Johannes' åpenbaring 16:2
Den første gikk og tømte sin skål over jorden. Da kom det et ondartet og smertefullt sår på de menneskene som hadde dyrets merke og som tilba bildet av det.
Den første gikk og tømte sin skål over jorden. Da kom det et ondartet og smertefullt sår på de menneskene som hadde dyrets merke og som tilba bildet av det.
Den første gikk bort og tømte sin skål ut over jorden. Da kom det et ondt og smertefullt sår på de menneskene som hadde dyrets merke og tilba bildet av det.
Den første gikk bort og helte skålen sin ut over jorden. Da kom det et vondt og smertefullt sår over de menneskene som hadde dyrets merke og som tilba dyrets bilde.
Den første gikk bort og tømte sin skål ut over jorden, og det kom vonde og smertefulle byller på de menneskene som hadde dyrets merke og som tilba dets bilde.
Og den første gikk bort og tømte sin skål over jorden; og det kom sår som var onde og grufulle over mennene som hadde dyrets merke, og over dem som tilbad dets bilde.
Og den første engelen dro bort og hellte sin skål over jorden; og det kom et vondt sår på menneskene som hadde dyrets merke, og de som tilbad dyrets bilde.
Den første gikk av sted og hellte sin skål ut over jorden; og det falt en smertefull og grusom sår på menneskene som hadde dyrets merke, og på dem som tilbad dets bilde.
Og den første gikk og tømte sin skål over jorden, og det kom vonde og plagsomme byller på de menneskene som hadde dyrets merke, og på dem som tilba bildet av det.
Og den første gikk avsted og tømte sin skål på jorden; og det kom en ond og smertefull byll på de mennesker som hadde dyrets merke, og på dem som tilbad dets bilde.
Den første gikk og tømte sin skål over jorden, og vonde og smertefulle byller kom på menneskene som hadde dyrets merke og tilbad dets bilde.
Og den første gikk og tømte sin skål ut over jorden; og det falt en ond og smertefull byll på menneskene som hadde dyrets merke, og på dem som tilbad bildet av det.
Og den første gikk og helte sin flaske ut over jorden; og der kom en illeluktende og smertefull sårdom over de menneskene som hadde dyrets merke, og over dem som tilbad dens bilde.
Og den første gikk av sted og tømte sin skål ut over jorden; da kom det svære og onde byller på de menneskene som hadde dyrets merke og på dem som tilbad dets bilde.
Og den første gikk av sted og tømte sin skål ut over jorden; da kom det svære og onde byller på de menneskene som hadde dyrets merke og på dem som tilbad dets bilde.
Den første engelen gikk avsted og tømte sin skål utover jorden. Da fikk menneskene med dyrets merke og de som tilba dets bilde, stygge og vonde byller.
The first angel went and poured out his bowl on the earth, and harmful and painful sores broke out on the people who had the mark of the beast and worshiped its image.
Og den første engelen gikk av sted og tømte sin skål ut på jorden. Da kom det en ond og smertefull byll på de menneskene som hadde dyrets merke, og som tilbad bildet av dyret.
Og den Første gik hen og udgød sin Skaal paa Jorden; og der blev en ond og fordærvelig Byld paa de Mennesker, som havde Dyrets Mærke, og paa dem, som tilbade dets Billede.
And the first went, and poud out his vial upon the earth; and the fell a noisome and grievous so upon the men which had the mark of the beast, and upon them which worshipped his image.
Den første engelen gikk av sted og helte ut sin skål over jorden. Da fikk menneskene som hadde dyrets merke og som tilbad dets bilde, sår som var vonde og plagsomme.
And the first went and poured out his bowl upon the earth; and there came a foul and painful sore upon the men who had the mark of the beast, and upon those who worshiped his image.
Den første gikk og tømte sin skål over jorden, og det ble til skadelige og onde sår på de mennesker som hadde dyrets merke og tilba dets bilde.
Og den første gikk og tømte sin skål over jorden, og det kom vonde og plagsomme sår på menneskene som hadde dyrets merke og tilba dets bilde.
Den første gikk og tømte sin skål over jorden; og det ble et vondt og plagsomt sår på de menneskene som hadde dyrets merke og tilbad bildet av det.
Og den første gikk og helte ut det som var i hans skål over jorden; og det ble et ondt, giftig sår på menneskene som hadde dyrets merke, og som tilba dets bilde.
