1 Samuelsbok 14:7
Våpenbæreren hans svarte: Gjør alt som ligger deg på hjertet. Gå den veien du vil! Se, jeg er med deg, som ditt hjerte ønsker.
Våpenbæreren hans svarte: Gjør alt som ligger deg på hjertet. Gå den veien du vil! Se, jeg er med deg, som ditt hjerte ønsker.
Våpenbæreren hans sa til ham: Gjør alt som ligger deg på hjertet! Gå i gang! Se, jeg er med deg slik ditt hjerte vil.
Våpenbæreren hans svarte: Gjør alt som ligger deg på hjertet. Gå i vei! Se, jeg er med deg, som ditt hjerte vil.
Hans våpenbærer sa til ham: Gjør alt det som er i ditt hjerte. Gå! Se, jeg er med deg av hele mitt hjerte.
Den unge mannen som bar våpenet, svarte: «Gjør alt som er i ditt hjerte. Gå, jeg er med deg, akkurat slik du bestemmer.»
Hans våpenbærer sa til ham: "Gjør alt som er i ditt hjerte; vend deg til, se, jeg er med deg som ditt hjerte ønsker."
Og hans våpenbærer svarte ham: "Gjør alt som er i hjertet ditt; vend deg, jeg følger deg i alt du ønsker å gjøre."
Våpenbæreren hans sa til ham: «Gjør alt som ligger på ditt hjerte. Jeg er med deg helt og holdent.»
Hans våpenbærer svarte: «Gjør det du har i sinne, jeg er med deg med hele mitt hjerte.»
Våpenbæreren svarte ham: Gjør alt som ligger deg på hjertet. Gjør det du tenker, for jeg er med deg.
Rustningsbæreren svarte: «Gjør alt som ditt hjerte begjærer; snu om, for se, jeg er med deg etter ditt hjerte.»
Våpenbæreren svarte ham: Gjør alt som ligger deg på hjertet. Gjør det du tenker, for jeg er med deg.
Hans våpenbærer svarte ham: "Gjør alt som ligger i ditt hjerte. Jeg er med deg, som du vil."
His armor-bearer replied, 'Do everything you have in mind. Go ahead; I am with you heart and soul.'
Hans våpenbærer sa til ham: «Gjør alt som er i ditt hjerte. Gå videre, se, jeg er med deg, hjerte og sjel.»
Og hans Vaabendrager sagde til ham: Gjør alt det, som er i dit Hjerte; bøi dig (af Veien), see, jeg er med dig efter dit Hjerte.
And his armourbearer said unto him, Do all that is in thine heart: turn thee; behold, I am with thee according to thy heart.
Den unge mannen som bar rustningen hans, svarte: 'Gjør alt som er i ditt hjerte. Snu deg, jeg er med deg i det du har i sinne.'
His armorbearer said to him, "Do all that is in your heart; turn yourself, here I am with you according to your heart."
And his armourbearer said unto him, Do all that is in thine heart: turn thee; behold, I am with thee according to thy heart.
Den som bar våpnene hans sa til ham: Gjør alt som ligger på hjertet ditt; vend deg, se, jeg er med deg etter ditt hjertes ønske.
Våpenbæreren svarte: «Gjør alt som ligger på ditt hjerte; gå til verket! Se, jeg er med deg i det du har i tankene.»
Våpenbæreren hans sa til ham: Gjør alt som du har i ditt hjerte. Se, jeg er med deg etter ditt ønske.
Våpenbæreren svarte: Gjør alt du har i tankene. Jeg er med deg, uansett hva du bestemmer deg for.
And his armorbearer said unto him, Do all that is in thy heart: turn thee, behold, I am with thee according to thy heart.
And his armourbearer said unto him, Do all that is in thine heart: turn thee; behold, I am with thee according to thy heart.
Then answered him his wapen bearer: Do all that is in thine hert, go on thy waie, beholde, I am with the, euen as thine hert wyll.
And he that bare his armour, saide vnto him, Doe all that is in thine heart: goe where it pleaseth thee: beholde, I am with thee as thine heart desireth.
And his harnesse bearer said vnto him, Do all that is in thyne heart: Go where it pleaseth thee, behold I am with thee as thyne heart lusteth.
And his armourbearer said unto him, Do all that [is] in thine heart: turn thee; behold, I [am] with thee according to thy heart.
His armor bearer said to him, Do all that is in your heart: turn you, behold, I am with you according to your heart.
And the bearer of his weapons saith to him, `Do all that `is' in thy heart; turn for thee; lo, I `am' with thee, as thine own heart.'
And his armorbearer said unto him, Do all that is in thy heart: turn thee, behold, I am with thee according to thy heart.
And his armorbearer said unto him, Do all that is in thy heart: turn thee, behold, I am with thee according to thy heart.
