Nehemja 2:5
Og jeg sa til kongen: Om det behager kongen, og hvis din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.
Og jeg sa til kongen: Om det behager kongen, og hvis din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.
Jeg sa til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, og om din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp.
Og jeg sa til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, og om din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.
Jeg sa til kongen: Om det behager kongen, og om din tjener har funnet nåde for ditt åsyn, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.
og sa til kongen, 'Hvis det faller i kongens gode vilje, og din tjener har funnet velvilje i dine øyne, gi meg da lov til å dra til Juda, til byen der mine forfedres graver ligger, for å gjenoppbygge den.'
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og dersom din tjener har funnet velvilje for ditt ansikt, da send meg til Juda, til byen hvor mine fedres gravsteder er, for å bygge den.
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, send meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den.
Jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for ditt ansikt, så ber jeg deg sende meg til Juda, til mine forfedres by, så jeg kan bygge den opp igjen.
Og jeg sa til kongen: Hvis kongen synes godt om det, og hvis din tjener har funnet nåde for deg, så send meg til Juda, til mine forfedres gravby, så jeg kan gjenoppbygge den.
Og jeg sa til kongen: «Hvis det behager kongen, og din tjener har funnet nåde i dine øyne, vil du sende meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.»
Jeg sa til kongen: «Om det behager deg, og om din tjener har funnet gunst i dine øyne, la meg få sende meg til Juda, til byen der mine fedres graver ligger, så jeg kan gjenoppbygge den.»
Og jeg sa til kongen: «Hvis det behager kongen, og din tjener har funnet nåde i dine øyne, vil du sende meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.»
Og jeg sa til kongen: "Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen."
and I said to the king, "If it pleases the king, and if your servant has found favor in your sight, send me to Judah, to the city where my ancestors are buried, so that I can rebuild it."
Og jeg sa til kongen: Hvis det er godt for kongen, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, så send meg til Juda, til byen med mine fedres graver, så jeg kan bygge den opp igjen.
Da sagde jeg til Kongen: Dersom (det synes) godt for Kongen, og dersom din Tjener er behagelig for dit Ansigt, da (begjærer jeg,) at du vil sende mig til Juda, til mine Fædres Begravelsers Stad, at jeg maa bygge den.
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favour in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
Jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet velvilje i dine øyne, send meg til Juda, til byen hvor mine forfedres graver er, slik at jeg kan gjenoppbygge den.
And I said to the king, If it pleases the king, and if your servant has found favor in your sight, that you would send me to Judah, to the city of my fathers' tombs, that I may rebuild it.
Jeg sa til kongen: Hvis det er kongens vilje, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, send meg til Juda, til byen med mine fedres graver, så jeg kan bygge den opp.
og sa til kongen: 'Hvis det er godt for kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for deg, så la meg dra til Judea, til byen hvor mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.'
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for dine øyne, send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har din velvilje, så send meg til Juda, til byen hvor mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp.
and sayde vnto the kynge: yf it please the kynge, and yf thy seruaunt be fauoured in thy sighte, I beseke the sende me in to Iuda vnto ye cite of my fathers buryall, that I maye buylde it.
And sayde vnto the King, If it please the King, and if thy seruant haue found fauour in thy sight, I desire that thou wouldest send me to Iudah vnto the city of the sepulchres of my fathers, that I may buyld it.
And sayd vnto the king: If it please the king, and if thy seruaunt haue founde fauour in thy sight, sende me vnto Iuda vnto the citie of my fathers burialles, that I may buylde it.
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favour in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
I said to the king, If it please the king, and if your servant have found favor in your sight, that you would send me to Judah, to the city of my fathers' tombs, that I may build it.
and say to the king, `If to the king `it be' good, and if thy servant be pleasing before thee, that thou send me unto Judah, unto the city of the graves of my fathers, and I built it.'
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favor in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favor in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
And I said to the king, If it is the king's pleasure, and if your servant has your approval, send me to Judah, to the town where the bodies of my fathers are at rest, so that I may take in hand the building of it.
I said to the king, "If it pleases the king, and if your servant has found favor in your sight, that you would send me to Judah, to the city of my fathers' tombs, that I may build it."
and said to the king,“If the king is so inclined and if your servant has found favor in your sight, dispatch me to Judah, to the city with the graves of my ancestors, so that I can rebuild it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Kongen sa til meg mens dronningen satt ved siden av ham: Hvor lenge skal reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg fastsatte en tid for ham.
7Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne bortenfor elven, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.
8Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens skog, så han kan gi meg tømmer til bjelker for portene til borgen som hørte til tempelet, og til bymuren og til huset jeg skal ta i bruk. Og kongen ga meg det, fordi min Guds gode hånd var over meg.
9Så kom jeg til stattholderne bortenfor elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde også sendt hærførere og ryttere med meg.
2Derfor sa kongen til meg: Hvorfor er du så nedstemt, når du ikke er syk? Dette er ikke annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
3Jeg sa til kongen: Kongen leve evig! Hvordan skulle jeg ikke være nedstemt når byen, stedet der mine fedres graver er, ligger i ruiner, og portene er brent opp?
4Da sa kongen til meg: Hva ber du om? Da ba jeg til Himmelens Gud.
17Så derfor, hvis det synes godt for kongen, la det bli gjort et søk i kongens arkiv der i Babylon for å se om det virkelig ble gitt et påbud av kong Kyros om å bygge dette Guds hus i Jerusalem. Og la kongen sende oss sin beslutning i denne saken.
