Nahum 2:7
Huzzab føres bort som fange; hun føres av sted, og tjenestepikene hennes klager som duer og slår seg for brystet.
Huzzab føres bort som fange; hun føres av sted, og tjenestepikene hennes klager som duer og slår seg for brystet.
Elveportene åpnes, og palasset går i oppløsning.
Elveportene blir åpnet, og palasset smelter bort.
Det er bestemt: Hun føres bort i fangenskap, hennes tjenestepiker klager som duer og slår seg på brystet.
Elveportene åpnes, og tempelet svikter.
Hussab skal tas til fange, hun skal føres bort, og hennes terner skal ledsage henne med en stemme som duer, mens de slår på brystene sine.
Og Huzzab skal bli ført bort som fange; hun skal bli hevet opp, og tjenestepikene hennes skal lede henne med klage og slå brystene sine.
Portene ved elvene er åpnet, og palasset har falt.
Elvenes porter er åpnet, og palasset flyter bort.
Og Huzzab skal føres bort i fangenskap, hun skal ledes bort, og hennes tjenestepiker skal føre henne, som med dueklage, mens de slår på sine bryst.
Og Huzzab skal føres bort som fanget, hun skal dras opp, og hennes tjenestepiker vil lede henne med duens milde klang, som hvis de hvisker over sine bryst.
Og Huzzab skal føres bort i fangenskap, hun skal ledes bort, og hennes tjenestepiker skal føre henne, som med dueklage, mens de slår på sine bryst.
Elvens porter er åpnet, palasset er smeltet bort.
The gates of the rivers are opened, and the palace collapses.
Elveportene åpnes, og palasset vakler.
Portene hos Floderne ere opladte, og Paladset er nedfaldet.
And Huzzab shall be led away captive, she shall be brought up, and her maids shall lead her as with the voice of doves, tabering upon their breasts.
Og Huzzab skal føres bort i fangenskap, hun skal løftes opp, og hennes tjenestepiker skal følge henne som med duenes stemme, mens de slår på sine bryst.
And Huzzab shall be led away captive, she shall be brought up, and her maids shall lead her as with the voice of doves, tabering upon their breasts.
Det er bestemt: Hun blir avkledd, hun blir bortført; og hennes tjenestejenter jamrer som dueklager, slår seg på brystene.
Beslutningen står fast - hun skal bli ført bort, hennes tjenestepiker klager, som duenes røst, mens de slår seg på brystet.
Det er bestemt: hun er avdekket, hun blir ført bort; hennes tjenestepiker stønner som duer, slående på sine bryst.
Elveportene er slått opp, og kongens hus flyter bort.
And it is decreed: she is uncovered, she is carried away; and her handmaids moan as with the voice of doves, beating upon their breasts.
The quene hir self shal be led awaye captyue, and hir gentilwomen shal mourne as the doues, & grone within their hertes.
And Huzzab the Queene shalbe led away captiue, and her maides shall leade her as with the voyce of doues, smiting vpon their breastes.
Huzab is brought foorth captiue, made to ascend into the charets her handmaydens also leading one another as in the voyce of doues, knocking vpon their brestes.
And Huzzab shall be led away captive, she shall be brought up, and her maids shall lead [her] as with the voice of doves, tabering upon their breasts.
It is decreed: she is uncovered, she is carried away; and her handmaids moan as with the voice of doves, beating on their breasts.
And it is established -- she hath removed, She hath been brought up, And her handmaids are leading as the voice of doves, Tabering on their hearts.
And it is decreed: she is uncovered, she is carried away; and her handmaids moan as with the voice of doves, beating upon their breasts.
And it is decreed: she is uncovered, she is carried away; and her handmaids moan as with the voice of doves, beating upon their breasts.
The river doorways are forced open, and the king's house is flowing away.
It is decreed: she is uncovered, she is carried away; and her handmaids moan as with the voice of doves, beating on their breasts.
Nineveh is taken into exile and is led away; her slave girls moan like doves while they beat their breasts.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Men Nineve har fra gammelt av vært som et vannbasseng; likevel flykter de. «Stans, stans!» roper de, men ingen vender seg om.
6Elveportene blir åpnet, og palasset går i oppløsning.
13Han rekker ut hånden mot nord og ødelegger Assyria; han gjør Ninive til en ødemark, tørr som ørkenen.
14Flokker skal legge seg ned midt i byen, alle slags dyr. Skarv og rørdrum skal holde til på søylene; deres røst skal lyde i vinduene. Ødeleggelse skal være på dørtersklene, for sedertreverket er blottlagt.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.
6Jeg vil kaste avskyelig skitt på deg, gjøre deg foraktet og sette deg til spott og spe.