And his servant said to him, Do whatever is in your mind: see, I am with you in every impulse of your heart.
His armor bearer said to him, "Do all that is in your heart. Turn and, behold, I am with you according to your heart."
His armor bearer said to him,“Do everything that is on your mind. Do as you’re inclined. I’m with you all the way!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.
11De to viste seg for filisternes forpost, og filisterne sa: Se, hebreerne kommer ut av hullene de har gjemt seg i!
12Mennene ved forposten svarte Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe! Da sa Jonatan til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem etter ham.
14Det første slaget som Jonatan og våpenbæreren hans gav, felte omkring tjue mann på en strekning som en halv fure på et jordstykke pløyd av et par okser.
8Da sa Jonatan: Se, vi går over til disse mennene og viser oss for dem.
9Sier de til oss: Stå stille til vi kommer bort til dere!, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far.
39Så sant Herren lever, han som frelser Israel: Skulle den være hos Jonatan, min sønn, så skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: Dere stiller dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan stiller oss på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.
4Da sa Jonatan til David: «Hva ønsker du? Jeg skal gjøre det for deg.»
17Da sa Saul til folket som var hos ham: Ta manntall og se hvem som har gått fra oss! De tok manntall, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var borte.
10Da sa David til Jonatan: «Hvem skal fortelle meg det, om din far svarer deg hardt?»
11Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.
12Jonatan sa til David: «HERREN, Israels Gud, er vitne: Jeg skal undersøke min far i morgen eller i overmorgen. Og hvis det er til det gode for David, skal jeg da ikke sende bud til deg og la deg få vite det?
13Må HERREN gjøre så mot Jonatan og mer til: Skulle min far ville gjøre deg ondt, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan gå i fred – må da HERREN være med deg, slik han var med min far.
3Natan sa til kongen: «Gå og gjør alt som ligger deg på hjertet, for Herren er med deg.»
2Natan sa til David: «Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg.»
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet seg også til Israel – til dem som var med Saul og Jonatan.
2Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."
3Jeg går ut og stiller meg ved siden av faren min på marken der du er. Jeg skal tale om deg til ham. Ser jeg hvordan det ligger an, skal jeg si det til deg.
32David sa til Saul: «Ingen må miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.»
40Jonatan ga våpnene sine til gutten som var hos ham, og sa til ham: «Gå, bring dem inn til byen.»
37Og David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og fra bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå, og Herren være med deg.»
7Når disse tegnene kommer over deg, så gjør det som byr seg for hånden, for Gud er med deg.
10Da vil selv den tapreste, han som har et løvehjerte, helt miste motet. For hele Israel vet at din far er en mektig kriger, og at det er tapre menn med ham.
11Derfor råder jeg: La hele Israel samle seg hos deg, fra Dan til Beersjeba, så tallrike som sanden ved havet. Og du selv skal gå i spissen for dem i striden.
4Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, også klærne sine, ja, både sverdet, buen og beltet.
10Men hvis du er redd for å gå ned, gå ned i leiren du og din tjener Pura.
11Du skal høre hva de sier; etterpå skal du få mot og gå ned i leiren. Så gikk han og hans tjener Pura ned til utkanten av leiren, der vaktpostene sto.
13Vær sterke, ja, la oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer! Så får Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det møtestedet han hadde med David, og en liten gutt var med ham.
22Slik var det på kampdagen at det ikke fantes sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare hos Saul og hans sønn Jonatan ble det funnet.
7Jonatan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.
9Så snart han vendte seg for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene kom den dagen.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk sverdet ditt og stikk meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg ned og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet sitt og døde sammen med ham.
1Da David var ferdig med å tale til Saul, knyttet Jonatan seg til David, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
22Fra de falnes blod, fra heltenes fett, vek Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
8Vis da godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men er det skyld i meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»
6Den unge mannen som fortalte det, sa: Jeg kom tilfeldigvis opp på Gilboafjellene. Der var Saul, han støttet seg til spydet sitt, og vognene og rytterne var i ferd med å nå ham igjen.
16Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen; han styrket ham i Gud.
17Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Saul skal ikke få tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Også min far Saul vet dette.
11Han sa: Om arameerne blir sterkere enn meg, skal du komme meg til hjelp; men om ammonittene blir sterkere enn deg, kommer jeg for å hjelpe deg.
12Vær modige! La oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer. Så må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk sverdet ditt og stikk meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke; han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
5Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet og døde.
37Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten: «Er ikke pilen lenger borte, der borte?»
26«Men hvis han sier: ‘Jeg har ikke behag i deg’, så er jeg her; må han gjøre med meg som han finner godt.»
42Jonatan sa til David: «Gå i fred, for vi to har sverget i HERRENS navn: HERREN skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»