1 Samuelsbok 14:8
Da sa Jonatan: Se, vi går over til disse mennene og viser oss for dem.
Da sa Jonatan: Se, vi går over til disse mennene og viser oss for dem.
Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem.
Da sa Jonatan: Se, vi går over til mennene og viser oss for dem.
Jonatan sa: Se, vi går over til disse mennene og viser oss for dem.
Da sa Jonatan: «Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.»
Da sa Jonatan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss for dem."
Da sa Jonathan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss selv for dem."
Da sa Jonathan: «Se, vi går over til mennene og viser oss for dem.»
Jonatan sa: «Se, vi skal vise oss for disse mennene.
Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.
Da sa Jonathan: «Se, vi skal gå over til disse menn, og vi skal la oss oppdage for dem.»
Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.
Jonatan sa: "Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.
Jonathan said, 'Look, we will cross over to the men and let them see us.'
Jonatan sa: «Se, vi vil krysse over til mennene, og vi vil vise oss til dem.
Og Jonathan sagde: See, vi gaae over til Mændene og aabenbares for dem.
Then said Jonathan, Behold, we will pass over unto these men, and we will discover ourselves unto them.
Da sa Jonatan: 'Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.
Then Jonathan said, "Behold, we will cross over to these men, and we will reveal ourselves to them."
Then said Jonathan, Behold, we will pass over unto these men, and we will discover ourselves unto them.
Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til mennene, og vi vil vise oss for dem.
Og Jonatan sa: «Se, vi går over mot mennene, og vi skal vise oss for dem.
Jonatan sa: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem.
Jonathan sa da: Se, vi vil vise oss for disse mennene.
Ionathas sayde: Well than, Whan we are gone ouer to the men, and come within the sighte of them,
Then said Ionathan, Beholde, we goe ouer vnto those men, and will shewe our selues vnto them.
Then sayd Ionathan: Beholde, we go ouer vnto these men, and shall shewe our selues vnto them.
Then said Jonathan, Behold, we will pass over unto [these] men, and we will discover ourselves unto them.
Then said Jonathan, Behold, we will pass over to the men, and we will disclose ourselves to them.
And Jonathan saith, `Lo, we are passing over unto the men, and are revealed unto them;
Then said Jonathan, Behold, we will pass over unto the men, and we will disclose ourselves unto them.
Then said Jonathan, Behold, we will pass over unto the men, and we will disclose ourselves unto them.
Then Jonathan said, Now we will go over to these men and let them see us.
Then Jonathan said, "Behold, we will pass over to the men, and we will reveal ourselves to them.
Jonathan replied,“All right! We’ll go over to these men and fight them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far.
9Sier de til oss: Stå stille til vi kommer bort til dere!, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
10Men sier de: Kom opp til oss!, da går vi opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.
11De to viste seg for filisternes forpost, og filisterne sa: Se, hebreerne kommer ut av hullene de har gjemt seg i!
12Mennene ved forposten svarte Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe! Da sa Jonatan til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem etter ham.
14Det første slaget som Jonatan og våpenbæreren hans gav, felte omkring tjue mann på en strekning som en halv fure på et jordstykke pløyd av et par okser.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.
7Våpenbæreren hans svarte: Gjør alt som ligger deg på hjertet. Gå den veien du vil! Se, jeg er med deg, som ditt hjerte ønsker.
8Vis da godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men er det skyld i meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»
9Jonatan sa: «Det skal aldri skje! Om jeg virkelig får vite at min far har bestemt at ulykken skal komme over deg, skulle jeg da ikke si deg det?»
10Da sa David til Jonatan: «Hvem skal fortelle meg det, om din far svarer deg hardt?»
11Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.
12Jonatan sa til David: «HERREN, Israels Gud, er vitne: Jeg skal undersøke min far i morgen eller i overmorgen. Og hvis det er til det gode for David, skal jeg da ikke sende bud til deg og la deg få vite det?
13Må HERREN gjøre så mot Jonatan og mer til: Skulle min far ville gjøre deg ondt, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan gå i fred – må da HERREN være med deg, slik han var med min far.
2Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."
3Jeg går ut og stiller meg ved siden av faren min på marken der du er. Jeg skal tale om deg til ham. Ser jeg hvordan det ligger an, skal jeg si det til deg.
17Da sa Saul til folket som var hos ham: Ta manntall og se hvem som har gått fra oss! De tok manntall, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var borte.
39Så sant Herren lever, han som frelser Israel: Skulle den være hos Jonatan, min sønn, så skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: Dere stiller dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan stiller oss på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.
41Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et rett svar! Da ble Jonatan og Saul utpekt, men folket ble frikjent.
7Jonatan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.
4Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, også klærne sine, ja, både sverdet, buen og beltet.
2Han svarte: «Det skal aldri skje! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe, verken stort eller lite, uten å la meg få vite det. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik.»
3Men David sverget igjen og sa: «Din far vet godt at jeg har funnet velvilje i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men så sant HERREN lever og så sant du lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden.»
4Da sa Jonatan til David: «Hva ønsker du? Jeg skal gjøre det for deg.»
16Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen; han styrket ham i Gud.
17Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Saul skal ikke få tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Også min far Saul vet dette.
18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet seg også til Israel – til dem som var med Saul og Jonatan.
39Gutten visste ikke noe om dette; bare Jonatan og David visste om saken.
40Jonatan ga våpnene sine til gutten som var hos ham, og sa til ham: «Gå, bring dem inn til byen.»
41Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen; David gråt mest.
42Jonatan sa til David: «Gå i fred, for vi to har sverget i HERRENS navn: HERREN skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»
27Jonatan hadde ikke hørt at faren hans hadde stilt folket under ed. Han rakte derfor enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen. Da ble øynene hans klare.
29Jonatan sa: Min far har brakt ulykke over landet. Se bare hvordan øynene mine ble klare fordi jeg smakte litt av denne honningen.
35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det møtestedet han hadde med David, og en liten gutt var med ham.
3Ahia, sønn av Ahitub, bror til Ikabod, sønn av Pinehas, Elis sønn, var prest for Herren i Sjilo og bar efoden. Folket visste ikke at Jonatan var gått.
4Mellom passene som Jonatan ville gå over for å komme til filisternes forpost, var det en spiss klippe på den ene siden og en spiss klippe på den andre. Den ene het Boeses, og den andre het Sene.
5Jeg og hele folket som er med meg, skal nærme oss byen. Når de så kommer ut mot oss, som første gangen, skal vi flykte for dem.
6Da vil de jage etter oss, til vi har dratt dem bort fra byen. For de vil si: «De flykter for oss, som første gangen.» Og vi skal flykte for dem.
1Da David var ferdig med å tale til Saul, knyttet Jonatan seg til David, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
43Saul sa til Jonatan: Si meg hva du har gjort! Jonatan fortalte: Jeg smakte en liten bit honning med spissen av staven som jeg hadde i hånden. Se, jeg må dø.
44Saul sa: Så må Gud gjøre, ja, ennå mer: Du skal sannelig dø, Jonatan!
28Jonatan svarte Saul: «David ba meg innstendig om lov til å gå til Betlehem.
29Han sa: ‘La meg gå, jeg ber deg, for familien vår har et offer i byen, og broren min har gitt meg beskjed. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg slippe, så jeg kan se brødrene mine.’ Derfor kom han ikke til kongens bord.»
4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.
3Jonatan slo den filistergarnisonen som var i Geba. Filisterne hørte det. Saul blåste i hornet over hele landet og sa: «La hebreerne høre det!»
37Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten: «Er ikke pilen lenger borte, der borte?»