And the fyrst went and poured out his viall apo the erth and there fell anoysom and a sore botche apo the me which had the marke of the best and ap on the which worshipped his ymage.
And the fyrst went, and poured out his viall vpon the earth, and there fell a noysom & a sore botch vpon the men which had the marke of the beest, and vpon them that worshipped his ymage.
And the first went & powred out his viall vpon the earth: and there fell a noysome, & a grieuous sore vpon the men, which had the marke of ye beast, and vpon them which worshipped his image.
And the first angell went and powred out his vial vpon the earth, and there fell a noysome and a sore botch vpon the men which had the marke of the beast, and vpon them which worshipped his image.
And the first went, and poured out his vial upon the earth; and there fell a noisome and grievous sore upon the men which had the mark of the beast, and [upon] them which worshipped his image.
The first went, and poured out his bowl into the earth, and it became a harmful and evil sore on the people who had the mark of the beast, and who worshiped his image.
and the first did go away, and did pour out his vial upon the land, and there came a sore -- bad and grievous -- to men, those having the mark of the beast, and those bowing to his image.
And the first went, and poured out his bowl into the earth; and it became a noisome and grievous sore upon the men that had the mark of the beast, and that worshipped his image.
And the first went, and poured out his bowl into the earth; and it became a noisome and grievous sore upon the men that had the mark of the beast, and that worshipped his image.
And the first went, and let what was in his vessel come down on the earth; and it became an evil poisoning wound on the men who had the mark of the beast, and who gave worship to his image.
The first went, and poured out his bowl into the earth, and it became a harmful and evil sore on the people who had the mark of the beast, and who worshiped his image.
So the first angel went and poured out his bowl on the earth. Then ugly and painful sores appeared on the people who had the mark of the beast and who worshiped his image.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jeg hørte en mektig røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå av sted og tøm skålene med Guds vrede over jorden.
8Den fjerde engelen tømte sin skål over solen, og den fikk makt til å brenne menneskene med ild.
9Menneskene ble brent av sterk hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. De omvendte seg ikke og ga ham ikke ære.
10Den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone, og riket hans ble fylt av mørke. De bet seg i tungen av smerte
11og spottet himmelens Gud på grunn av smertene og sårene sine. De omvendte seg ikke fra sine gjerninger.
12Den sjette engelen tømte sin skål i den store elven Eufrat, og vannet tørket ut, så veien kunne forberedes for kongene fra Østen.
13Jeg så tre urene ånder, som lignet frosker, komme ut av munnen på dragen, ut av munnen på dyret og ut av munnen på den falske profeten.
14For det er demoniske ånder som gjør tegn. De går ut til jordens konger, ja til hele verden, for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag.
3Den andre engelen tømte sin skål i havet, og det ble som blodet av en død. Hver levende skapning i havet døde.
4Den tredje engelen tømte sin skål i elvene og vannkildene, og de ble til blod.
5Og jeg hørte vannenes engel si: Du er rettferdig, Herre, du som er og var og som kommer, for du har dømt slik.
8Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, for hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin horelivs vredes vin.
9En tredje engel fulgte dem og sa med høy røst: Hvis noen tilber dyret og dets bilde og tar merket på pannen sin eller på hånden,
10så skal også han drikke av Guds vredes vin, skjenket ufortynnet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel i nærvær av de hellige engler og i nærvær av Lammet.
11Og røyken av deres pine stiger opp i all evighet. De har ingen hvile, verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot dets navns merke.
7Og en av de fire livsvesenene ga de sju englene sju gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i evigheters evighet.
8Og tempelet ble fylt med røyk fra Guds herlighet og fra hans kraft, og ingen kunne gå inn i tempelet før de sju englenes sju plager var fullendt.
14Ved de miraklene det fikk makt til å gjøre i dyrets nærvær, forførte det dem som bor på jorden. Det sa til dem som bor på jorden at de skulle lage et bilde av dyret, som hadde fått et sår av et sverd og likevel levde.
15Det fikk også makt til å gi livsånde til bildet av dyret, så bildet av dyret både kunne tale og gjøre at alle som ikke ville tilbe bildet av dyret, ble drept.
16Det gjorde at alle, små og store, rike og fattige, frie og slaver, fikk et merke på høyre hånd eller på pannen,
17og at ingen kunne kjøpe eller selge uten den som hadde merket, eller dyrets navn, eller tallet for dets navn.
