Ruts bok 2:20
Noomi sa til svigerdatteren sin: Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet å vise godhet mot levende og døde! Noomi sa også til henne: Mannen er en nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn.
Noomi sa til svigerdatteren sin: Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet å vise godhet mot levende og døde! Noomi sa også til henne: Mannen er en nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn.
Da sa Noomi til svigerdatteren sin: 'Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet å vise sin miskunn mot de levende og de døde!' Og Noomi sa til henne: 'Den mannen er vår nære slektning; han er en av våre løsnere.'
Noomi sa til svigerdatteren sin: «Velsignet være han av Herren, som ikke har forlatt sin godhet mot de levende og de døde!» Og Noomi sa til henne: «Den mannen er vår slektning; han er en av våre gjenløsere.»
Da sa Noomi til sin svigerdatter: Velsignet være han av HERREN, som ikke har holdt tilbake sin godhet mot de levende og de døde! Og Noomi sa til henne: Mannen er nær beslektet med oss, han er en av våre løsere.
Naomi sa til sin svigerdatter: 'Måtte han bli velsignet av Herren, han som ikke har sluttet å vise sin godhet både mot de levende og mot de døde!'
Naomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, som ikke har forlatt sin nåde mot de levende og de døde.» Naomi sa videre til henne: «Mannen er beslektet med oss, en av våre nærmeste slektninger.»
Og Naomi sa til sin svigerdatter: "Velsignet være han fra Herren, som ikke har sluttet å vise godhet mot de levende og de døde. Mannen er en nær slektning til oss, en av våre nærmeste frender."
Noomi sa til sin svigerdatter: Måtte han bli velsignet av Herren, som ikke har avstått fra å vise sin godhet mot de levende og de døde! Noomi la til: Mannen er vår slektning, en av våre gjenløsere.
Naomi sa til sin svigerdatter: 'Pris Herren som ikke har opphørt å vise sin godhet mot både de levende og de døde.' Og Naomi sa til henne: 'Den mannen er vår nære slektning, en av våre forløserne.'
Naomi sa til sin svigerdatter: "Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet med sin godhet mot de levende og de døde!" Naomi sa til henne: "Mannen er nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn."
Naomi sa til sin svigerdatter: «Må Herren velsigne ham som aldri sluttet å vise sin godhet, verken mot de levende eller de døde. Denne mannen er en nær slektning, en av våre nærmeste.»
Naomi sa til sin svigerdatter: "Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet med sin godhet mot de levende og de døde!" Naomi sa til henne: "Mannen er nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn."
Naomi sa til sin svigerdatter: 'Måtte han være velsignet av Herren, som ikke har sviktet sin godhet mot de levende og de døde!' Og Naomi fortsatte: 'Mannen er vår nærmeste slektning, en av våre løsnere.'
Naomi said to her daughter-in-law, "May he be blessed by the LORD, who has not stopped showing his kindness to the living and the dead." She added, "That man is a close relative of ours; he is one of our kinsman-redeemers."
Noomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og de døde.» Noomi fortsatte: «Denne mannen er vårt nære slektning; han er en av våre løsningsmenn.»
Og Noomi sagde til sin Sønneqvinde: Velsignet være han for Herren, som ikke haver forladt sin Miskundhed mod de Levende eller mod de Døde! og Noomi sagde til hende: Den Mand (hører) os nær (til), han er (en) af vore Løsere.
And Naomi said unto her daughter in law, Blessed be he of the LORD, who hath not left off his kindness to the living and to the dead. And Naomi said unto her, The man is near of kin unto us, one of our next kinsmen.
Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin godhet mot de levende og de døde. Naomi sa til henne: Mannen er en nær slektning til oss, en av våre nærmeste slektninger.
And Naomi said to her daughter-in-law, Blessed be he of the LORD, who has not forsaken his kindness to the living and to the dead. And Naomi said to her, This man is a relative of ours, one of our nearest kinsmen.
Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og døde. Naomi sa til henne: Mannen er vår nærmeste slektning, en av våre løsningsmenn.
Naomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren som ikke har glemt sin godhet mot de levende og de døde.» Naomi sa også til henne: «Mannen er en nær slektning av oss; han er en av våre løsnere.»
Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet med sin godhet mot de levende og de døde. Naomi sa også til henne: Mannen er i slekt med oss, en av våre nærmeste slektninger.
