Salmenes bok 105:12

Norsk KJV Aug 2025

da de ennå var få i tallet, ja, svært få, og fremmede der.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 34:30 : 30 Da sa Jakob til Simeon og Levi: Dere har ført ulykke over meg ved å gjøre meg forhatt blant landets innbyggere, blant kanaaneerne og perisittene. Jeg er fåtallig; de vil samle seg mot meg og slå meg i hjel, og jeg og mitt hus blir utryddet.
  • 5 Mos 7:7 : 7 Det var ikke fordi dere var flere enn noe annet folk at Herren festet sin kjærlighet ved dere og valgte dere – for dere var det minste av alle folk –
  • Hebr 11:9 : 9 Ved tro oppholdt han seg i det lovede landet som i et fremmed land, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet.
  • 1 Mos 23:4 : 4 Jeg er en fremmed og en tilflytter hos dere. Gi meg en eiendom til gravplass hos dere, så jeg kan begrave min døde borte fra mitt syn.
  • 5 Mos 26:5 : 5 Deretter skal du tale og si for Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer, nær ved å gå til grunne. Han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, og der ble han til et folk, stort, mektig og tallrikt.
  • Jes 51:2 : 2 Se på Abraham, deres far, og på Sara som fødte dere; for jeg kalte ham alene, velsignet ham og gjorde ham mange.
  • Esek 33:24-33 : 24 Du menneskesønn, de som bor i de øde stedene i Israels land, sier: Abraham var bare én, og han fikk landet til arv. Men vi er mange; landet er gitt oss til eiendom. 25 Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Dere spiser kjøtt med blodet i, dere løfter øynene mot avgudene deres og utøser blod. Skal dere da få eie landet? 26 Dere støtter dere på sverdet, dere gjør avskyelige ting, og dere vanhelliger hver av dere sin nestes hustru. Skal dere da få eie landet? 27 Si til dem: Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, de som er i ødemarkene, skal falle for sverdet. Den som er ute på den åpne marken, vil jeg gi til villdyrene som føde. Og de som er i borgene og hulene, skal dø av pest. 28 Jeg vil gjøre landet helt øde, og dens stolte kraft skal ta slutt; Israels fjell skal bli øde, så ingen ferdes der. 29 Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg har gjort landet helt øde på grunn av alle de avskyelige tingene de har gjort. 30 Og du, menneskesønn, dine landsmenn snakker fortsatt om deg ved murene og i husdørene; de sier til hverandre, hver til sin bror: Kom, jeg ber dere, og hør hva det er for et ord som kommer fra Herren. 31 De kommer til deg slik som folk pleier å komme, og de sitter foran deg som mitt folk. De hører dine ord, men de gjør dem ikke; med munnen viser de stor kjærlighet, men hjertet følger sin grådighet. 32 Se, for dem er du som en som synger en kjærlighetssang med vakker stemme og spiller godt på et instrument. De hører dine ord, men de gjør dem ikke. 33 Når dette går i oppfyllelse – se, det kommer – da skal de vite at en profet har vært midt iblant dem.
  • Apg 7:5 : 5 Han gav ham ingen arv i det, ikke engang en plass å sette foten, men lovte å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde noe barn.
  • 1 Mos 17:8 : 8 Jeg vil gi deg og dine etterkommere etter deg landet der du er fremmed, hele landet Kanaan, til evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.
  • Hebr 11:12 : 12 Derfor ble det av én — og ham som så å si var død — en ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden ved havets strand, uten tall.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18da han sa: Til deg vil jeg gi Kanaan, det lodd dere skal arve,

    19da dere ennå var få, ja, bare noen få, og fremmede der.

    20De vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet.

  • 13De vandret fra ett folk til et annet, fra ett rike til et annet.

  • 11da han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som arvelodd for dere,

  • 4Jeg opprettet også min pakt med dem om å gi dem Kanaans land, landet hvor de bodde som fremmede.

  • Apg 7:5-6
    2 vers
    71%

    5Han gav ham ingen arv i det, ikke engang en plass å sette foten, men lovte å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde noe barn.

    6Og Gud talte slik: Hans etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og mishandle dem i fire hundre år.

  • 27Herren skal spre dere blant folkene, og dere skal bli få i tallet blant hedningene dit Herren fører dere.

  • 4De flakket omkring i ørkenen, på en øde vei; de fant ingen by å bo i.

  • 19til dem alene ble landet gitt, og ingen fremmed fikk innpass blant dem.

  • 13Han sa til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget. Der skal de tjene dem, og de skal undertrykke dem i fire hundre år.

