Dommernes bok 3:17
Han bar tributtet fram til Eglon, kongen i Moab. Eglon var en meget fet mann.
Han bar tributtet fram til Eglon, kongen i Moab. Eglon var en meget fet mann.
Han bar fram tributtet til Eglon, kongen av Moab. Eglon var en meget fet mann.
Han bar fram tributten til Eglon, kongen av Moab. Eglon var en svært fet mann.
Og han bar gaven frem til Eglon, Moabs konge. Og Eglon var en meget feit mann.
Da han brakte gaven til Eglon, kongen av Moab, satt Eglon, en meget fet mann, i sin sal.
Han bar gaven fram for Eglon, kongen av Moab, og Eglon var en svært fet mann.
Og han bragte gaven til Eglon, kongen av Moab: og Eglon var en svært feit mann.
Han presenterte gaven for Eglon, moabitterkongen som var en svært fet mann.
Så bar han gaven frem til Eglon, kongen av Moab, og Eglon var en meget fet mann.
Han ga gaven til Eglon, moabittenes konge, som var en svært fed mann.
Deretter bar han gaven til Eglon, Moabs konge, som var en meget feit mann.
Han ga gaven til Eglon, moabittenes konge, som var en svært fed mann.
Så bar han fram tributtet til Eglon, Moabs konge, som var en meget fet mann.
He presented the tribute to Eglon, king of Moab, who was a very fat man.
Han brakte gaven til Eglon, kongen av Moab, og Eglon var en meget fet mann.
Og han førte Skjenken frem til Eglon, Moabiternes Konge; men Eglon var en saare fed Mand.
And he brought the present unto Eglon king of Moab: and Eglon was a very fat man.
Han overleverte gaven til Eglon, Moabs konge, som var en svært tykk mann.
And he brought the gift unto Eglon king of Moab: and Eglon was a very fat man.
Han brakte hyllesten til Eglon, kongen av Moab, og Eglon var en meget fet mann.
Og han brakte frem gaven til Eglon, Moabs konge, som var en meget tykk mann.
Så bar han fram gaven til Eglon, Moabs konge, som var en meget fet mann.
Han bragte gaven til Eglon, moabittenes konge, som var en svært fet mann.
& broughte ye present vnto Eglon the kynge of ye Moabites. As for Eglon, he was a very fat man.
And he presented ye gift vnto Eglon King of Moab (and Eglon was a very fat man)
And caried the present vnto Eglon the king of Moab: (And Eglon was a very fatte man.)
And he brought the present unto Eglon king of Moab: and Eglon [was] a very fat man.
He offered the tribute to Eglon king of Moab: now Eglon was a very fat man.
and he bringeth near the present to Eglon king of Moab, and Eglon `is' a very fat man.
And he offered the tribute unto Eglon king of Moab: now Eglon was a very fat man.
And he offered the tribute unto Eglon king of Moab: now Eglon was a very fat man.
And he took the offering to Eglon, king of Moab, who was a very fat man.
He offered the tribute to Eglon king of Moab: now Eglon was a very fat man.
He brought the tribute payment to King Eglon of Moab.(Now Eglon was a very fat man.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da han var ferdig med å overrekke tributtet, sendte han bort folkene som bar den.
19Men selv vendte han tilbake ved steinbruddene som er ved Gilgal og sa: Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge. Da sa han: Stillhet! Og alle som sto hos ham, gikk ut fra ham.
20Ehud kom til ham mens han satt i sitt svalkammer, som han hadde for seg selv alene. Ehud sa: Jeg har et budskap fra Gud til deg. Da reiste han seg fra setet.
21Da rakte Ehud ut venstrehånden, tok dolken fra høyre lår og stakk den inn i buken hans.
22Skaftet gikk også inn etter bladet, og fettet lukket seg om bladet, så han ikke kunne dra dolken ut av buken; og innvollene rant ut.
23Ehud gikk ut gjennom forhallen, lukket dørene til kammeret bak seg og låste dem.
24Etter at han var gått ut, kom tjenerne hans. De så at dørene til kammeret var låst, og de sa: Han gjør nok sitt fornødne i svalkammeret.
25De ventet til de ble forlegne, men han åpnet ikke dørene til kammeret. Da tok de en nøkkel og åpnet; og se, deres herre lå død på gulvet.
26Mens de drøyde, slapp Ehud unna. Han passerte forbi steinbruddene og kom seg i sikkerhet til Se’ira.
27Da han kom dit, blåste han i hornet i Efraims fjell, og israelittene gikk ned sammen med ham fra fjellet, og han gikk foran dem.
12Men israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. Da styrket Herren Eglon, kongen i Moab, mot Israel, fordi de hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne.
13Han samlet ammonittene og amalekittene til seg, dro av sted, slo Israel og tok Palmebyen i besittelse.
