Salmenes bok 130:2
Herre, hør min røst! La dine ører være oppmerksomme på lyden av mine inderlige bønner.
Herre, hør min røst! La dine ører være oppmerksomme på lyden av mine inderlige bønner.
Herre, hør min røst! La dine ører være lydhøre for mitt rop om nåde.
Herre, hør min røst! La dine ører være oppmerksomme på min bønn om nåde.
Herre, hør min røst! La dine ører lytte til mine bønnfallelser.
Herre, hør min stemme! La ørene dine være oppmerksomme på stemmen min.
Herre, hør min stemme. La dine ører være oppmerksomme på lyden av mine bønner.
Herre, hør min stemme; la ørene dine være oppmerksomme på mine bønner.
Herre, hør min røst, la ørene dine lytte til min ydmyke bønn.
Herre, hør min røst! La dine ører være oppmerksomme på min bønns rop.
Herre, hør min stemme: La ørene dine lytte til min bønn.
Herre, hør min stemme! La dine ører være oppmerksomme på lyden av mine bønner.
Herre, hør min stemme: La ørene dine lytte til min bønn.
Herre, hør min røst! La dine ører være oppmerksomme på lyden av mine bønner.
Lord, hear my voice! Let Your ears be attentive to my plea for mercy.
Herre, hør min stemme! La dine ører være oppmerksomme til mine bønnfallende rop.
Herre! hør paa min Røst, lad dine Øren mærke paa mine (ydmyge) Begjæringers Røst.
Lord, hear my voice: let thine ears be attentive to the voice of my supplications.
Herre, hør min stemme. La dine ører være oppmerksomme på lyden av mine bønner.
Lord, hear my voice; let your ears be attentive to the voice of my supplications.
Herre, hør min stemme! La dine ører lytte til min bønn.
Herre, hør min røst, la dine ører være oppmerksomme på mine bønners rop.
Herre, hør min stemme! La ørene dine være oppmerksomme på mitt rop om nåde.
Herre, la min stemme nå fram til deg: la dine ører lytte til lyden av min bønn.
Lord, hear my voice: Let thine ears be attentive To the voice of my supplications.
Lord, hear my voice: let thine ears be attentive to the voice of my supplications.
Oh let thine eares considre well the voyce of my complaynte.
Lorde, heare my voyce: let thine eares attend to the voyce of my prayers.
Let thine eares be attentiue: vnto the voyce of my petition for grace.
Lord, hear my voice: let thine ears be attentive to the voice of my supplications.
Lord, hear my voice. Let your ears be attentive to the voice of my petitions.
Lord, hearken to my voice, Thine ears are attentive to the voice of my supplications.
Lord, hear my voice: Let thine ears be attentive To the voice of my supplications.
Lord, hear my voice: Let thine ears be attentive To the voice of my supplications.
Lord, let my voice come before you: let your ears be awake to the voice of my prayer.
Lord, hear my voice. Let your ears be attentive to the voice of my petitions.
O Lord, listen to me! Pay attention to my plea for mercy!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
1Hør min bønn, HERRE, og la mitt rop nå fram til deg.
2Skjul ikke ansiktet ditt for meg den dagen jeg er i nød. Bøy øret til meg; den dagen jeg roper, svar meg straks.
1Herre, jeg roper til deg; skynd deg til meg! Lytt til min røst når jeg roper til deg.
1Hør mitt rop, Gud, lytt til min bønn.
2Fra jordens ende roper jeg til deg når mitt hjerte er overveldet; før meg til klippen som er høyere enn meg.
1Hør min bønn, Herre; lytt til mine inderlige bønner. Svar meg i din trofasthet og i din rettferdighet.
1HERRE, Gud, min frelse, jeg har ropt dag og natt for ditt ansikt.
2La min bønn komme fram for ditt ansikt; bøy ditt øre til mitt rop.
1Vend øret til mine ord, Herre, gi akt på mitt sukk.
2Hør på lyden av mitt rop, min konge og min Gud, for til deg vil jeg be.
3Om morgenen hører du min stemme, Herre; om morgenen legger jeg min bønn fram for deg og speider.
1Hør min rettferd, Herre, lytt til mitt rop; vend øret til min bønn, for den kommer ikke fra falske lepper.
2La min sak komme fra ditt nærvær; la dine øyne se det som er rett.
1Jeg ropte til Herren med min røst; med min røst bar jeg fram min inderlige bønn til Herren.
6Jeg sa til HERREN: Du er min Gud; hør min inderlige bønn, HERRE.
6Lytt, Herre, til min bønn, og gi akt på min inderlige bønn.
2Hør min bønn, Gud; lytt til ordene fra min munn.
7Hør, Herre, når jeg roper med min stemme! Vær meg også nådig og svar meg.
1Lytt til min bønn, Gud, og skjul deg ikke for min tryglen.
2Gi akt på meg og hør meg! Jeg klager i min uro og jamrer.
56Du hørte min røst. Lukk ikke øret for mitt sukk, for mitt rop.
6Jeg har ropt til deg, for du vil høre meg, Gud; bøy ditt øre til meg og hør mine ord.
9HERREN har hørt min bønn; HERREN vil ta imot min bønn.
1Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg. For hvis du tier, blir jeg lik dem som går ned i graven.
2Hør mitt bønnerop når jeg roper til deg, når jeg løfter hendene mot ditt hellige tempel.
1I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.
1Jeg elsker Herren, for han har hørt min røst og mine inderlige bønner.
2For han har bøyd sitt øre mot meg; derfor vil jeg påkalle ham så lenge jeg lever.
6Velsignet være Herren, for han har hørt mitt bønnerop.
8Til deg, Herre, ropte jeg, og til Herren ba jeg om nåde.
10Hør, Herre, og vær meg nådig; Herre, vær du min hjelper.
6Lytt til mitt rop, for jeg er blitt svært nedbøyd; fri meg fra mine forfølgere, for de er sterkere enn jeg.
170La min bønn komme for ditt ansikt; fri meg etter ditt ord.
2Bøy ditt øre til meg; redd meg i hast. Vær min sterke klippe, et befestet hus til å frelse meg.
3Hvis du, Herren, ville holde regnskap over skyld, Herre, hvem kunne da bli stående?
6I min nød ropte jeg til Herren og skrek til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
22Jeg sa i min hast: Jeg er støtt bort fra dine øyne. Likevel hørte du lyden av mine inderlige bønner da jeg ropte til deg.
1Jeg ventet tålmodig på Herren; han bøyde seg mot meg og hørte mitt rop.
149Hør min røst etter din kjærlige miskunn; Herre, gi meg liv etter din dom.
1Jeg ropte til Gud med min stemme, ja, med min stemme ropte jeg til Gud; og han lyttet til meg.
7I min nød ropte jeg til Herren, jeg skrek til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde inn til hans ører.
1Hør meg når jeg roper, min rettferds Gud; du har gitt meg rom da jeg var i trengsel; vær meg nådig og hør min bønn.
4Jeg ropte høyt til Herren, og han svarte meg fra sitt hellige fjell. Sela.
7Skynd deg, Herre, svar meg; min ånd svinner bort. Skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.
19Gi akt på meg, Herre, og lytt til røsten fra dem som fører sak mot meg.
9Frels, Herre! Må kongen høre oss når vi roper.
12Hør min bønn, HERRE, og gi øre til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer. For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, slik som alle mine fedre.
1Bøy ditt øre, Herre, og hør meg, for jeg er fattig og nødlidende.
1Hør min røst, Gud, når jeg ber! Bevar mitt liv fra fiendens skremsler.