Jesaja 9:19
Ved vreden fra Herren, hærskarenes Gud, er landet formørket, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
Ved vreden fra Herren, hærskarenes Gud, er landet formørket, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
Den ene skar til høyre og var sulten, han åt til venstre og ble ikke mett; hver og en åt sin egen arms kjøtt.
Man river til seg på høyre side og er likevel sulten, man spiser på venstre side og blir ikke mett. Hver og en spiser kjøttet av sin egen arm.
Ved HERRENS, hærskarenes Guds, harme er landet svidd av, og folket er som næring for ilden. Ingen skåner sin bror.
De hugger ned til høyre, men er fortsatt sultne; de eter til venstre, men blir ikke mette. Hver mann eter kjøttet av sin egen arm.
Gjennom Herren, hærskarenes Guds vrede er landet mørknet, og folket skal være som brensel for ilden: ingen mann skal spare sin bror.
Gjennom Herrens vrede blir landet mørkt, og folket skal være som brensel til ilden: ingen mann skal spare sin bror.
På grunn av Herrens, Allhærs Guds, vredesdom, er landet i mørke, og folket skal bli som ildenes brensel. Ingen sparer sin neste.
De river i høyre hånd og er sultne; de spiser i venstre hånd, men blir ikke mette; hver spiser kjøttet av sin egen arm.
Gjennom Herrens, hærskarenes Guds vrede er landet formørket, og folket skal være som mat for ilden; ingen skal spare sin bror.
Gjennom Herrens hærers vrede har landet blitt gjort mørkt, og folket skal bli som brensel for ilden; ingen skal skåne sin bror.
Gjennom Herrens, hærskarenes Guds vrede er landet formørket, og folket skal være som mat for ilden; ingen skal spare sin bror.
Man biter mot høyre og er likevel sulten; man eter mot venstre og blir likevel ikke mett. Hver eter kjøttet av sin egen arm:
They carve meat on the right, but they are still hungry; they devour on the left, but they are not satisfied. Each eats the flesh of his own arm.
De hugger på høyre side og er likevel sultne, de eter på venstre side og blir ikke mette. Hver mann eter kjøttet av sin egen arm;
Landet er formørket i den Herre Zebaoths Grumhed, og Folket er som det, der fortæres af Ild, de skulle ikke spare, den Ene den Anden.
Through the wrath of the LORD of hosts is the land darkened, and the people shall be as the fuel of the fire: no man shall spare his brother.
Ved Hærskarenes Herres vrede er landet formørket, og folket skal bli som brennstoff for ilden; ingen vil spare sin bror.
Through the wrath of the LORD of hosts the land is burned and the people will be as fuel for the fire; no man will spare his brother.
Ved Herrens, Allhærs Guds vrede er landet svidd av brann; folket er som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
Ved Herrens hærskarenes vredes gnist skal landet bli svidd, og folket skal være som brennstoff for ilden; ingen skal spare sin bror.
Gjennom Herrens, hærskarenes Guds, vrede er landet brent opp, og folket er som ildens brensel; ingen skåner sin bror.
Landet var mørkt av hærskarenes Herres vrede: folket var som de som spiser menneskers kjøtt til føde.
For this cause shal ye wrath of the LORDE of hoostes fall vpon the londe, and the people shalbe consumed, as it were with fyre, no man shal spare his brother.
By the wrath of the Lorde of hostes shall the land be darkened, and the people shall be as the meate of ye fire: no man shal spare his brother.
Thorowe the wrath of the Lorde of hoastes is the lande full of darknesse, and the people be consumed as it were with fire: no man doth spare his brother.
Through the wrath of the LORD of hosts is the land darkened, and the people shall be as the fuel of the fire: no man shall spare his brother.
Through the wrath of Yahweh of hosts is the land burnt up; and the people are as the fuel of fire: no man spares his brother.
In the wrath of Jehovah of Hosts Hath the land been consumed, And the people is as fuel of fire; A man on his brother hath no pity,
Through the wrath of Jehovah of hosts is the land burnt up; and the people are as the fuel of fire: no man spareth his brother.
Through the wrath of Jehovah of hosts is the land burnt up; and the people are as the fuel of fire: no man spareth his brother.
The land was dark with the wrath of the Lord of armies: the people were like those who take men's flesh for food.
Through the wrath of Yahweh of Armies, the land is burnt up; and the people are the fuel for the fire. No one spares his brother.
Because of the anger of the LORD of Heaven’s Armies, the land was scorched, and the people became fuel for the fire. People had no compassion on one another.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Derfor skal Herren ikke glede seg over de unge mennene deres, og han skal ikke ha miskunn med deres farløse og enker; for hver og en er en hykler og en ugjerningsmann, og hver munn taler dårskap. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
18For ondskapen brenner som ild; den fortærer tornekratt og tistler, den setter fyr på skogens kratt, så det stiger opp som røyk.
20De river til seg på høyre side og er sultne, de spiser på venstre side og blir ikke mette; hver og en spiser kjøttet av sin egen arm.
9Du skal gjøre dem som en brennende ovn i din vredes tid; Herren skal oppsluke dem i sin harme, og ilden skal fortære dem.
9Se, Herrens dag kommer, grusom, med harme og brennende vrede, for å gjøre landet øde; han skal utrydde synderne derfra.
17Jeg vil la trengsel komme over menneskene, så de skal gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren. Deres blod skal bli utøst som støv, og deres kjøtt som møkk.
18Verken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på Herrens vredes dag. Hele landet skal fortæres av hans nidkjærhets ild, for han skal brått gjøre ende på alle som bor i landet.
