Jesaja 59:10
Vi famler langs veggen som blinde, vi famler som om vi ikke hadde øyne; midt på dagen snubler vi som i natten, vi er som døde på øde steder.
Vi famler langs veggen som blinde, vi famler som om vi ikke hadde øyne; midt på dagen snubler vi som i natten, vi er som døde på øde steder.
Vi famler som blinde langs muren, vi famler som uten øyne. Midt på dagen snubler vi som i skumringen; blant de friske er vi som døde.
Vi famler langs muren som blinde, vi famler som om vi ikke hadde øyne. Vi snubler ved høylys dag som i skumringen; blant de friske er vi som døde.
Vi famler langs veggen som blinde, vi famler som om vi ingen øyne hadde. Vi snubler ved høylys dag som i skumringen. Blant de friske er vi som døde.
Vi famler som blinde langs veggen; uten syn famler vi; vi snubler midt på lyse dagen som om det var skumring; blant de sterke er vi som døde.
Vi famler som blinde etter veggen, som de uten øyne famler vi; vi snubler ved høylys dag som om det var natt; i ødslige steder er vi som døde.
Vi famler etter muren som blinde folk, og famler som om vi ikke hadde øyne: vi snubler ved middagstid som i natten; vi er i øde steder som døde mennesker.
Vi famler som blinde etter en vegg, ja, som uten øyne; vi snubler ved middagstid som i skumring, vi er som døde i dystre steder.
Vi famler etter veggen som blinde, vi famler som de uten øyne. Vi snubler midt på dagen som i tussmørke, blant de sterke er vi som døde.
Vi famler etter veggen som blinde, og famler som om vi ikke hadde øyne; vi snubler ved midt på dagen som i skumring; blant de sterke er vi som døde.
Som blinde famler vi etter muren, og vi famler slik at det synes vi mangler øyne; vi snubler midt på dagen som om det var natt, og vi oppholder oss i øde områder som døde mennesker.
Vi famler etter veggen som blinde, og famler som om vi ikke hadde øyne; vi snubler ved midt på dagen som i skumring; blant de sterke er vi som døde.
Vi famler som blinde langs veggen, som om vi ikke hadde øyne. Vi snubler midt på dagen som om det var natt, blant de sterke er vi som døde.
We grope along the wall like the blind; we grope as if we had no eyes. At midday, we stumble as if it were twilight; among the strong, we are like the dead.
Vi famler som blinde langs veggen, og vi føler oss frem som de uten øyne. Vi snubler ved høylys dag som om det var skumring; blant de som er kraftige, er vi som døde.
Vi føle os for som de Blinde efter en Væg, ja, vi føle os for som de, der have ingen Øine; vi støde os om Middagen som i Tusmørket, vi ere i stinkende Steder som de Døde.
We grope for the wall like the blind, and we grope as if we had no eyes: we stumble at noonday as in the night; we are in desolate places as dead men.
Vi famler langs veggen som blinde, famler som om vi ikke hadde øyne: vi snubler midt på dagen som i nattemørket; vi er som døde blant levende.
We grope for the wall like the blind, and we grope as if we had no eyes: we stumble at noon as in the night; we are in desolate places like dead men.
Vi famler langs veggen som blinde; ja, vi famler som de uten øyne: vi snubler ved høylys dag som i skumring; blant de sterke er vi som døde.
Vi famler som blinde langs veggen, ja, som uten øyne famler vi; vi snubler ved høylys dag som om det var skumring, blant friske er vi som døde.
Vi famler som blinde langs veggen, ja, vi famler som om vi ikke hadde øyne; vi snubler midt på dagen som ved skumring, blant de sterke er vi som døde.
Vi går langs vår vei som blinde menn som famler etter veggen, som de uten øyne: vi snubler ved høylys dag som om det var kveld; vårt sted er i mørket som døde menn.
We grope like ye blynde vpon ye wall, we grope euen as one yt hath none eyes. We stomble at ye noone daye, as though it were toward night: in ye fallinge places, like men yt are half deed.
Wee grope for the wall like the blinde, and we grope as one without eyes: we stumble at the noone day as in the twilight: we are in solitarie places, as dead men.
We grope lyke the blinde vpon the wall, we grope euen as one that hath none eyes, we stumble at the noone day as though it were towarde night, in the falling places, lyke men that are halfe dead.
We grope for the wall like the blind, and we grope as if [we had] no eyes: we stumble at noonday as in the night; [we are] in desolate places as dead [men].
We grope for the wall like the blind; yes, we grope as those who have no eyes: we stumble at noonday as in the twilight; among those who are lusty we are as dead men.
We feel like the blind `for' the wall, Yea, as without eyes we feel, We have stumbled at noon as at twilight, In desolate places as the dead.
We grope for the wall like the blind; yea, we grope as they that have no eyes: we stumble at noonday as in the twilight; among them that are lusty we are as dead men.
We grope for the wall like the blind; yea, we grope as they that have no eyes: we stumble at noonday as in the twilight; among them that are lusty we are as dead men.
We go on our way, like blind men feeling for the wall, even like those who have no eyes: we are running against things in daylight as if it was evening; our place is in the dark like dead men.
We grope for the wall like the blind; yes, we grope as those who have no eyes: we stumble at noonday as in the twilight; among those who are lusty we are as dead men.
