1 Krønikebok 21:20
Ornan vendte seg og fikk se engelen, og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt på å treske hvete.
Ornan vendte seg og fikk se engelen, og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt på å treske hvete.
Ornan snudde seg og fikk se engelen; og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt nettopp på å treske hvete.
Ornan vendte seg og fikk se engelen, og de fire sønnene hans som var sammen med ham, gjemte seg. Ornan holdt på og tresket hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt på å treske hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner gjemte seg. Ornan jobbet med hvete på treskeplassen.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner med ham gjemte seg. Ornan drev og tresket hvete.
Og Ornan snudde seg, og så engelen; og hans fire sønner skjulte seg. Nå var Ornan i ferd med å treske hvete.
Da Ornan vendte seg om, så han engelen, og hans fire sønner med ham gjemte seg; men Ornan holdt på å treske hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham gjemte seg. Ornan tresket hvete.
Og Ornan snudde seg og så engelen; og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Nå holdt Ornan på med å treske hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner gjemte seg. For Ornan var opptatt med å treske hvete.
Og Ornan snudde seg og så engelen; og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Nå holdt Ornan på med å treske hvete.
Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Ornan drev med tresking av hvete.
When Ornan turned and saw the angel, he and his four sons who were with him hid themselves, but Ornan continued threshing wheat.
Orna vendte seg og så engelen. Hans fire sønner, som var med ham, gjemte seg. Orna holdt da på med å treske hvete.
Der Ornan vendte sig om, da saae han Engelen, og hans fire Sønner med ham, hvilke skjulte sig; men Ornan tærskede Hvede.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
Ornan snudde seg og så engelen; hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt på med å treske hvete.
And Ornan turned and saw the angel; and his four sons with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
Ornan vendte seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham gjemte seg. Ornan tresket hvete.
Da Ornan snudde seg og så utsendingen, gjemte hans fire sønner seg, men Ornan var i ferd med å treske hvete.
Ornan vendte seg om, så engelen, og hans fire sønner, som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt da på å treske hvete.
Og Ornan, da han snudde seg, så engelen, og hans fire sønner som var med ham gikk til et hemmelig sted. Nå holdt Ornan på å treske kornet.
But wha Arnan turned him, and sawe the angell (and his foure sonnes with him) they hyd the selues: for Arnan thro?shed wheate.
And Ornan turned about, and sawe the Angel, and his foure sonnes, that were with him, hid them selues, and Ornan thresshed wheat.
And Ornan turned about, and saw the angell, and his foure sonnes were with him, and hyd them selues: But Ornan was threshing wheate.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons who were with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
And Ornan turneth back, and seeth the messenger, and his four sons `are' with him, hiding themselves, and Ornan is threshing wheat.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons that were with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
And Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons that were with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
And Ornan, turning back, saw the angel, and his four sons who were with him went to a secret place. Now Ornan was crushing his grain.
Ornan turned back, and saw the angel; and his four sons who were with him hid themselves. Now Ornan was threshing wheat.
While Ornan was threshing wheat, he turned and saw the messenger, and he and his four sons hid themselves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da David kom til Ornan, så Ornan David. Han gikk ut fra treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22David sa til Ornan: Gi meg plassen med treskeplassen, så jeg kan bygge et alter der for Herren. Selg den til meg for full pris, så skal pesten stanse fra folket.
23Ornan sa til David: Ta den! La min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir oksene til brennoffer, treskesledene til ved og hveten til grødeofferet – alt gir jeg.
24Men kong David sa til Ornan: Nei! Jeg vil kjøpe den for full pris. For jeg vil ikke gi Herren det som er ditt eller bære fram brennoffer som ikke koster meg noe.
25Så gav David Ornan seks hundre sjekel gull etter vekt for stedet.
26Der bygde David et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
27Da sa Herren til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
28På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på jebusitten Ornans treskeplass, ofret han der.
