Dommernes bok 11:31
da skal det som enn kommer ut gjennom dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.
da skal det som enn kommer ut gjennom dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.
da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
da skal det som kommer ut gjennom dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
da skal den som kommer ut av dørene i mitt hus og møter meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammons barn, tilhøre HERREN, og jeg vil ofre det som et brennoffer.
da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred etter å ha seiret over ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.'
da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
Og Jeptah avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du gir ammonittene i min hånd,"
da skal det første som kommer ut av dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.
skal den som først kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre ham som brennoffer.»
da skal det skje at alt som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammon-folket, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
så skal alt som kommer ut av døren på mitt hjem for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra kamp mot ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som et brennoffer.
da skal det skje at alt som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammon-folket, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
da skal det som først kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, til Herren, være Herrens, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
whatever comes out of the door of my house to meet me when I return in peace from the Ammonites will belong to the Lord, and I will offer it as a burnt offering.'
da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og det skal jeg ofre som brennoffer.'
da skal det skee, at det Udgaaende, som udgaaer af mit Huses Døre mod mig, naar jeg kommer tilbage med Fred fra Ammons Børn, det skal høre Herren til, og jeg skal offre det til et Brændoffer.
Then it shall be, that whatsoever cometh forth of the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, shall surely be the LORD'S, and I will offer it up for a burnt offering.
da skal det som enn kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
Then it shall be, that whatever comes out of the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, shall surely be the LORD'S, and I will offer it up for a burnt offering.
da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg i fred vender tilbake fra ammonittene, være Herrens, og jeg vil ofre det som et brennoffer.
skal det som kommer først ut fra dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, være til Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.'
da skal det være, at hva enn som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
Så skal den som først kommer ut fra døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre ham som et brennoffer.
then it shall be, that whatsoever cometh forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Jehovah's, and I will offer it up for a burnt-offering.
what so euer commeth (first) out at the dore of my house in my waye, whan I returne agayne peaceably from the childre of Ammon, that same shalbe the LORDES, and I wyl offre it for a burtnofferynge.
Then that thing that commeth out of the doores of mine house to meete me, when I come home in peace from the children of Ammon, shall be the Lordes, and I will offer it for a burnt offering.
Then that thing that commeth out of the doores of my house against me, whe I come home in peace from the children of Ammon, shalbe the Lordes, and I will offer it vp for a burnt offering.
Then it shall be, that whatsoever cometh forth of the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, shall surely be the LORD'S, and I will offer it up for a burnt offering.
then it shall be, that whatever comes forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Yahweh's, and I will offer it up for a burnt offering.
then it hath been, that which at all cometh out from the doors of my house to meet me in my turning back in peace from the Bene-Ammon -- it hath been to Jehovah, or I have offered up for it -- a burnt-offering.'
then it shall be, that whatsoever cometh forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Jehovah's, and I will offer it up for a burnt-offering.
then it shall be, that whatsoever cometh forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Jehovah's, and I will offer it up for a burnt-offering.
Then whoever comes out from the door of my house, meeting me when I come back in peace from the children of Ammon, will be the Lord's and I will give him as a burned offering.
then it shall be, that whatever comes forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Yahweh's, and I will offer it up for a burnt offering."
then whoever is the first to come through the doors of my house to meet me when I return safely from fighting the Ammonites– he will belong to the LORD and I will offer him up as a burnt sacrifice.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett når du fører krig mot meg. Herren, dommeren, får dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.
28Men kongen over ammonittene ville ikke høre på de ordene Jefta sendte ham.
29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
33Han slo dem fra Aroer helt til Minnit, tjue byer, og til vinmarkssletten, med et svært stort mannefall. Slik ble ammonittene underlagt israelittene.
34Da Jefta kom hjem til sitt hus i Mispa, se, da kom datteren hans ut for å møte ham med trommer og dans. Hun var hans eneste barn; uten henne hadde han verken sønn eller datter.
35Da han så henne, flengte han klærne sine og sa: Ve meg, min datter! Du har brakt meg i dyp nød og er blant dem som gjør meg ondt. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, så gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
1Jefta, gileaditten, var en mektig og tapper kriger, men han var sønn av en prostituert. Gilead ble far til Jefta.
2Gileads kone fødte ham sønner. Da konens sønner ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.
3Da flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet det seg løse menn om Jefta, og de dro ut sammen med ham.
4Etter en tid hendte det at ammonittene førte krig mot Israel.