We grope along the wall like the blind, we grope like those who cannot see; we stumble at noontime as if it were evening. Though others are strong, we are like dead men.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Fredens vei kjenner de ikke, og retten finnes ikke på deres stier; de har gjort stiene sine krokete, den som går på dem, skal ikke kjenne fred.
9Derfor er retten langt fra oss, og rettferd når oss ikke igjen; vi venter på lys, men se, det er mørke, på klarhet, men vi vandrer i mørke.
11Vi brøler alle som bjørner og klager bittert som duer; vi venter på rett, men den er der ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
12For våre overtredelser er blitt mange for ditt ansikt, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er hos oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
14De møter mørke midt på dagen og famler ved høylys dag som om det var natt.
25De famler i mørket uten lys, og han lar dem vakle som en drukken mann.
16Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
17Av dette er hjertet vårt blitt svakt; for alt dette er øynene våre blitt matte.
29Du skal famle ved høylys dag som den blinde famler i mørke; på dine veier skal du ikke ha fremgang. Du skal bare bli undertrykt og ranet hele tiden, og ingen skal frelse deg.
17Vi – våre øyne svant mens vi forgjeves ventet på hjelp; vi speidet etter et folk som ikke kunne frelse oss.
18De lurer på våre skritt, så vi ikke kan gå i gatene våre. Vår ende er nær, våre dager er fulle – ja, vår ende er kommet.
19Våre forfølgere er raskere enn himmelens ørner; de jaget oss over fjellene, de la seg i bakhold for oss i ørkenen.
19De ugudeliges vei er som mørket; de vet ikke hva de snubler i.
22et land av mørke, som stummende mørke; dødsskyggens land, uten noen orden, hvor lyset er som mørke.
10Men den som vandrer om natten, snubler, fordi lyset ikke er i ham.
18Den dagen skal de døve høre bokens ord, og de blindes øyne skal se ut av dunkelhet og mørke.
16I mørket bryter de seg gjennom hus som de hadde merket ut for seg om dagen; de kjenner ikke lyset.
17For morgenen er for dem som dødsskyggens mørke; blir de gjenkjent, rammes de av dødsskyggens redsel.
6Men vi er alle som noe urent, og all vår rettferdighet er som skitne filler; vi visner alle som et blad, og våre misgjerninger fører oss bort som vinden.
7Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe tak i deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.
9(For vi er bare av i går og vet ingenting, for våre dager på jorden er som en skygge.)
19Lær oss hva vi skal si til ham, for i mørket klarer vi ikke å legge våre ord til rette.
27De vakler hit og dit og raver som en drukken mann; de er helt rådløse.
16Jeg vil lede de blinde på en vei de ikke kjenner, føre dem på stier de ikke har kjent. Jeg gjør mørket foran dem til lys og det krokete til rett. Dette vil jeg gjøre for dem og ikke forlate dem.
15Vi ventet på fred, men noe godt kom ikke; på en tid for helbredelse, men se: uro!
9Vi ser ikke lenger våre tegn; det finnes ikke mer noen profet, og ingen blant oss vet hvor lenge.
8Han har stengt min vei så jeg ikke kan komme forbi, og han har lagt mørke på mine stier.
16Gi Herren deres Gud ære før han sender mørke og før føttene deres snubler i de mørke fjellene. Mens dere leter etter lys, gjør han det til dødsskygge og legger et stummende mørke over det.
3Vi er foreldreløse, uten far; mødrene våre er som enker.
6Han har satt meg i mørke steder, som de som for lengst er døde.
19Selv om du har slått oss hardt der sjakalene holder til, og dekket oss med dødens skygge.
7Øynene mine er også blitt svake av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
22Så skal de se ned på jorden: nød og mørke, angstfylt skumring; og de skal bli drevet inn i mørke.
5Forfølgerne puster oss i nakken; vi sliter og får ingen hvile.
9Vi skaffer oss brød med livsfare på grunn av sverdet i ødemarken.
15Ve dem som i det skjulte søker å gjemme sitt råd for Herren, som gjør sine gjerninger i mørket og sier: Hvem ser oss? Hvem kjenner oss?
10Hjertet mitt hamrer, min kraft svikter meg; selv lyset i øynene mine er borte.
3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørke som de som for lengst er døde.
10De som sitter i mørke og dødsskygge, bundet i nød og jernlenker,
20Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, stummende mørk, uten glans.
20Høsten er omme, sommeren er til ende, og vi er ikke frelst.
23Han flakker omkring etter brød og sier: Hvor er det? Han vet at mørkets dag står for døren.
5For det er en dag med trengsel, knusing og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i Synsdalen, med nedbrutte murer og rop til fjellene.
5De vet ikke, og de vil ikke forstå; de vandrer omkring i mørke. Alle jordens grunnvoller er rokket.
18Hør, dere døve! Se opp, dere blinde, så dere kan se!
14Retten er drevet tilbake, og rettferdigheten står langt borte; for sannheten har falt på gaten, og det som er rett, slipper ikke til.
2Han har ledet meg og ført meg inn i mørke, ikke inn i lys.
14Og se: ved kveldstid – skrekk; før morgenen er han borte. Dette er lodd og del for dem som plyndrer oss, og den delen som tilkommer dem som raner oss.