18Jakobs hus skal være en ild, Josefs hus en flamme, og Esaus hus halm; de skal sette dem i brann og fortære dem, og det skal ikke bli noen igjen av Esaus hus – for Herren har talt.
11Dere unnfanger agner, dere føder halm; deres egen ånde skal som ild fortære dere.
12Folkene skal bli som kalkbrenning; som opphogde torner skal de brennes i ilden.
16Derfor skal Herren, hærskarenes Herre, sende tæring inn blant hans velnærte, og under hans herlighet skal han tenne en brann som brannen av ild.
17Israels lys skal bli til ild, og hans Hellige til en flamme. Den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag,
18og gjøre ende på herligheten i hans skog og hans fruktland, både sjel og kropp. De skal være som når en fanebærer segner.
11Herren har fullbyrdet sin vrede; han har øst ut sin brennende harme og tent en ild i Sion som har fortært dens grunnvoller.
5Ja, den ugudeliges lys skal slukkes, og gnisten fra hans ild skal ikke skinne.
24Derfor, slik ilden fortærer halm, og flammen eter opp agnene, slik skal roten deres råtne, og blomsten deres virvle bort som støv, fordi de har forkastet loven til Herren, hærskarenes Gud, og foraktet ordet fra Israels Hellige.
25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot dem og slått dem, fjellene skalv, og likene deres lå sønderrevet midt i gatene. Men for alt dette har ikke hans vrede vendt seg bort; hans hånd er fortsatt rakt ut.
37De fredelige boplassene er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
3I sin brennende vrede har han brutt alle Israels horn; han har trukket sin høyre hånd tilbake foran fienden. Han brant mot Jakob som en flammende ild som fortærer på alle kanter.
25Derfor lot han sin brennende vrede og krigens styrke komme over dem; den satte dem i brann rundt omkring, men de forsto det ikke; den brant dem, men de tok det ikke til hjerte.
11Se, alle dere som tenner en ild og omgir dere med gnister: Gå i lyset av deres ild og i gnistene dere har tent. Dette skal dere få fra min hånd: Dere skal legge dere ned i pine.
14Jeg vil la deg sammen med dine fiender gå inn i et land du ikke kjenner; for det er tent en ild i min vrede, og den skal brenne mot dere.
8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
11Når grenene der visner, blir de brukket av; kvinnene kommer og setter dem i brann. For det er et folk uten forstand; derfor skal han som skapte dem, ikke vise dem miskunn, og han som formet dem, skal ikke vise dem nåde.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og jordens grøde; den skal brenne og ikke slukkes.
31Jeg vil øse min harme ut over deg, jeg vil blåse på deg med min vredes ild, og overgi deg i hånden på brutale menn, kyndige i å ødelegge.
31Den sterke blir som trevler, og hans verk som en gnist; de skal begge brenne sammen, og ingen slokker dem.
14Se, de skal bli som halmstrå; ilden skal brenne dem. De skal ikke kunne berge seg fra flammens makt. Det blir ikke en glød å varme seg ved, ikke en ild å sitte foran.
9Før grytene deres rekker å kjenne tornenes varme, feier han dem bort som av en virvelvind — både grønne og brennende — i sin vrede.
20Vårt gods er ikke ødelagt, men resten av dem fortærer ilden.
14Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ordet, se, gjør jeg mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved, og ilden skal fortære dem.
10Slik at de ikke henter ved fra marken eller hugger noe i skogene, for de skal brenne våpnene. De skal plyndre dem som plyndret dem og røve dem som røvet dem, sier Herren Gud.
9Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent av den.
6For jeg vil ikke lenger vise medynk med landets innbyggere, sier Herren; se, jeg overgir menneskene, hver og en, i sin nabos hånd og i deres konges hånd. De skal slå landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hånd.
1For se, dagen kommer, den brenner som en ovn; og alle de stolte, ja, alle som gjør ondt, skal bli som halm. Dagen som kommer, skal brenne dem opp, sier Herren, hærskarenes Gud, så det ikke blir igjen verken rot eller gren.
6Derfor har forbannelsen fortært jorden, og de som bor der er blitt øde; derfor er jordens innbyggere brent, og det er få mennesker igjen.
15For se, HERREN kommer med ild, og hans vogner som en virvelvind, for å la sin vrede bryte løs med harme og sin refselse med flammende ild.
16For med ild og med sitt sverd skal HERREN holde dom over alle mennesker, og HERRENS drepte skal være mange.
13For folket vender ikke om til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.
25Øs ut din vrede over hedningene som ikke kjenner deg, og over de slektene som ikke påkaller ditt navn; for de har fortært Jakob, slukt ham, gjort ende på ham og lagt hans bolig øde.
9Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?
4Og du, ja du selv, skal måtte gi avkall på arven jeg ga deg; jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne til evig tid.
15Den dagen er en vredens dag, en dag med trengsel og angst, en dag med herjing og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og tett mørke,
26Alt mørke skal være gjemt i hans skjulte steder; en ild som ingen har blåst på, skal fortære ham; det skal gå ille for den som er igjen i hans telt.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent.
14Men jeg vil straffe dere etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne ild i dens skog, og den skal fortære alt rundt den.
20Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, stummende mørk, uten glans.
6Når en mann griper fatt i sin bror i sin fars hus og sier: Du har klær, bli du vår leder, og la denne ruinen være under din hånd,
21Jeg skal kalle sverdet over ham på alle mine fjell, sier Herren Gud. Hver manns sverd skal være vendt mot hans bror.