14Så tjente israelittene Eglon, kongen i Moab, i atten år.
15Men da israelittene ropte til Herren, reiste Herren opp en befrier for dem: Ehud, Geras sønn, en benjaminit, en venstrehendt mann. Ved ham sendte israelittene tributt til Eglon, kongen i Moab.
16Ehud laget seg en tveegget dolk, en alen lang, og festet den under klærne på høyre lår.
26Han stormer mot ham med stiv nakke, med de tykke buene på skjoldene sine foran seg.
27For han har dekket ansiktet med fett og lagt fettfolder på sidene.
37De inntok den og hogg den ned med sverd, både kongen der, alle byene som hørte til den, og alle som bodde der. Han lot ingen bli igjen, slik han hadde gjort med Eglon, men utryddet byen fullstendig sammen med alle som bodde der.
26Da kongen av Moab så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg sju hundre menn som trakk sverd, for å bryte gjennom helt fram til Edoms konge. Men de kunne ikke.
12Kongen i Eglon, én; kongen i Geser, én;
3Av fredsofferet skal han bære fram et ildoffer for HERREN: det fettet som dekker innvollene, og alt fettet som ligger på innvollene,
7Øynene deres står ut av fedme; de har mer enn hjertet kunne ønske.
14Av den skal han bære fram sitt offer, et ildoffer for HERREN: det fettet som dekker innvollene, og alt fettet som ligger på innvollene,
15de to nyrene og fettet som er på dem, det som ligger ved lendene, og nettet over leveren; sammen med nyrene skal han ta det bort.
1Så vendte vi oss og gikk opp veien til Basan, og Og, kongen av Basan, kom ut mot oss, han og hele folket hans, for å kjempe ved Edre'i.
2Da sa Herren til meg: Vær ikke redd ham. For jeg vil gi ham, hele folket hans og landet hans i din hånd, og du skal gjøre med ham slik du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.
3Slik ga Herren vår Gud også Og, kongen av Basan, og hele folket hans i vår hånd. Vi slo ham til det ikke var noen igjen hos ham.
15Før de brente fettet, kom også prestens tjener og sa til mannen som ofret: Gi kjøtt som kan stekes, til presten, for han vil ikke ha kokt kjøtt av deg, men rått.
16Og hvis mannen sa til ham: La dem få brenne fettet først, og ta så så mye du ønsker, da svarte han: Nei! Du skal gi det til meg nå; hvis ikke, tar jeg det med makt.
4Kong Mesa av Moab drev stort sauehold og betalte kongen i Israel tributt: hundre tusen lam og hundre tusen værer med ulla.
3Av det skal han ofre alt fettet: fetthalen og fettet som dekker innvollene,
6Dette er sønnene til Ehud: de var overhoder for familiene blant innbyggerne i Geba, og de flyttet dem til Manahath:
1Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne, etter at Ehud var død.
19Gideon gikk inn og gjorde i stand et kje og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en gryte. Så bar han det ut til ham under eiken og satte det fram.
10De har lukket seg inne i sitt eget fett; med munnen taler de hovmodig.
17Kongen satte den stormannen som han pleide å støtte seg til, til å ha tilsyn med porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde – slik Guds mann hadde sagt, den gang kongen kom ned til ham.
34Fra Lakish dro Josva til Eglon, og hele Israel med ham. De slo leir mot byen og kjempet mot den.
39Lakisj, Boskat og Eglon,
10Da stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet sauer og okser i mengder for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp med seg til Ramot i Gilead.
19samt fettet av oksen og av væren, fetthalen, det som dekker innvollene, nyrene og hinnen over leveren.
24Og han skal bære fram et grødeoffer på én efa for hver okse og én efa for hver vær, og en hin olje for hver efa.
18Og dette er bare en lett sak i Herrens øyne: Han vil også gi moabittene i deres hånd.
24På den tredje dagen bar Eliab, sønn av Helon, høvding for Sebulon, fram offer:
7Da dere kom til dette stedet, rykket Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, ut mot oss for å kjempe, og vi slo dem.
25Han tok fettet, halen, alt fettet som var på innvollene, hinnen over leveren, de to nyrene med fettet på og høyre lår.
17Da han kom til ham, sto han der ved brennofferet sitt, og Moabs fyrster var sammen med ham. Balak sa til ham: Hva har HERREN talt?
43Hans offer var ett sølvfat som veide hundre og tretti sekel, én sølvskål på sytti sekel, etter helligdommens sekel, begge fulle av fint mel blandet med olje til et grødeoffer;
9Av fredsofferet skal han bære fram et ildoffer for HERREN: fettet, og hele fetthalen, som han skal skjære av tett ved ryggsøylen, og det fettet som dekker innvollene, og alt fettet som ligger på innvollene,