4 Mosebok 21:1
Da kong Arad, kanaanitten, som bodde i sør, fikk høre at Israel kom langs speidernes vei, dro han ut og kjempet mot Israel og tok noen av dem til fange.
Da kong Arad, kanaanitten, som bodde i sør, fikk høre at Israel kom langs speidernes vei, dro han ut og kjempet mot Israel og tok noen av dem til fange.
Kanaanitten, kongen i Arad, som bodde i Negev, fikk høre at Israel kom på veien fra Atarim. Han gikk til angrep på Israel og tok noen av dem til fange.
Kanaanittenes konge i Arad, som bodde i Negev, fikk høre at Israel kom på Atarim-veien. Da gikk han til angrep på Israel og tok noen av dem til fange.
Og da kanaaneerkongen i Arad, som bodde i Negev, hørte at Israel kom på speidernes vei, kjempet han mot Israel og tok noen av dem til fange.
Kongen av Arad, en kanaaneer som bodde i sør, hørte at israelittene kom via Atarim-veien, så han angrep dem og tok noen av dem til fange.
Da Arad, kanaanittenes konge, som bodde i sør, hørte at Israel kom på veien til speiderne, kjempet han mot Israel og tok noen av dem til fange.
Og da kongen Arad, kanaaneeren som bodde i sør, hørte at Israel kom den veien speiderne hadde tatt, angrep han Israel og tok noen av dem til fange.
Da kongen av Arad, en kanaanitt som bodde i sør, hørte at Israel nærmet seg gjennom speidernes vei, angrep han Israel og tok noen av dem til fange.
Og kanaaneeren, kongen av Arad, som bodde i sør, hørte at Israel kom på Atarim-veien. Han kjempet mot Israel og tok noen av dem til fange.
Da kong Arad, kanaaneeren som bodde i sør, hørte at Israel kom på spionenes vei, gikk han til angrep mot Israel og tok noen av dem til fange.
Da kong Arad, en kananeer som bodde i sør, hørte at Israel kom forbi speidernes vei, gikk han til angrep mot Israel og tok noen av dem til fange.
Da kong Arad, kanaaneeren som bodde i sør, hørte at Israel kom på spionenes vei, gikk han til angrep mot Israel og tok noen av dem til fange.
Kongen i Arad, kanaanitten som bodde i Negev, hørte at Israel kom på veien til Atarim. Han kjempet mot Israel og tok noen av dem som fanger.
When the Canaanite king of Arad, who lived in the Negev, heard that Israel was taking the route through Atharim, he fought against Israel and captured some of them.
Kana'aneerenes konge i Arad, som bodde i Negev, hørte at Israel kom på veien til Atarim. Han kjempet mot Israel og tok noen av dem til fange.
Der den Cananit, Arads Konge, som boede i Sønden, hørte, at Israel kom ind ad Speidernes Vei, da stred han imod Israel og førte Fangne i Fængsel af ham.
And when king Arad the Canaanite, which dwelt in the south, heard tell that Israel came by the way of the spies; then he fought against Israel, and took some of them prisoners.
Da kong Arad, kanaaneeren som bodde i sør, hørte at Israel kom på speidernes vei, kjempet han mot Israel og tok noen av dem til fange.
And when King Arad the Canaanite, who lived in the south, heard that Israel came by the way of the spies; then he fought against Israel and took some of them prisoners.
Kanaaneeren, kongen av Arad, som bodde i Sør, hørte at Israel kom på Atharim-veien; og han kjempet mot Israel og tok noen av dem til fange.
Og kanaanitten Arad, kongen som bodde i sør, hørte at Israel kom langs Atharims vei, og han kjempet mot Israel og tok noen av dem til fange.
Kanaanitten, kongen av Arad, som bodde i sør, hørte at Israel kom langs veien til Atarim. Han kjempet mot Israel og tok noen av dem til fange.
Da fikk kongen av Arad, kanaanitten som bodde i sør, høre at Israel var på vei langs Atarim-veien, og han dro ut mot dem og tok noen av dem til fange.
