Lukas 2:38
I samme stund kom hun fram, takket Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
I samme stund kom hun fram, takket Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
I samme stund trådte hun fram, priste Herren og talte om barnet til alle som ventet på forløsning for Jerusalem.
Hun kom også til i samme stund, priste Herren og talte om ham til alle som ventet forløsning for Jerusalem.
I samme stund kom hun fram og lovpriste Herren, og hun talte om ham til alle som ventet på forløsning i Jerusalem.
Og hun kom inn på det samme øyeblikk og takket Gud, og talte om ham til alle de som ventet på forløsning i Jerusalem.
Og straks kom hun frem i den timen og takket Gud og talte om ham til alle som ventet på forløsning i Jerusalem.
Og hun kom inn akkurat da og takket også Gud, og talte om ham til alle som ventet på forløsning i Jerusalem.
Hun kom frem i samme stund og lovpriste Gud, og hun talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
Og hun kom på samme tid frem, takket også Herren, og talte om ham til alle dem som ventet forløsning i Jerusalem.
Hun kom da også frem og priste Gud og talte om ham til alle som ventet på forløsning for Jerusalem.
I samme stund kom hun til og lovpriste Gud. Hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
Og i det øyeblikket hun kom, takket hun Herren og talte om ham til alle som ventet på frelse i Jerusalem.
Hun kom til i samme stund og takket Gud, og hun talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
Hun kom til i samme stund og takket Gud, og hun talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
Hun trådte frem akkurat på denne tiden og priste Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
At that very moment, she came up and began to give thanks to the Lord and to speak about the child to all who were waiting for the redemption of Jerusalem.
I denne stund kom hun til, og hun lovpriste Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
Og hun traadte til i den samme Stund, og iligemaade prisede Herren og talede om ham til Alle, som forventede Forløsning i Jerusalem.
And she coming in that instant gave thanks likewise unto the Lord, and spake of him to all them that looked for redemption in Jerusalem.
På det tidspunktet kom også hun og lovpriste Gud, og talte om barnet til alle de som ventet på forløsning i Jerusalem.
And coming in that instant, she gave thanks to the Lord, and spoke of him to all those who looked for redemption in Jerusalem.
Akkurat da kom hun bort og takket Gud, og talte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
På den samme tid kom også hun fram, og hun priset Gud og talte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
Hun kom samtidig fram, lovpriste Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
I samme stund kom hun fram, lovpriste Gud og talte om ham til alle som ventet på Jerusalems befrielse.
And the same came forth that same houre and praysed the Lorde and spake of him to all that loked for redempcion in Hierusalem.
the same came forth also the same houre, and praysed the LORDE, and spake of him vnto all that loked for the redempcion at Ierusalem.
She then coming at the same instant vpon them, confessed likewise the Lord, & spake of him to all that looked for redemption in Hierusalem.
And she, commyng at the same instant vpon them, confessed lykewise the Lorde, and spake of hym, to all them that loked for redemptio in Hierusalem.
And she coming in that instant gave thanks likewise unto the Lord, and spake of him to all them that looked for redemption in Jerusalem.
Coming up at that very hour, she gave thanks to the Lord, and spoke of him to all those who were looking for redemption in Jerusalem.
and she, at that hour, having come in, was confessing, likewise, to the Lord, and was speaking concerning him, to all those looking for redemption in Jerusalem.
And coming up at that very hour she gave thanks unto God, and spake of him to all them that were looking for the redemption of Jerusalem.
And coming up at that very hour she gave thanks unto God, and spake of him to all them that were looking for the redemption of Jerusalem.
And coming up at that time, she gave praise to God, talking of him to all those who were waiting for the freeing of Jerusalem.
Coming up at that very hour, she gave thanks to the Lord, and spoke of him to all those who were looking for redemption in Jerusalem.
At that moment, she came up to them and began to give thanks to God and to speak about the child to all who were waiting for the redemption of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Det var også en kvinne, Anna, en profetinne, datter av Fanuel, av Asjers stamme. Hun var kommet langt opp i årene og hadde levd med sin mann i sju år fra hun var jomfru.
37Hun var nå en enke på omkring åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud med faste og bønn dag og natt.
56Maria ble hos henne omtrent tre måneder og vendte så hjem.
57For Elisabet kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte en sønn.
58Hennes naboer og slektninger hørte at Herren hadde vist henne stor miskunn, og de gledet seg med henne.
52De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.
53Og de var stadig i tempelet og priste og lovet Gud. Amen.
39Da de hadde fullført alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin egen by Nasaret.
27Han kom til tempelet, ledet av Ånden. Da foreldrene bar inn barnet Jesus for å gjøre med ham som lovskikken krevde,
28tok han ham i armene, priste Gud og sa:
29Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har sagt,
30for mine øyne har sett din frelse
38Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt. Og engelen forlot henne.
39I de dager brøt Maria opp og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda.
40Hun gikk inn i huset til Sakarias og hilste på Elisabet.
41Da Elisabet hørte Marias hilsen, sprang barnet i magen hennes, og Elisabet ble fylt av Den hellige ånd.
42Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv.
43Hvordan kan det skje meg at min Herres mor kommer til meg?
44For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt liv av glede.
45Og salig er hun som trodde, for det som er sagt henne fra Herren, skal bli oppfylt.
46Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren,
47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser,
48for han har sett til sin tjenestekvinnes ringhet. Se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
49for den mektige har gjort store ting mot meg, og hellig er hans navn.
68Velsignet være Herren, Israels Gud, for han har sett til og løst ut sitt folk
20Og gjeterne vendte tilbake, og de æret og priste Gud for alt de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt til dem.
25Slik har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg, for å ta bort min skam blant folk.
36Og se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin alderdom, og hun som ble kalt ufruktbar, er nå i sjette måned.
13Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
22Da dagene for hennes renselse etter Moseloven var over, tok de ham opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren,
23slik det står skrevet i Herrens lov: Hver førstefødte gutt som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren.)
24og for å bære fram et offer, slik det er sagt i Herrens lov: et par turtelduer eller to unge duer.
25I Jerusalem var det en mann som het Simeon. Han var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst, og Den hellige ånd var over ham.
15En av dem vendte tilbake da han så at han var blitt frisk, og han priste Gud med høy røst.
16Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden ved føttene hans og takket ham. Han var samaritan.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. Foran hele folket fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
64Med det samme ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han begynte å tale og priste Gud.
23Da dagene for hans tjeneste var til ende, dro han hjem.
43Straks fikk han synet igjen og fulgte ham mens han priste Gud. Da folket så det, lovet alle Gud.
29Da hun hørte det, sto hun straks opp og kom til ham.
27Mens han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden: Salig er moren som bar deg, og brystene som du diet!
26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, herre, jeg er kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
28Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått stor nåde! Herren er med deg; velsignet er du blant kvinner.
16De skyndte seg dit og fant Maria og Josef og barnet som lå i krybben.
17Da de hadde sett det, fortalte de videre det som var sagt til dem om dette barnet.
32et lys til åpenbaring for hedningene og en herlighet for ditt folk Israel.
31Han gikk bort, tok henne i hånden og reiste henne opp. Straks forlot feberen henne, og hun tjente dem.
78ved vår Guds inderlige barmhjertighet, som gjør at soloppgangen fra det høye har gjestet oss,
38Da de dro videre, kom han inn i en landsby. En kvinne som het Marta, tok imot ham i huset sitt.