for equitie, but there is none: for health, but it is farre from vs.
We roar all like bears, and mourn sore like doves: we look for judgment, but [there is] none; for salvation, [but] it is far off from us.
We roar all like bears, and moan sore like doves: we look for justice, but there is none; for salvation, but it is far off from us.
We make a noise as bears -- all of us, And as doves we coo sorely; We wait for judgment, and there is none, For salvation -- it hath been far from us.
We roar all like bears, and moan sore like doves: we look for justice, but there is none; for salvation, but it is far off from us.
We roar all like bears, and moan sore like doves: we look for justice, but there is none; for salvation, but it is far off from us.
We make noises of grief, like bears, and sad sounds like doves: we are looking for our right, but it is not there; for salvation, but it is far from us.
We roar all like bears, and moan bitterly like doves: we look for justice, but there is none; for salvation, but it is far off from us.
We all growl like bears, we coo mournfully like doves; we wait for deliverance, but there is none, for salvation, but it is far from us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Derfor er retten langt fra oss, og rettferd når oss ikke igjen; vi venter på lys, men se, det er mørke, på klarhet, men vi vandrer i mørke.
10Vi famler langs veggen som blinde, vi famler som om vi ikke hadde øyne; midt på dagen snubler vi som i natten, vi er som døde på øde steder.
12For våre overtredelser er blitt mange for ditt ansikt, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er hos oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
15Vi ventet på fred, men noe godt kom ikke; på en tid for helbredelse, men se: uro!
17Vi – våre øyne svant mens vi forgjeves ventet på hjelp; vi speidet etter et folk som ikke kunne frelse oss.
18De lurer på våre skritt, så vi ikke kan gå i gatene våre. Vår ende er nær, våre dager er fulle – ja, vår ende er kommet.
19Våre forfølgere er raskere enn himmelens ørner; de jaget oss over fjellene, de la seg i bakhold for oss i ørkenen.
18La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann.
19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.
6Men vi er alle som noe urent, og all vår rettferdighet er som skitne filler; vi visner alle som et blad, og våre misgjerninger fører oss bort som vinden.
7Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe tak i deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
19Hør ropet fra mitt folks datter fra et land langt borte: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge hos henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og fremmede tomheter?
20Høsten er omme, sommeren er til ende, og vi er ikke frelst.
17Som en kvinne med barn, når tiden for å føde nærmer seg, er i smerte og roper i sine veer, slik har vi vært for ditt ansikt, Herre.
18Vi var med barn, vi vred oss i smerte; det var som om vi fødte vind. Vi har ikke utvirket noen frelse i landet, og jordens innbyggere kom ikke til verden.
5Forfølgerne puster oss i nakken; vi sliter og får ingen hvile.
16Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
17Av dette er hjertet vårt blitt svakt; for alt dette er øynene våre blitt matte.
8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
16De som slipper unna, skal flykte og være i fjellene som dalenes duer, alle sammen klagende, hver og en over sin skyld.
10Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.
14Som en trane eller en svale kvitret jeg; jeg klaget som en due. Mine øyne svek meg av stadig å se opp. Herre, jeg er undertrykt; gå i borgen for meg.
29Deres brøl er som en løves, de brøler som unge løver; ja, de brøler, griper byttet og bærer det trygt bort, og ingen redder det.
30Den dagen skal de brøle mot dem som havets brusen. Og ser en ut over landet, se, mørke og trengsel; og lyset er formørket i himmelen over det.
9Vi ser ikke lenger våre tegn; det finnes ikke mer noen profet, og ingen blant oss vet hvor lenge.
14Retten er drevet tilbake, og rettferdigheten står langt borte; for sannheten har falt på gaten, og det som er rett, slipper ikke til.
15Ja, sannheten mangler, og den som vender seg fra det onde, blir et bytte. HERREN så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke fantes rett.
18Hvor dyrene stønner! Kveghjordene er rådville, for de har ikke beite; ja, saueflokkene lider nød.
8Derfor vil jeg klage og hyle; jeg vil gå avkledd og naken. Jeg vil stemme i klagehyl som sjakalene og sørge som strutser.
13Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss. Likevel søkte vi ikke Herren vår Gud i bønn, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14Derfor har Herren våket over ulykken og latt den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, og vi hørte ikke på hans røst.
2Herren, vær nådig mot oss; vi har ventet på deg. Vær vår arm hver morgen, vår frelse også i trengselens tid.
7Herre, rettferdigheten tilhører deg, men oss tilhører skam i ansiktet, slik som i dag, både mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene dit du har drevet dem, på grunn av den troløshet de har vist mot deg.
7Se, jeg roper om urett, men blir ikke hørt; jeg skriker om hjelp, men det kommer ingen rett.
16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.
20Spott har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg ventet på noen som skulle vise medynk, men det var ingen, og på trøstere, men jeg fant ingen.
4Ingen roper etter rett, og ingen fører sak for sannhet; de stoler på tomhet og taler løgn, de unnfanger ondskap og føder urett.
3Hvorfor blir vi regnet som dyr og holdt for å være usle i deres øyne?
8Tjenere hersker over oss; ingen befrier oss fra deres hånd.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.
19Selv om du har slått oss hardt der sjakalene holder til, og dekket oss med dødens skygge.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytidene; alle hennes porter ligger øde. Prestene hennes sukker, jomfruene hennes er i sorg, og hun selv er full av bitterhet.
6Vi gikk oss alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei; men Herren la på ham vår alles misgjerning.
3Vi er foreldreløse, uten far; mødrene våre er som enker.
31For jeg hører en røst som av en kvinne i barnsnød, angst som hos en som føder sitt første barn, Sions datters røst; hun klager, hun brer ut hendene og sier: Ve meg nå! For min sjel er utslitt på grunn av mordere.
24Vi har hørt ryktet om dem; hendene våre er blitt slappe; angst har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
4Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter for dem som omgir oss.