Matteus 9:33
Da demonen var drevet ut, talte den stumme, og folkeskarene undret seg og sa: Slikt er aldri sett i Israel.
Da demonen var drevet ut, talte den stumme, og folkeskarene undret seg og sa: Slikt er aldri sett i Israel.
Da demonen var drevet ut, begynte den stumme å tale. Folkemengdene undret seg og sa: «Aldri er noe slikt blitt sett i Israel.»
Da demonen var drevet ut, begynte den stumme å tale. Folkemengdene undret seg og sa: 'Aldri har slikt vært sett i Israel.'
Og da den onde ånden var drevet ut, talte den stumme. Og folkemengden undret seg og sa: «Aldri har noe slikt vært sett i Israel.»
Og da demonene ble drevet ut, begynte den stumme å tale; og folkemengden undret seg, og sa: «Aldri har det blitt sett slik i Israel!»
Da demonen var drevet ut, begynte den stumme å tale. Folkemengden undret seg og sa: 'Aldri før er noe slikt sett i Israel.'
Og da djevelen ble drevet ut, talte den stumme, og folket undret seg og sa: «Det har aldri vært sett slik i Israel.»
Da demonen var drevet ut, begynte den stumme å tale, og folket undret seg og sa: «Aldri før er noe slikt sett i Israel.»
Og da den onde ånd var drevet ut, talte den stumme, og folkemengden undret seg og sa: Aldri er slikt sett i Israel.
Da demonen var drevet ut, begynte den stumme å tale, og folket ble forundret og sa: "Noe slikt har vi aldri sett i Israel."
Da den onde ånden var drevet ut, talte den stumme, og folkemengdene undret seg og sa: Aldri før har vi sett noe slikt i Israel.
Da demonen ble drevet ut, begynte den stumme å tale, og folkemengden forundret seg og sa: «Dette har vi aldri sett i Israel.»
Og da den onde ånden var drevet ut, begynte den stumme å tale, og folkemengden undret seg og sa: «Aldri før har man sett noe slikt i Israel!»
Og da den onde ånden var drevet ut, begynte den stumme å tale, og folkemengden undret seg og sa: «Aldri før har man sett noe slikt i Israel!»
Og da demonen var kastet ut, talte den stumme. Folkemengdene forundret seg og sa: Aldri har noe slikt vært sett i Israel.
When the demon was driven out, the man who had been mute spoke. The crowds were amazed and said, 'Nothing like this has ever been seen in Israel!'
Da demonen var drevet ut, begynte den stumme å tale. Folkemengden undret seg og sa: «Aldri før har slik skjedd i Israel.»
Og der Djævelen var uddreven, talede den Stumme; og Folket forundrede sig og sagde: Aldrig er Saadant seet i Israel.
And when the devil was cast out, the dumb spake: and the multitudes marvelled, saying, It was never so seen in Israel.
Da demonen ble kastet ut, kunne den stumme snakke. Og folkemengdene forundret seg og sa: Slik har det aldri vært sett i Israel.
And when the demon was cast out, the mute spoke: and the crowds marveled, saying, It was never seen like this in Israel.
Da demonen var utdrevet, talte den stumme mannen. Folkemengden undret seg og sa: "Noe slikt har aldri før vært sett i Israel!"
Da den onde ånden var kastet ut, talte den stumme, og mengden undret seg og sa: «Aldri har noe slikt vært sett i Israel.»
Og da demonen var drevet ut, talte den stumme. Folkemengden undret seg og sa: Aldri før er noe slikt sett i Israel.
Og da den onde ånden var drevet ut, talte den stumme mannen, og folket undret seg og sa: Aldri har noe slikt vært sett i Israel.
And as sone as the devyll was cast oute the domme spake: And the people merveled sayinge: it was never so sene in Israel.
And whan the deuyl was cast out, the domme spake: And the people merueled sayinge: it was neuer so sene in Israel.
And when the deuill was cast out, the domme spake: then the multitude marueiled, saying, The like was neuer seene in Israel.
And when the deuyll was cast out, the dumbe spake, and the multitudes marueyled, saying, that it was neuer so seene in Israel.
And when the devil was cast out, the dumb spake: and the multitudes marvelled, saying, It was never so seen in Israel.
When the demon was cast out, the mute man spoke. The multitudes marveled, saying, "Nothing like this has ever been seen in Israel!"
and the demon having been cast out, the dumb spake, and the multitude did wonder, saying that `It was never so seen in Israel:'
And when the demon was cast out, the dumb man spake: and the multitudes marvelled, saying, It was never so seen in Israel.
And when the demon was cast out, the dumb man spake: and the multitudes marvelled, saying, It was never so seen in Israel.
And when the evil spirit had been sent out, the man had the power of talking: and they were all surprised, saying, Such a thing has never been seen in Israel.
