1 Korinterbrev 15:8
Aller sist viste han seg også for meg, som for et ufullbåret foster.
Aller sist viste han seg også for meg, som for et ufullbåret foster.
Aller sist viste han seg også for meg, som for et ufullbåret foster.
Aller sist, som for et ufullbåret foster, viste han seg også for meg.
Og sist av alle ble han sett også av meg, som av et ufullbåret foster.
Og til slutt ble han også sett av meg, som av en som er født for tidlig.
Men til sist viste han seg også for meg, som for en som er født utenom tiden.
Og til sist ble han også sett av meg, som en som er født utenfor tiden.
Deretter ble han sett av Jakob, og så av alle apostlene.
Og sist av alt ble han sett av meg også, som av et ufullbåret foster.
Til slutt ble han sett av meg også, som av en som er født utenfor tid.
Og til sist ble han også sett av meg, som av en født i utide.
Og til slutt ble han også sett av meg, som den som var født for sent.
Og sist av alle ble han også sett av meg, som av et ufullbåret foster.
Og sist av alle ble han også sett av meg, som av et ufullbåret foster.
Til sist viste han seg også for meg, som for en som er unyttig og født til feil tid.
Last of all, as to one untimely born, he appeared also to me.
Til sist, som ved en tidlig fødsel, ble han også sett av meg.
Derefter blev han seet af Jakobus, dernæst af alle Apostlerne.
And last of all he was seen of me also, as of one born out of due time.
Og til sist ble han også sett av meg, som en ufullbåren født.
And last of all He was seen by me also, as by one born out of due time.
And last of all he was seen of me also, as of one born out of due time.
Sist av alle viste han seg også for meg, som et ufullbåret barn.
Og til sist, som til et ufullbåret barn, viste han seg også for meg.
og sist av alle, som for et ufullbåret barn, viste han seg også for meg.
Og til sist, som av en født på feil tid, ble han sett av meg.
And last of all he was sene of me as of one that was borne out of due tyme.
Last of all was he sene of me also, as of one borne out of due tyme.
And last of all he was seene also of me, as of one borne out of due time.
And last of all he was seene of me, as of one borne out of due tyme.
And last of all he was seen of me also, as of one born out of due time.
and last of all, as to the child born at the wrong time, he appeared to me also.
And last of all -- as to the untimely birth -- he appeared also to me,
and last of all, as to the `child' untimely born, he appeared to me also.
and last of all, as to the [child] untimely born, he appeared to me also.
And last of all, as by one whose birth was out of the right time, he was seen by me.
and last of all, as to the child born at the wrong time, he appeared to me also.
Last of all, as though to one born at the wrong time, he appeared to me also.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Jeg overleverte dere det jeg selv mottok, som det viktigste: at Kristus døde for våre synder etter Skriftene,
4og at han ble begravet, og at han stod opp den tredje dagen etter Skriftene,
5og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv.
6Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang; de fleste av dem er ennå i live, men noen er også sovnet inn.
7Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene.
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.
10Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn de alle – ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
11Enten det nå er jeg eller det er de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
12Men når det blir forkynt om Kristus at han er reist opp fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde?
15Men da det behaget Gud, han som hadde skilt meg ut fra mors liv og kalte meg ved sin nåde,
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,
17og dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; i stedet dro jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
18Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å treffe Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.
19Noen annen av apostlene så jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.
3For dem viste han seg også levende etter at han hadde lidd, med mange sikre bevis; i førti dager viste han seg for dem og talte om Guds rike.
31I mange dager viste han seg for dem som var gått opp sammen med ham fra Galilea til Jerusalem; de er nå hans vitner for folket.
16Men reis deg og stå på føttene! For dette viste jeg meg for deg: for å utpeke deg til tjener og vitne både om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg.
1Er jeg ikke fri? Er jeg ikke apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
2Om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i det minste for dere; for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
9For jeg mener at Gud har stilt oss apostler fram som de siste, som dømte til døden, for vi er blitt et skuespill for verden, både for engler og mennesker.
22Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
23De hadde bare hørt: Han som en gang forfulgte oss, forkynner nå den troen som han før ville ødelegge.
16Men nettopp derfor fikk jeg barmhjertighet, for at Kristus Jesus på meg som den første skulle vise all sin langmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham og få evig liv.
11Jeg gjør dere kjent, søsken, at det evangeliet som er forkynt av meg, ikke er av menneskelig opprinnelse.
12For jeg har verken mottatt det fra noe menneske eller blitt opplært i det, men ved åpenbaring fra Jesus Kristus.
13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen: at jeg i overmål forfulgte Guds menighet og ville ødelegge den.
14Til sist viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han bebreidet dem for deres vantro og hardhet i hjertet, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var blitt reist opp.
20Han var forut kjent før verdens grunnleggelse, men er nå ved tidenes ende blitt åpenbart for deres skyld,
40Ham reiste Gud opp på den tredje dagen og lot ham tre fram,
41ikke for hele folket, men for de vitner som Gud på forhånd hadde utvalgt, for oss som spiste og drakk sammen med ham etter at han sto opp fra de døde.
1Å rose seg gagner meg egentlig ikke; nå vil jeg gå over til syner og åpenbaringer fra Herren.
2Jeg kjenner et menneske i Kristus, som for fjorten år siden – om det var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det – en slik en ble rykket bort til den tredje himmel.
11For dette ble jeg satt til forkynner, apostel og lærer for hedningene.
12Etter dette viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved midt på dagen, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
8Til meg, den minste av alle de hellige, ble denne nåde gitt: å forkynne for hedningene Kristi uransakelige rikdom,
15Da står vi også som falske vitner om Gud, fordi vi har vitnet om Gud at han reiste Kristus opp – som han ikke har reist opp, dersom døde ikke reises.
16For dersom døde ikke reises, er heller ikke Kristus reist opp.
13han kom til meg, sto ved siden av meg og sa: Saul, bror, få synet igjen! Og i samme stund fikk jeg synet igjen og så ham.
30idet dere har den samme kamp som dere så hos meg og nå hører om hos meg.
13midt på dagen, på veien, da jeg, konge, så et lys fra himmelen, klarere enn solens glans. Det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
23Men hver i sin rekkefølge: Kristus som førstegrøden, deretter, ved hans komme, de som hører Kristus til.
21Derfor må en av de mennene som var sammen med oss hele tiden mens Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
1Paulus, apostel – ikke av mennesker, heller ikke ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, han som reiste ham opp fra de døde.
17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
18Da er også de som er sovnet inn i Kristus, gått fortapt.
9De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.
52i et nu, i et øyeblikks blink, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal reises uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg vil heller dø enn at noen skulle gjøre tomt grunnlaget for min ros.