  • 1Da Israel dro ut av Egypt, Jakobs hus fra et folk med fremmed språk;

  • 5Deretter skal du tale og si for Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer, nær ved å gå til grunne. Han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, og der ble han til et folk, stort, mektig og tallrikt.

  • 9Ved tro oppholdt han seg i det lovede landet som i et fremmed land, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet.

  • 17Men da tiden nærmet seg for det løftet som Gud hadde gitt Abraham, vokste folket og ble tallrikt i Egypt,

  • 68%

    23Israel kom også til Egypt; og Jakob bodde som fremmed i Kams land.

    24Han gjorde sitt folk svært tallrikt og gjorde dem sterkere enn deres fiender.

  • 19Elsk derfor innflytteren; for dere var selv innflyttere i Egypt.

  • 18Se hvordan landet er, og hvordan folket er som bor der – om de er sterke eller svake, få eller mange.

  • 55Han drev også ut hedningene foran dem, delte ut arven til dem med målesnor og lot Israels stammer bo i deres telt.

  • 23Etterkommerne deres gjorde du tallrike som stjernene på himmelen, og du førte dem inn i landet som du hadde lovt fedrene deres at de skulle gå inn og ta i eie.

  • 39Men igjen minker de og blir nedbøyd gjennom undertrykkelse, nød og sorg.

  • 1Jakob bodde i det landet der hans far hadde vært fremmed, i Kanaans land.

  • 15For vi er fremmede for ditt ansikt og tilreisende, slik alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, og ingen blir værende.

  • 7Israelittene var fruktbare, de økte sterkt, de ble mange og svært mektige; og landet ble fylt av dem.

  • 27Og Israel bodde i Egypt, i landet Gosen. De fikk eiendom der, og de vokste og ble svært tallrike.

  • 22Fedrene deres dro ned til Egypt med sytti personer; og nå har Herren deres Gud gjort dere tallrike som himmelens stjerner.

  • 62Dere skal bli få i tallet, enda dere var som himmelens stjerner i mengde, fordi dere ikke ville høre på Herren din Guds røst.

  • 13Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres ætt så tallrik som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres ætt, og de skal eie det for alltid.

  • 44Han ga dem hedningenes land, og de arvet folkeslagenes arbeid,

  • 7For rikdommen deres var så stor at de ikke kunne bo sammen, og landet der de var innflyttere, kunne ikke romme dem på grunn av buskapen deres.

  • 8Da Den Høyeste gav folkene deres arv og skilte Adams sønner fra hverandre, satte han grenser mellom folkene etter tallet på Israels barn.

  • 30Litt etter litt vil jeg drive dem ut foran deg, inntil du blir tallrik og kan ta landet i eie.

  • 8Da Jakob kom inn i Egypt, og fedrene deres ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, som førte fedrene deres ut av Egypt og lot dem bo her.

  • 6Og landet strakk ikke til for dem, så de kunne bo sammen; for eiendelene deres var så store at de ikke kunne bo sammen.

  • 16Da trådte de nærmere og sa: Vi vil bygge innhegninger for buskapen vår her og byer for småbarna våre.

  • 17Han sendte en mann foran dem, Josef, som ble solgt som slave.

  • 7Det var ikke fordi dere var flere enn noe annet folk at Herren festet sin kjærlighet ved dere og valgte dere – for dere var det minste av alle folk –

  • 10Kom, la oss gå listig til verks mot dem, så de ikke blir enda flere. Skulle det komme krig, kan de også slutte seg til fiendene våre, kjempe mot oss og dra opp fra landet.

  • 6Abram dro gjennom landet til stedet Sikem, til sletten ved More. Og kanaaneerne bodde da i landet.

  • 10Herren deres Gud har gjort dere mange, og se, i dag er dere like tallrike som himmelens stjerner.

  • 16(for dere vet hvordan vi bodde i Egypt, og hvordan vi gikk gjennom de folkeslagene dere dro forbi,

  • 12og ga deres land til arv, en arv for Israel, sitt folk.

  • 13Alle disse døde i tro uten å ha fått løftene; men de så dem langt borte, lot seg overbevise og tok dem imot, og de bekjente at de var fremmede og pilegrimer på jorden.

  • 12Men han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se hvor landet er ubeskyttet.

  • 15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid. Egypterne plaget oss og våre fedre.

  • 24Du menneskesønn, de som bor i de øde stedene i Israels land, sier: Abraham var bare én, og han fikk landet til arv. Men vi er mange; landet er gitt oss til eiendom.

  • 17Han har kastet lodd for dem, hans hånd har delt det ut til dem med målesnor; de skal eie det for alltid, fra slekt til slekt skal de bo der.

  • 2Vår arv er gått til fremmede, våre hus til utlendinger.