Naomi sa til svigerdatteren: Måtte Herren velsigne ham, for han har vist sin godhet mot de levende og de døde. Naomi la til: Mannen er i slekt med oss, en av våre nære slektninger.
Naemi sayde vnto hir doughter in lawe: The blessynge of the LORDE haue he, for he hath not lefte of to be mercifull vnto the lyuynge and to the deed. And Naemi sayde vnto her: The same man belongeth vnto vs, and is oure nye kynsman.
And Naomi said vnto her daughter in law, Blessed be he of the Lorde: for he ceaseth not to doe good to the liuing and to the dead. Againe Naomi saide vnto her, The man is neere vnto vs, and of our affinitie.
And Naomi said vnto her daughter inlawe: Blessed be he of the Lord, for he ceasseth not to do good to the lyuing & to the dead. And Naomi sayd agayne vnto her: The man is nye vnto vs, and of our affinitie.
And Naomi said unto her daughter in law, Blessed [be] he of the LORD, who hath not left off his kindness to the living and to the dead. And Naomi said unto her, The man [is] near of kin unto us, one of our next kinsmen.
Naomi said to her daughter-in-law, Blessed be he of Yahweh, who has not left off his kindness to the living and to the dead. Naomi said to her, The man is a close relative to us, one of our near kinsmen.
And Naomi saith to her daughter-in-law, `Blessed `is' he of Jehovah who hath not forsaken His kindness with the living and with the dead;' and Naomi saith to her, `The man is a relation of ours; he `is' of our redeemers.'
And Naomi said unto her daughter-in-law, Blessed be he of Jehovah, who hath not left off his kindness to the living and to the dead. And Naomi said unto her, The man is nigh of kin unto us, one of our near kinsmen.
And Naomi said unto her daughter-in-law, Blessed be he of Jehovah, who hath not left off his kindness to the living and to the dead. And Naomi said unto her, The man is nigh of kin unto us, one of our near kinsmen.
And Naomi said to her daughter-in-law, May the blessing of the Lord, who has at all times been kind to the living and to the dead, be on him. And Naomi said to her, The man is of our family, one of our near relations.
Naomi said to her daughter-in-law, "Blessed be he of Yahweh, who has not left off his kindness to the living and to the dead." Naomi said to her, "The man is a close relative to us, one of our near kinsmen."
Naomi said to her daughter-in-law,“May he be rewarded by the LORD because he has shown loyalty to the living on behalf of the dead!” Then Naomi said to her,“This man is a close relative of ours; he is our guardian.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren ga henne å bli med barn, og hun fødte en sønn.
14Da sa kvinnene til Noomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke lot deg være uten en løser. Må hans navn bli berømt i Israel.
15Han skal gi deg livet tilbake og forsørge deg i din alderdom; for din svigerdatter, som elsker deg, hun som er bedre for deg enn sju sønner, har født ham.
16Noomi tok barnet, la det i fanget og ble dets fostermor.
1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann av Elimeleks familie; han het Boas.
2Da sa Rut, moabittkvinnen, til Noomi: La meg gå ut på åkeren og sanke aks etter den jeg finner nåde for øynene hos. Hun sa til henne: Gå, min datter.
3Så gikk hun av sted og kom og sanket på åkeren bak høstarbeiderne. Det hendte at hun kom til den delen av åkeren som tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: Herren være med dere! De svarte ham: Herren velsigne deg!
5Da sa Boas til tjeneren som var satt over høstarbeiderne: Hvem hører denne unge kvinnen til?
6Tjeneren som var satt over høstarbeiderne, svarte: Det er moabittkvinnen som kom tilbake fra landet Moab sammen med Noomi.
7Hun sa: Jeg ber dere, la meg få sanke og samle etter høstarbeiderne blant neket. Så kom hun, og hun har holdt på fra i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt i huset.
8Da sa Boas til Rut: Hører du, min datter? Gå ikke og sanke på en annen åker, gå ikke herfra, men hold deg her tett ved tjenestejentene mine.
18Hun bar det med seg og gikk inn i byen. Svigermoren hennes så hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde satt til side etter at hun var blitt mett.
19Svigermoren sa til henne: Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som la merke til deg! Da fortalte hun svigermoren hos hvem hun hadde arbeidet og sa: Mannen jeg har arbeidet hos i dag, heter Boas.
5Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
6Da brøt hun opp sammen med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land; for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem brød.
7Hun dro derfor ut fra stedet der hun var, og de to svigerdøtrene hennes med henne. De la i vei for å vende tilbake til landet Juda.