When the demon was cast out, the mute man spoke. The multitudes marveled, saying, "Nothing like this has ever been seen in Israel!"
After the demon was cast out, the man who had been mute began to speak. The crowds were amazed and said,“Never has anything like this been seen in Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen fór ut, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.
15Men noen av dem sa: Han driver ut demoner ved Beelsebul, demonfyrsten.
31Men da de var gått ut, spredte de ryktet om ham i hele det området.
32Da de gikk ut, brakte de til ham en stum mann som var besatt av en demon.
22Da førte de til ham en som var besatt, blind og stum. Han helbredet ham, så den blinde og stumme både talte og så.
23Alle folkemengdene ble slått av undring og sa: Er ikke dette Davids sønn?
24Men da fariseerne hørte det, sa de: Denne mannen driver ikke ut demonene uten ved Beelsebul, fyrsten over demonene.
30Store folkemengder kom til ham; de hadde med seg lamme, blinde, stumme, vanføre og mange andre, og de la dem ned ved Jesu føtter, og han helbredet dem.
31Så undret folkemengden seg da de så at de stumme talte, de vanføre ble friske, de lamme gikk og de blinde så; og de priste Israels Gud.
25Da Jesus så at folk stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og far aldri mer inn i ham.
26Da skrek den og rev og slet ham hardt, og den fór ut av ham. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28Da de var kommet i hus, spurte disiplene ham i enerom: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
37De var over all måte forundret og sa: Han har gjort alt godt; han får både døve til å høre og stumme til å tale.
16Han spurte de skriftlærde: Hva er det dere diskuterer med dem?
17En i mengden svarte: Mester, jeg har kommet til deg med sønnen min, som har en stum ånd.
18Der hvor den tar ham, river og sliter den i ham; han skummer, skjærer tenner og visner hen. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
34Men fariseerne sa: Han driver ut demoner ved demonenes fyrste.
35Folk gikk ut for å se hva som hadde skjedd. De kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og ved sans og samling. Da ble de redde.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den besatte var blitt helbredet.
42Mens han ennå var på vei, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
43Alle var slått av undring over Guds veldige kraft. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:
33I synagogen var det en mann som hadde en ånd, en uren demon, og han ropte med høy røst:
34Han helbredet mange som led av ulike sykdommer, og drev ut mange demoner. Han tillot ikke demonene å tale, for de kjente ham.
35Men Jesus truet ham og sa: "Ti stille og far ut av ham!" Da demonen hadde kastet mannen midt iblant dem, fór den ut av ham uten å skade ham.
36Alle ble slått av undring og sa til hverandre: "Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut."
8Da folkeskarene så det, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek med høy røst og fór ut av ham.
27Alle ble forferdet og spurte hverandre: Hva er dette? En ny lære – med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
32De førte til ham en som var døv og hadde talevansker, og de ba ham legge hånden på ham.
23I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
35Straks ble ørene hans åpnet, og båndet på tungen hans ble løst, og han talte klart.
15De kom til Jesus og så den som hadde vært besatt, han som hadde hatt legionen, sitte der, påkledd og ved sans og samling, og de ble redde.
16De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det hadde gått med den besatte, og også om svinene.
22De skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han har Beelsebul i seg, og ved demonenes fyrste driver han ut demonene.
23Da kalte han dem til seg og sa til dem i lignelser: Hvordan kan Satan drive ut Satan?
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den sliter i ham så han fråder, den skader ham, og den vil knapt vike fra ham.
40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de kunne ikke.
20De førte gutten til ham. Da ånden fikk se Jesus, rev den straks og slet i ham; han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
39Og han forkynte i synagogene deres i hele Galilea og drev ut demoner.
20Mange av dem sa: Han er besatt og gal. Hvorfor hører dere på ham?
21Andre sa: Dette er ikke ord fra en som er besatt av en demon. Kan en demon åpne øynene til blinde?
18Og Jesus truet demonen, og den fór ut av ham; og gutten ble frisk fra samme stund.
11Og de urene åndene, når de så ham, kastet seg ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.
41Også demoner fór ut av mange, mens de ropte og sa: "Du er Kristus, Guds Sønn." Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
29(For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde ofte grepet ham. Han ble bevoktet og bundet med lenker og fotjern, men han slet av lenkene, og den onde ånden drev ham ut i ødemarken.)
20Han gikk av sted og begynte å fortelle i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort for ham, og alle undret seg.
33Da fór demonene ut av mannen og inn i grisene, og hele flokken styrtet utfor den bratte skråningen ned i innsjøen og druknet.
28Da han kom over til den andre siden, til gergesenernes land, kom det to som var besatt av onde ånder, ut fra gravene. De var svært voldsomme, så ingen kunne ferdes på den veien.