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro Gileads eldste for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom og bli vår anfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.
7Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg når dere er i nød?
8Gileads eldste sa til Jefta: Nettopp derfor vender vi oss nå til deg, så du kan gå med oss og kjempe mot ammonittene, og bli vårt overhode over alle innbyggerne i Gilead.
9Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere henter meg hjem igjen for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, vil dere da gjøre meg til deres overhode?
10Gileads eldste sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik du har sagt.
11Da gikk Jefta med Gileads eldste, og folket gjorde ham til overhode og anfører over seg. Jefta la fram alle sine ord for Herren i Mispa.
12Jefta sendte sendebud til kongen over ammonittene og sa: Hva har du med meg å gjøre siden du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?
13Kongen over ammonittene svarte sendebudene fra Jefta: Israel tok landet mitt da de kom opp fra Egypt, fra Arnon helt til Jabbok og til Jordan. Gi nå landene tilbake i fred.
14Jefta sendte på nytt sendebud til kongen over ammonittene.
15Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.
1Mennene fra Efraim samlet seg, dro nordover og sa til Jefta: «Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss med deg? Vi skal brenne huset ditt over deg med ild.»
2Jefta sa til dem: «Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke ut av deres hånd.»
3«Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»
4Da samlet Jefta alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gileadittene slo Efraim, fordi de sa: «Dere gileaditter er Efraims flyktninger, midt blant efraimittene og blant manassittene.»
39Da de to månedene var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter løftet han hadde avlagt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel
40at Israels døtre hvert år gikk for å sørge over Jefta gileadittens datter, fire dager i året.
11Når Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne, slik han med ed lovte deg og dine fedre, og gir deg det,
3og dere vil gjøre et ildoffer for Herren – et brennoffer eller et slaktoffer for å oppfylle et løfte, eller et frivillig offer, eller ved deres høytider – for å gi en velbehagelig duft for Herren, av storfeet eller småfeet,
3Hvis hans offer er et brennoffer av storfeet, skal han føre fram en hann uten lyte. Han skal føre det fram frivillig ved inngangen til møteteltet, for Herrens ansikt.
12Og hvis offeret hans er en geit, skal han bære den fram for HERREN.
5Dette for at israelittene skal komme med sine slaktoffer, som de ellers ofrer ute på åpen mark, og bringe dem til HERREN, til inngangen til Åpenbaringsteltet, til presten, og ofre dem som fredsoffer for HERREN.
27Da tok han sin førstefødte sønn, som skulle ha regjert etter ham, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det stor harme mot Israel, og de dro bort fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.
23om vi har bygd oss et alter for å vende oss bort fra å følge HERREN, eller for å bære fram på det brennoffer eller grødeoffer, eller for å bære fram fredsoffer på det – la da HERREN selv kreve det av oss.
8Og du skal si til dem: Hver den som, enten av Israels hus eller av de fremmede som bor hos dere, bærer fram et brennoffer eller et slaktoffer,
1Da kom Nahasj, ammonitten, og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahasj: Slutt en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
13Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer; jeg vil oppfylle mine løfter til deg,
7Hvis han bærer fram et lam som sitt offer, skal han bære det fram for HERREN.
21så jeg kommer trygt tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
10Er offeret hans av småfeet, enten av sauer eller geiter, som brennoffer, skal han føre fram en hann uten lyte.
29Tal til israelittene og si: Den som bærer fram sitt fredsoffer til Herren, skal komme til Herren med sin offergave av fredsofferet.
8Og når du gjør i stand en ungokse til brennoffer eller til slaktoffer for å oppfylle et løfte, eller som fredsoffer for Herren,
6Og siden vil jeg vende ammonittenes skjebne, sier Herren.
6Og dit skal dere komme med brennoffrene deres, slaktoffrene, tiendene, offergavene dere løfter fram med hendene, løftene deres, de frivillige gavene og de førstefødte av hjordene og flokkene deres.
11da skal det være et sted som Herren deres Gud velger for å la sitt navn bo der. Dit skal dere bringe alt det jeg befaler dere: brennoffrene og slaktoffrene, tiendene, offergavene dere løfter fram med hendene, og alle de utvalgte løftegavene dere lover Herren.
9Og hvis det gjelder et dyr av det slaget som en bærer fram som offer til Herren, skal alt som noen gir av slike til Herren være hellig.
6Hvordan skal jeg tre fram for Herren og bøye meg for Gud i det høye? Skal jeg komme fram for ham med brennoffer, med årsgamle kalver?