8Da sa Noomi til sine to svigerdøtre: Gå, vend tilbake, hver av dere til deres mors hus. Må Herren vise godhet mot dere, slik dere har vist mot de døde og mot meg.
9Må Herren la dere finne ro, hver av dere i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de hevet stemmen og gråt.
10De sa til henne: Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.
11Men Noomi sa: Vend om, døtrene mine! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt morsliv som kan bli ektemennene deres?
12Vend om, døtrene mine, gå hjem. For jeg er for gammel til å få en mann. Om jeg så skulle si: Jeg har håp—ja, om jeg til og med fikk en mann i natt og også fødte sønner—
13ville dere da vente på dem til de ble voksne? Ville dere la være å gifte dere for deres skyld? Nei, døtrene mine; for det gjør meg svært vondt for deres skyld at Herrens hånd har gått ut mot meg.
14Da hevet de stemmen og gråt igjen. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut klamret seg til henne.
15Da sa hun: Se, svigerinnen din har gått tilbake til sitt folk og til sine guder. Vend du også tilbake etter svigerinnen din.
21Da sa Rut, moabittkvinnen: Han sa også til meg: Du skal holde deg tett ved de unge mennene mine til de har gjort ferdig hele høsten min.
22Noomi sa til Rut, svigerdatteren sin: Det er godt, min datter, at du går ut sammen med tjenestejentene hans, så de ikke møter deg på noen annen åker.
23Så holdt hun seg tett ved Boas’ tjenestejenter og sanket til slutten av bygg- og hvetehøsten. Og hun bodde hos sin svigermor.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre derfor kappens flik over din tjenestekvinne, for du er en løser.
10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! For du har vist større godhet senere enn i begynnelsen, ved at du ikke gikk etter unge menn, enten fattige eller rike.
11Boas svarte henne: Det er fullt ut blitt fortalt meg alt det du har gjort mot din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og kom til et folk du ikke kjente før.
1Da sa Noomi, svigermoren hennes, til henne: Min datter, skulle jeg ikke søke trygghet for deg, så det kan gå deg vel?
2Og nå er ikke Boas av vår slekt, han som du var sammen med tjenestejentene hans? Se, han rensker bygg i natt på treskeplassen.
5Da sa Boas: Den dagen du kjøper åkeren av Noomi, må du også ta den moabittiske Rut, den avdødes kone, til hustru, for å reise opp den dødes navn på hans arv.
9Boas sa til de eldste og til hele folket: Dere er vitner i dag på at jeg har kjøpt fra Noomi alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon.
10Dessuten har jeg kjøpt den moabittiske Rut, Mahlons kone, til meg som hustru, for å reise opp den dødes navn på hans arv, så den dødes navn ikke blir utryddet blant hans brødre og ved porten på hans hjemsted. Dere er vitner i dag.
11Da sa hele folket som var i porten, og de eldste: Vi er vitner. Må Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus som Rakel og Lea, de to som bygde Israels hus. Vis deg mektig i Efrata og bli berømt i Betlehem.
2Mannen het Elimelek, og kona hans het Noomi. De to sønnene het Mahlon og Kiljon; de var efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble der.
3Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun satt igjen med sine to sønner.
3Så sa han til slektningen: Noomi, som er kommet tilbake fra Moabs land, selger et jordstykke som tilhørte vår bror Elimelek.
12Det er sant at jeg er en løser, men det finnes en løser som står nærmere enn jeg.
13Bli her i natt. I morgen tidlig, hvis han vil gjøre løserens plikt mot deg, så la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre løserens plikt mot deg, skal jeg gjøre løserens plikt mot deg, så sant Herren lever. Ligg her til morgenen.
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale mer til henne om det.
19Så gikk de to videre til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse på grunn av dem, og de sa: Er dette Noomi?
20Hun sa til dem: Kall meg ikke Noomi; kall meg Mara. For Den Allmektige har gjort det svært bittert for meg.
21Jeg dro ut med fulle hender, men Herren har ført meg tomhendt tilbake. Hvorfor kaller dere meg da Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har rammet meg?
22Slik vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, som kom tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.
13Da sa hun: Må jeg finne velvilje i dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
1Så gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Da kom den slektningen som Boas hadde snakket om forbi, og han sa til ham: Hei, du! Sving inn hit og sett deg her. Han svingte inn og satte seg.