And when kynge Arad the cananite which dwelt in the south parties harde tell that Israel came by the waye that the spies had founde out: he came and foughte with Israel and toke some of them presoners.
And whan Arad the kynge of the Cananites (which dwelt towarde the south) herde, that Israel came in by ye waie yt the spyes had founde out, he fought agaynst Israel, and toke some of them presoners.
When King Arad the Canaanite, which dwelt toward the South, heard tel that Israel came by the way of the spies, then fought hee against Israel, and tooke of them prysoners.
And when kyng Arad the Chananite which dwelt towarde the south, hearde tell that Israel came by the way that the spyes had founde out, he fought agaynst Israel, and toke some of them prisoners.
¶ And [when] king Arad the Canaanite, which dwelt in the south, heard tell that Israel came by the way of the spies; then he fought against Israel, and took [some] of them prisoners.
The Canaanite, the king of Arad, who lived in the South, heard tell that Israel came by the way of Atharim; and he fought against Israel, and took some of them captive.
And the Canaanite -- king Arad -- dwelling in the south, heareth that Israel hath come the way of the Atharim, and he fighteth against Israel, and taketh `some' of them captive.
And the Canaanite, the king of Arad, who dwelt in the South, heard tell that Israel came by the way of Atharim; and he fought against Israel, and took some of them captive.
And the Canaanite, the king of Arad, who dwelt in the South, heard tell that Israel came by the way of Atharim; and he fought against Israel, and took some of them captive.
And it came to the ears of the Canaanite, the king of Arad, living in the South, that Israel was coming by the way of Atharim, and he came out against them and took some of them prisoners.
The Canaanite, the king of Arad, who lived in the South, heard tell that Israel came by the way of Atharim; and he fought against Israel, and took some of them captive.
Victory at Hormah When the Canaanite king of Arad who lived in the Negev heard that Israel was approaching along the road to Atharim, he fought against Israel and took some of them prisoner.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Kanaaneerkongen Arad, som bodde sør i Kanaans land, fikk høre om at israelittene kom.
14Kongen i Horma, én; kongen i Arad, én;
2Da avla Israel et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig vil gi dette folket i min hånd, skal jeg legge byene deres under bann og ødelegge dem helt.
3Herren hørte Israels røst og ga kanaanittene i deres hånd. De la dem og byene deres under bann og utslettet dem, og de kalte stedet Horma.
16Men da Israel kom opp fra Egypt, gikk de gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj.
17Da sendte Israel sendebud til kongen i Edom og sa: La oss, ber vi, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. På samme måte sendte de til kongen i Moab, men han samtykket ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
18Deretter dro de gjennom ørkenen og gikk utenom Edoms og Moabs land. De kom på østsiden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon, men de kom ikke innenfor Moabs grense; for Arnon var Moabs grense.
11Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Jerikos menn, amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasjittene, hivittene og jebusittene kjempet mot dere; men jeg ga dem i deres hånd.
31Slik bodde Israel i amorittenes land.
32Moses sendte ut speidere til Jaser, og de tok landsbyene der og drev ut amorittene som var der.
33Da kom Og, kongen i Basjan, ut mot dem, han og hele folket hans, til slag ved Edrei.
13Derfra dro de videre og slo leir på den andre siden av Arnon, i ørkenen som strekker seg ut fra amorittenes område. For Arnon er Moabs grense, mellom Moab og amorittene.
14Derfor står det i Boken om Herrens kriger: Det han gjorde ved Rødehavet og ved bekkene ved Arnon,
15og ved strømmen av bekkene som renner ned til Ar og ligger ved Moabs grense.
23Men Sihon tillot ikke Israel å gå gjennom sitt land. Han samlet hele folket sitt og dro ut mot Israel i ørkenen. Han kom til Jahas og kjempet mot Israel.
24Men Israel slo ham med sverd og tok landet hans i eie fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittene, for ammonittenes grense var sterk.
25Israel tok alle disse byene, og Israel bodde i alle amorittenes byer, i Hesjbon og alle landsbyene rundt.