29For Herrens bolig, som Moses hadde gjort i ørkenen, og brennofferalteret stod den gangen på høyden i Gibeon.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var forferdet for sverdet til Herrens engel.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, fikk Herren medynk med ulykken og sa til engelen som ødela: Nå er det nok! Legg ned hånden! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass.
16Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste, kledd i sekkestrie, seg ned med ansiktet mot jorden.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som sa at det skulle holdes folketelling blant folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, fårene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det rammes av plage.
18Herrens engel sa til Gad at han skulle si til David at David skulle gå opp og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.
19Da gikk David opp etter det ord Gad hadde talt i Herrens navn.
16Da engelen rakte hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som herjet blant folket: Nok! Hold nå hånden din tilbake. Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og sett opp et alter for Herren på jebusitten Araunas treskeplass.
19Da gikk David opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.
20Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom over mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
21Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pesten kan stanse blant folket.
22Da sa Arauna til David: Ta den, og må min herre kongen ofre det som er godt i hans øyne! Se, oksene til brennofferet, treskesledene og utstyret til oksene, til ved.
23Alt dette gav Arauna, kongen, til kongen. Og Arauna sa til kongen: Herren din Gud må ta imot deg!
24Men kongen sa til Arauna: Nei! Jeg vil kjøpe det av deg for full pris. Jeg vil ikke ofre til Herren min Gud brennoffer som ikke koster meg noe. Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv.
25Der bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Da lot Herren seg bønnhøre for landet, og pesten ble stanset over Israel.
11Herrens engel kom og satte seg under terebinten i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten. Gideon, sønnen hans, holdt på å treske hvete i vinpressen for å berge den fra midjanittene.
1De fortalte David: Se, filisterne strider mot Kegila og plyndrer treskeplassene.
20Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterflammen. Manoa og hans kone så det og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å gripe tak i arken, for oksene hadde snublet.
20For å få saken til å ta en annen vending var det din tjener Joab som gjorde dette. Men min herre er vis som en Guds engel, så han kjenner alt som skjer i landet.
1Da brøt David opp og dro av sted; Jonatan gikk inn i byen.
6Da de kom til treskeplassen til Nakon, rakte Ussa hånden ut mot Guds paktkiste og grep tak i den, for oksene snublet.
22Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
12Den dagen ble David grepet av frykt for Gud og sa: Hvordan skal jeg få Guds ark hjem til meg?
24Alle Israels menn flyktet for mannen da de så ham, og de var svært redde.
12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.
9Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan kan Herrens paktkiste komme til meg?
10David ville ikke føre Herrens paktkiste hjem til seg i Davidsbyen, men han lot den ta veien til Obed-Edoms hus, gittitten.
10Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.
31Da åpnet Herren Bileams øyne, og han fikk se Herrens engel stå på veien med draget sverd i hånden. Han bøyde seg og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
1Salomo begynte å bygge Herrens hus i Jerusalem på Morias fjell, der Herren hadde åpenbart seg for hans far David, på stedet som David hadde gjort i stand, på treskeplassen til jebusitten Ornan.
7Der ble Israelsfolket slått av Davids menn, og nedslaktingen ble stor den dagen: tjue tusen mann.
13Han var sammen med David ved Pas-Dammim da filisterne samlet seg der til kamp. Der var et stykke av marken fullt av bygg, og folket flyktet for filisterne.
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.
1Og David sa: Her skal Herrens hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel stå.
14Da spurte David Gud igjen, og Gud sa til ham: «Du skal ikke dra opp rett etter dem. Gå rundt bak dem, og kom mot dem rett imot balsamtrærne.»
41Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
13Folkene i Bet-Sjemesj holdt på med å høste hvete i dalen. Da de løftet blikket og fikk øye på paktkisten, gledet de seg ved synet.
3Men Davids menn sa til ham: Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer da om vi drar til Kegila mot filisternes slaglinjer!
4David fikk høre i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.