1 Kongebok 17:4
Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for deg der.
Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for deg der.
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.
Du skal drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for deg der.
Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å forsørge deg der.
'Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.'
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.
«Og du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å bringe mat til deg der.»
Der skal du drikke fra bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der."
Fra bekken skal du drikke. Jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.»
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for mat til deg.
«Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å føre deg næring der.»
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for mat til deg.
Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.»
"You shall drink from the brook, and I have commanded ravens to provide for you there."
Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å forsørge deg der.
Og det skal skee, at du skal drikke af Bækken; og jeg har budet Ravnene, at de skulle forsørge dig der.
And it shall be, that thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for mat til deg der.
And it will be that you shall drink from the brook; and I have commanded the ravens to feed you there.
And it shall be, that thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.
Fra bekken skal du drikke, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.'
Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å gi deg mat der.»
Drikk av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.
and thou shalt drynke of the ryuer: and I haue commaunded the rauens, that they shal fede the there.
And thou shalt drinke of the riuer: and I haue comanded the rauens to feede thee there.
Thou shalt drinke of the ryuer, and I haue commaunded the rauens to feede thee there.
And it shall be, [that] thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
It shall be, that you shall drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed you there.
and it hath been, from the brook thou dost drink, and the ravens I have commanded to sustain thee there.'
And it shall be, that thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
And it shall be, that thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
The water of the stream will be your drink, and by my orders the ravens will give you food there.
It shall be, that you shall drink of the brook. I have commanded the ravens to feed you there."
Drink from the stream; I have already told the ravens to bring you food there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Han gikk og gjorde etter Herrens ord. Han gikk og slo seg ned ved bekken Krit, som er øst for Jordan.
6Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
7En tid etter tørket bekken inn, for det var ikke kommet regn i landet.
8Da kom Herrens ord til ham:
9Bryt opp, gå til Sarepta, som hører til Sidon, og slå deg ned der. Se, jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.
10Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det der en enke som sanket ved. Han ropte til henne og sa: Vær så snill, hent litt vann til meg i et kar, så jeg får drikke.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: Vær så snill, ta også med et stykke brød i hånden.
12Hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød; bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kannen. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og min sønn. Vi skal spise det og så dø.
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg og bær den ut til meg; deretter kan du lage til for deg og din sønn.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke tømmes og oljekannen ikke bli tom før den dagen Herren lar det regne over jorden.
15Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Så hadde både hun og han og huset hennes mat i lang tid.
16Melkrukken ble ikke tømt, og oljekannen ble ikke tom, slik Herren hadde sagt ved Elia.
1Elia fra Tisjbe blant innbyggerne i Gilead sa til Akab: Så sant Herren lever, Israels Gud, han som jeg tjener: I disse årene skal det ikke komme dugg eller regn uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
3Gå herfra, vend deg østover og gjem deg ved bekken Krit, som er øst for Jordan.
9Han gir dyrene deres føde, og ravneungene når de roper.
41Hvem skaffer ravnen føde når ungene dens roper til Gud og flakker omkring uten mat?
24Se på ravnene: De verken sår eller høster, de har verken stabbur eller låve, men Gud gir dem mat. Hvor mye mer er ikke dere verd enn fuglene!
17For det er blitt sagt til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du gikk.
41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av styrtregn.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går fra deg, kan Herrens Ånd bære deg bort til et sted jeg ikke kjenner. Kommer jeg så og forteller Akab det, og han ikke finner deg, dreper han meg, enda jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom av.
13Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! – så dreper han meg.
15alle ravner etter sitt slag,
14Og alle ravner, etter sitt slag.
7Han sendte ut ravnen; den fløy fram og tilbake inntil vannet hadde tørket bort fra jorden.
16Han sa: «Så sier Herren: Grav grøfter i denne dalen, grøft ved grøft.
17For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann; dere skal drikke, både dere selv, buskapen og dyrene deres.
44Så satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.
8Da sto han opp, spiste og drakk. Og ved kraften i den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
4Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
26Ditt lik skal bli føde for himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort.
9For slik er jeg pålagt ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.
1En lang tid etter kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over landet.
2Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var hard i Samaria.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.
4Derfor sier Herren: Sengen du har gått opp i, skal du ikke komme ned fra; du skal dø. Så gikk Elia.
4På Israels fjell skal du falle, du og alle dine horder og de folkene som er med deg. Til rovfugler av alle slag og til markens ville dyr gir jeg deg til føde.
7Han drikker av bekken ved veien; derfor løfter han hodet.
15Jeg vil også gi gress på marken din for buskapen din; du skal spise og bli mett.
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann – derfor skal ikke liket ditt komme i dine fedres grav.
4Jeg kaster deg på land, slenger deg ut på marken. Jeg lar alle himmelens fugler slå seg ned på deg, og jeg metter jordens dyr med deg.
4Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.
14Gjet ditt folk med din stav, flokken som er din arv, som bor avsondret i skog midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i gamle dager.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
44Den sjuende gangen sa han: Se, en liten sky, så stor som en manns hånd, stiger opp av havet. Da sa han: Gå opp og si til Akab: Spenn for og dra ned, så ikke regnet stanser deg!