26For Hesjbon var byen til Sihon, amorittenes konge; han hadde ført krig mot den tidligere kongen av Moab og tatt hele landet hans fra ham, helt til Arnon.
9Deretter dro Juda ned for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjelllandet, i sør og i lavlandet.
21Da ga Herren, Israels Gud, Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Slik tok Israel hele amorittenes land, de som bodde i det landet, i eie.
36Fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnon-elven, og fra byen som ligger ved elven, helt til Gilead, var det ikke en eneste by som var for sterk for oss. Herren vår Gud overga dem alle til oss.
2Det ble meldt til kongen i Jeriko: Se, det er kommet menn hit i natt av Israels barn for å utforske landet.
45Da kom amalekittene ned, og kanaaneerne som bodde på den høyden, og slo dem og drev dem på flukt helt til Horma.
7Da dere kom til dette stedet, rykket Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, ut mot oss for å kjempe, og vi slo dem.
5Der fant de Adoni-Besek i Besek; de kjempet mot ham og slo kanaaneerne og perisittene.
21Så dro de opp og speidet i landet fra Sins ørken til Rehob, slik en kommer til Hamat.
16Etterkommerne av kenitten, Moses’ svigerfar, dro opp fra Palmestaden sammen med Judas folk til Juda-ørkenen, som ligger sør for Arad. De gikk og bosatte seg blant folket.
29Amalekittene bor i Negev. Hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjellene, og kanaanittene bor ved havet og langs Jordan.
30Også Libna og kongen der overgav Herren i Israels hånd. Han hogg byen ned med sverd, og alle som bodde der; han lot ingen bli igjen i byen. Med kongen der gjorde han som med kongen i Jeriko.
1Så vendte vi oss og gikk opp veien til Basan, og Og, kongen av Basan, kom ut mot oss, han og hele folket hans, for å kjempe ved Edre'i.
8Så kom Amalek og kjempet mot Israel i Refidim.
1Dette er kongene i landet som israelittene slo, og hvis land de tok i eie øst for Jordan, fra elven Arnon til fjellet Hermon, og hele sletten i øst:
4etter at han hadde slått Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, som bodde i Asjtarot, i Edrei,
11De ga dem Arbas by, han som var far til Anak – det er Hebron – i Judas fjellland, med beitemarkene rundt.
10Når du drar ut i krig mot dine fiender, og Herren din Gud gir dem i din hånd og du tar dem til fange,
7Så vendte de tilbake og kom til En-Misjpat, det er Kadesj, og de slo hele landet til amalekittene, og også amorittene som bodde i Haseson-Tamar.
24Reis dere, legg ut og gå over Arnon-elven! Se, jeg har gitt i din hånd Sihon, amoritten, kongen i Hesjbon, og landet hans. Begynn å ta det i eie og gå til strid mot ham.
9Kongen i Jeriko, én; kongen i Ai, som ligger ved Betel, én;
11Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, og alle Kanaans riker:
1Da Jabin, kongen i Hasor, hørte dette, sendte han bud til Jobab, kongen i Madon, og til kongen i Simron og til kongen i Aksjaf.
19Da vi brøt opp fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
21Israel sendte budbærere til Sihon, amorittenes konge, og sa:
11De tok alt byttet, både av mennesker og av dyr.
26Mens Israel bodde i Hesjbon og byene som hører til der, og i Aroer og byene som hører til der, og i alle byene langs Arnons grenser, i tre hundre år – hvorfor tok dere dem da ikke tilbake i den tiden?
3Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene opp, og amalekittene og østens folk; de dro opp mot dem.
9Israels barn tok alle midjanittiske kvinner til fange, og barna deres, og de tok alt byttet: alt storfeet, alle småfeet og all eiendommen.
1Da Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, hørte at Josva hadde tatt Aj og fullstendig ødelagt byen – slik han hadde gjort med Jeriko og dens konge – og at innbyggerne i Gibeon hadde sluttet fred med Israel og var blant dem,