7Og det skal skje at alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
8Er du bedre enn No-Amon, den folkerike, som lå blant elvene, som hadde vann omkring seg, hvis voll var havet og hvis mur kom fra havet?
10Likevel ble hun ført bort, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne; det ble kastet lodd om hennes aktede menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
8Derfor vil jeg klage og hyle; jeg vil gå avkledd og naken. Jeg vil stemme i klagehyl som sjakalene og sørge som strutser.
9Derfor overgav jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne som hun var så opptatt av.
1Hvor ensomt sitter byen, hun som var full av folk! Hvordan er hun blitt som en enke! Hun som var stor blant folkene og fyrstinne blant provinsene, er blitt tributtpliktig.
2Hun gråter bittert om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle sine elskere har hun ingen som trøster henne. Alle hennes venner har handlet svikefullt mot henne, de er blitt hennes fiender.
3Juda er gått i fangenskap under nød og hard trelldom; hun bor blant hedningene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen i trange pass.
4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytidene; alle hennes porter ligger øde. Prestene hennes sukker, jomfruene hennes er i sorg, og hun selv er full av bitterhet.
5Hennes motstandere er blitt herrer, fiendene hennes har fremgang; for HERREN har gjort henne elendig for hennes mange overtredelser. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
3Hun har sendt ut sine tjenestekvinner; hun roper fra byens høyeste steder:
42Hos henne lød røsten fra en sorgløs mengde, og sammen med menn av alminnelig slag ble det brakt inn sabeere fra ørkenen, som satte armbånd på hendene deres og vakre kroner på hodene deres.
18La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann.
19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
3Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere Rabbas døtre! Kled dere i sekkestrie, klag, og løp hit og dit langs gjerdene! For deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen med ham.
2For det skal gå slik: Som en hjemløs fugl, jaget ut av redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
1Kom ned og sett deg i støvet, du jomfru, Babylons datter; sett deg på bakken. Du har ikke lenger noen trone, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles fin og bortskjemt.
2Ta kvernsteinene og mal mel; blott håret, gjør benet nakent, avdekk låret; vad over elvene.
16De som slipper unna, skal flykte og være i fjellene som dalenes duer, alle sammen klagende, hver og en over sin skyld.
7Derfor bærer de bort den overfloden de har vunnet, og det de har samlet, til Pilebekken.
19Vinden har bundet henne i sine vinger, og de skal bli til skamme på grunn av sine offer.
17Se, Herren skal rive deg bort med mektig kraft og svøpe deg sammen.
7Derfor skal dere nå gå i fangenskap som de første som blir bortført, og banketten til dem som lå og strakte seg, skal tas bort.
10Nå vil jeg blottlegge hennes skam for øynene på hennes elskere, og ingen skal rive henne ut av min hånd.
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres gode hus; fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
39Jeg vil også overgi deg i deres hånd. De skal rive ned din opphøyede plass og bryte ned dine høye offersteder. De skal også kle av deg klærne og ta dine vakre smykker og la deg stå naken og bar.
16Ta en harpe, gå rundt i byen, du glemte skjøge! Spill vakkert, syng mange sanger, så du blir husket.
9Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og spent sekkestrie om seg. Jerusalems jomfruer bøyer hodet mot jorden.
11De skal komme skjelvende som en fugl fra Egypt og som en due fra Assyrias land; og jeg vil la dem få bo i sine hus, sier Herren.
20Gå opp på Libanon og klag; løft din røst i Basan, og rop fra fjellpassene! For alle dine elskere er tilintetgjort.
9Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
10Vri deg i smerte og fød, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen, du skal bo på marken, og du skal dra like til Babylon. Der skal du bli reddet; der skal Herren løskjøpe deg fra dine fienders hånd.
10På den dagen, sier Herren, skal det høres lyden av et skrik fra Fiskeporten, et hyl fra den nye bydelen og et stort brak fra åsene.
14Hun skal føres inn til kongen i brodert kledning; jomfruene, hennes følgesvenner som følger henne, skal føres inn til deg.
22Vinden skal feie bort alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du sannelig stå med skam og vanære for all din ondskap.
23Du som bor på Libanon, som har ditt rede i sedrene, hvor ynkelig skal du ikke være når veene kommer over deg, smerte som hos en fødende kvinne!
27Reis et banner i landet, blås i horn blant folkene, gjør folkene klare mot henne, kall sammen mot henne kongerikene Ararat, Minni og Asjkenas; sett en anfører mot henne; la hestene rykke fram som en sverm av gresshopper.
6Dra over til Tarsis; hyl, dere som bor på øya.
8Hvem er disse som flyr som en sky, som duer til sine dueslag?
18Dine hyrder slumrer, du assyrerkonge; dine stormenn skal ligge i støvet. Folket ditt er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
14Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hjertet hennes.