8La det bli kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steinblokker, og tømmerbjelker legges inn i murene. Arbeidet skrider raskt fram og lykkes under deres hånd.
9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre disse murene?
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som la dette i kongens hjerte, å pryde Herrens hus som er i Jerusalem,
28og som viste meg miskunn for kongen og hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Jeg fikk mot, for Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel til å dra opp sammen med meg.
15Så gikk jeg opp om natten langs bekken og så på muren. Deretter vendte jeg om, gikk inn gjennom Dalporten og kom tilbake.
16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds gode hånd hadde vært over meg, og også om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Og de styrket hendene sine for dette gode arbeidet.
11Da gav de oss dette svaret: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger det huset som ble bygd for mange år siden, som en stor konge i Israel bygde og reiste.
15Og han sa til ham: Ta disse karene, gå av sted, før dem inn i tempelet som er i Jerusalem, og la Guds hus bli bygd opp på sitt sted.
5Hun sa: Dersom det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes rett for kongen, og jeg er til behag i hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve de brevene Haman, Hammedatas sønn, agagitten, hadde utferdiget, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss; vi, hans tjenere, vil derfor reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og ingen minnerett i Jerusalem.
3På samme tid kom Tatnai, stattholderen i landet på den andre siden av elven, Sjetar-Bosnai og deres medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre dette murverket?
4Da sa vi til dem: Hva heter de mennene som reiser denne bygningen?
2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, som var blitt igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
3De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
11Å, Herre, jeg ber deg: La ditt øre være lydhørt for bønnen fra din tjener og bønnen fra dine tjenere som ønsker å frykte ditt navn. La det lykkes din tjener i dag, og la ham finne barmhjertighet i denne mannens øyne. For jeg var kongens munnskjenk.
5Da sto familieoverhodene for Juda og Benjamin, prestene og levittene opp, sammen med alle dem som Gud hadde vakt ånden hos, for å dra opp og bygge Herrens hus som er i Jerusalem.
7La arbeidet på dette Guds hus være i fred. La jødenes stattholder og jødenes eldste bygge dette Guds hus på dets sted.
8I tillegg gir jeg et påbud om hva dere skal gjøre for de eldste blant disse jødene når de bygger dette Guds hus: Av kongens midler, av skatteinntektene vest for Eufrat, skal utgiftene straks gis til disse mennene, så de ikke blir hindret.
15La det bli gjort et søk i dine fedres opptegnelsesbok. Da vil du finne i opptegnelsesboken og vite at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at de fra gammel tid har hisset til opprør der. Av den grunn ble denne byen ødelagt.
16Vi gjør kongen kjent med at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene reist, vil du ikke ha noen del på denne siden av elven.
5Min Gud la det på hjertet mitt å samle stormennene, lederne og folket, for at de skulle oppskrives etter slekt. Jeg fant en fortegnelse over slektene til dem som først dro opp, og der sto det skrevet:
2Så sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle riker på jorden, og han har pålagt meg å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda.
3Hvem blant dere som hører til hans folk? Må hans Gud være med ham! Han skal dra opp til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds, hus – han er Gud – som er i Jerusalem.
13Jeg utsteder et dekret: Alle av Israels folk, og deres prester og levitter i mitt rike, som av egen fri vilje ønsker å dra opp til Jerusalem, kan dra sammen med deg.
14For du er sendt av kongen og hans sju rådgivere for å undersøke forholdene i Juda og Jerusalem etter din Guds lov, som du har i din hånd,
15og for å bringe sølvet og gullet som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, som har sin bolig i Jerusalem,
6Men alt dette skjedde mens jeg ikke var i Jerusalem. I det trettitoende året til Artaxerxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen, og etter en tid fikk jeg tillatelse av ham.
5Se, jeg har satt meg fore å bygge et hus for Herren min Guds navn, slik Herren talte til min far David og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus for mitt navn.
38og de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i landet der de er tatt til fange, og de ber vendt mot landet du gav fedrene deres, mot byen du har utvalgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
8Hvis jeg har funnet nåde for kongens øyne, og om det behager kongen å innvilge min bønn og oppfylle mitt ønske, så la kongen og Haman komme til gjestebudet jeg vil stelle i stand for dem, så skal jeg i morgen gjøre som kongen har sagt.
25Da sa kongen til Sadok: Bær Guds ark tilbake til byen. Hvis jeg finner nåde i Herrens øyne, vil han føre meg tilbake og la meg få se både den og hans bolig.
13La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygd opp og murene reist på nytt, vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
1Da Juda og Benjamins motstandere fikk høre at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, bygde tempelet for Herren, Israels Gud,
2kom de til Serubabel og til overhodene for familiene og sa til dem: La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud slik dere gjør; vi har ofret til ham siden Esarhaddon, kongen av Assur, førte oss hit.
23Slik sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem, som er i Juda. Hvem er det blant dere av hele hans folk? Må Herren hans Gud være med ham, og la ham dra opp.
17Jeg sendte dem med et oppdrag til Iddo, lederen på stedet Kasifja. Jeg fortalte dem hva de skulle si til Iddo og hans brødre, netineerne, på stedet Kasifja, at de måtte sende oss tjenere til vår Guds hus.
9Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for ham:
9For vi var treller; likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom, men latt sin miskunnhet nå oss for perserkongenes øyne, for å gi oss ny livskraft, reise vår Guds hus, utbedre dets ødeleggelser og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
25For du, min Gud, har latt din tjener få vite at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener tatt mot til seg til å be for ditt ansikt.