Markus 4:14
Såmannen sår ordet.
Såmannen sår ordet.
Såmannen sår ordet.
Såmannen sår ordet.
Samannen sår Ordet.
Såmannen sår ordet.
Såmannen sår ordet.
Såmannen sår ordet.
Såmannen sår Ordet.
Sårmannen sår ordet.
Såmannen sår ordet.
Såmannen sår ordet.
Såmannen så frøet representerer Guds ord.
Såmannen sår ordet.
Såmannen sår ordet.
Såmannen sår ordet.
The sower sows the word.
Såmannen sår ordet.
Den, som saaer, saaer Ordet.
The sower soweth the word.
Såmannen sår ordet.
The sower sows the word.
Bonden sår ordet.
Såmannen sår ordet.
Såmannen sår ordet.
Såkornet er ordet.
The sower soweth ye worde.
The sower soweth the worde.
The sower soweth the worde.
The sower, soweth the worde.
‹The sower soweth the word.›
The farmer sows the word.
He who is sowing doth sow the word;
The sower soweth the word.
The sower soweth the word.
The seed is the word.
The farmer sows the word.
The sower sows the word.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Hør! En såmann gikk ut for å så.
4Og det skjedde mens han sådde, falt noe ved veien, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp.
5Noe falt på steingrunn, hvor det var lite jord; det skjøt straks opp fordi jorden ikke var dyp.
6Men da solen kom opp, ble det svidd; og siden det ikke hadde rot, visnet det.
7Noe falt blant torner; og tornene skjøt opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8Men noe falt i god jord og bar frukt; det skjøt opp og vokste, og ga avling, noen tretti, noen seksti og noen hundre ganger så mye.
9Og han sa: Den som har ører å høre med, la ham høre.
11Dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord.
12De ved veikanten er de som hører; så kommer Djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, så de ikke skal tro og bli frelst.
3Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
4Da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord. Det skjøt straks opp fordi jorden var grunn.
5En såmann gikk ut for å så såkornet sitt. Mens han sådde, falt noe ved veikanten; det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.
6Noe falt på steingrunn; og det skjøt straks opp, men visnet fordi det manglet fuktighet.
7Noe falt blant torner; og tornene skjøt opp sammen med det og kvalte det.
8Men noe falt i god jord, skjøt opp og bar hundrefold frukt. Da han hadde sagt dette, ropte han: Den som har ører å høre med, hør!
9Hans disipler spurte ham hva denne lignelsen kunne bety.
15Dette er de ved veien, der ordet blir sådd: Når de har hørt, kommer Satan straks og tar bort ordet som ble sådd i deres hjerter.
16På samme måte er det med dem som blir sådd på steingrunn: Når de hører ordet, tar de det straks imot med glede,
17men de har ingen rot i seg; de holder bare ut en stund. Når det siden kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler de straks.
18Andre er de som blir sådd blant tornene: Det er de som hører ordet,
19men dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten etter alt annet trenger inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.
20Men de som blir sådd i god jord, er de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: noen tretti ganger så mye, noen seksti og noen hundre.
18Så hør lignelsen om såmannen.
19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og river bort det som er sådd i hjertet hans. Dette er det som ble sådd ved veien.
20Den som fikk såkornet på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar det imot med glede.
26Han sa videre: Slik er Guds rike: Det er som når en mann sår korn i jorden.
27Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser, han vet ikke hvordan.
28Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, deretter fullt korn i akset.
29Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.
30Han sa: Hva skal vi sammenligne Guds rike med, eller hvilken lignelse skal vi bruke om det?
31Det er som et sennepsfrø som, når det blir sådd i jorden, er mindre enn alle frø på jorden.
32Men når det er sådd, vokser det og blir større enn alle hagevekster, og det skyter store grener, så himmelens fugler kan slå seg ned i skyggen av det.
33Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så langt de var i stand til å høre det.
22Den som fikk såkornet blant tornene, er den som hører ordet, men dette livets bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
23Men den som fikk såkornet i den gode jorden, er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt og gir avling, noen hundre, noen seksti, noen tretti ganger.
24Han la fram en annen lignelse for dem og sa: Himmelriket kan lignes med en mann som sådde godt såkorn i åkeren sin.
25Mens folk sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.
26Da kornet skjøt opp og satte aks, viste også ugresset seg.
27Tjenerne til husherren kom og sa til ham: Herre, sådde du ikke godt såkorn i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?
37Han svarte: Den som sår det gode såkornet, er Menneskesønnen.
38Åkeren er verden. Det gode såkornet er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.
36Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, så både den som sår og den som høster kan glede seg sammen.
37For her er dette ordtaket sant: Én sår, og en annen høster.
14Det som falt blant tornene, er de som, når de har hørt, går videre og kveles av bekymringer og rikdom og livets gleder, og de bærer ikke moden frukt.
15Men det som er i den gode jorden, er de som med et ærlig og godt hjerte hører ordet, tar vare på det og bærer frukt i utholdenhet.
13Han sa til dem: Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene?
31Han fortalte dem en annen lignelse: Himmelriket er som et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.
7Noe falt blant torner, og tornene skjøt opp og kvalte det.
8Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre ganger, noe seksti, noe tretti.