17Den sjuende engelen tømte sin skål i luften. Da lød det en mektig røst fra tempelet i himmelen, fra tronen: Det er skjedd.
18Det kom røster, tordener og lyn. Og det ble et stort jordskjelv, slikt som ikke har vært siden mennesker fantes på jorden – så mektig et jordskjelv og så stort.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og det store Babylon kom for Gud i minne, så han ga henne begeret med vinen av hans brennende vrede.
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler som hadde de sju siste plagene; for i dem når Guds vrede sin fullendelse.
2Og jeg så noe som et glasshav blandet med ild, og de som hadde seiret over dyret, over bildet av det, over merket hans og over tallet for hans navn, sto på glasshavet med Guds harper.
1En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom og talte med meg og sa: Kom hit! Jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vann.
3Ut av røyken kom det gresshopper på jorden, og det ble gitt dem makt som skorpionene på jorden har.
4Det ble befalt dem at de ikke skulle skade jordens gress, heller ikke noe grønt, heller ikke noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl i pannen.
5Det ble gitt dem at de ikke skulle drepe menneskene, men pine dem i fem måneder; og pinen de påførte, var som pinen når en skorpion stikker et menneske.
12Det utøvde all makten til det første dyret i nærvær av det første dyret, og fikk jorden og dem som bor der, til å tilbe det første dyret, det som hadde fått sitt dødelige sår leget.
6Disse har makt til å lukke himmelen, så det ikke regner i de dagene deres profeti varer, og de har makt over vannene til å gjøre dem til blod og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil.
16Og de ti hornene som du så på dyret, de skal hate skjøgen, legge henne øde og gjøre henne naken, ete hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.
20Og dyret ble tatt til fange, og sammen med det den falske profeten som hadde gjort tegn for det, og med dem hadde forført dem som hadde tatt dyrets merke og dem som tilbad bildet av det. Disse to ble levende kastet i ildsjøen som brenner med svovel.
19Og engelen svingte sigden sin over jorden, samlet jordens vinranke og kastet den i Guds vredes store vinpresse.
3Skad ikke jorden, heller ikke havet eller trærne, før vi har forseglet vår Guds tjenere i pannen deres.
18Ved disse tre ble tredjedelen av menneskene drept: av ilden og røyken og svovelet som gikk ut av munnen deres.
7Den første engelen blåste i basunen, og det kom hagl og ild blandet med blod, og det ble kastet ned på jorden. En tredjedel av trærne ble brent opp, og alt grønt gress ble brent opp.
8Den andre engelen blåste i basunen, og noe som så ut som et stort brennende fjell ble kastet i havet, og en tredjedel av havet ble til blod.
3Jeg så at ett av hodene var som dødelig såret, men det dødelige såret ble leget. Hele verden undret seg og fulgte etter dyret.
5På pannen hennes var et navn skrevet: Hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøger og til jordens vederstyggeligheter.
7Så gikk Satan bort fra Herren og slo Job med smertefulle byller fra fotsålen til issen.
9Da skal det bli til fint støv over hele landet Egypt, og det skal føre til byller som bryter ut med blemmer på både mennesker og dyr i hele landet Egypt.
10De tok ovnsaske og stilte seg fram for Farao. Moses kastet den mot himmelen, og det ble til byller som brøt ut med blemmer på både mennesker og dyr.
4Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir delaktige i hennes synder og ikke får del i hennes plager.
1Jeg sto på stranden ved havet og så et dyr stige opp av havet, med sju hoder og ti horn; på hornene var ti diademer, og på hodene sto et navn som var gudsbespottelse.
4Og Herren sa til ham: Gå midt gjennom byen, midt gjennom Jerusalem, og sett et merke i pannen på dem som sukker og klager over alle de avskyelige gjerningene som blir gjort der inne.
20Men resten av menneskene som ikke ble drept av disse plagene, omvendte seg likevel ikke fra sine henders gjerninger; de tilba fortsatt demoner og avguder av gull, sølv, bronse, stein og tre, som verken kan se, høre eller gå.
11Stjernen har navnet Malurt. En tredjedel av vannene ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet fordi det var blitt bittert.
18Folkene ble vrede, og din vrede er kommet, og tiden er kommet for de døde, at de skal bli dømt, og for at du skal gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, små og store, og for å ødelegge dem som ødelegger jorden.