1 Samuelsbok 16:15
Da sa Sauls tjenere til ham: «Se, en ond ånd fra Gud plager deg.»
Da sa Sauls tjenere til ham: «Se, en ond ånd fra Gud plager deg.»
Sauls tjenere sa til ham: Se nå, en ond ånd fra Gud plager deg.
Sauls tjenere sa til ham: «Se, en ond ånd fra Gud plager deg.»
Sauls tjenere sa til ham: Se, en ond ånd fra Gud plager deg.
Sauls tjenere sa til ham: 'Se, en ond ånd fra Gud skremmer deg.'
Sauls tjenere sa til ham: Se, nå plager en ond ånd fra Gud deg.
Og Sauls tjenere sa til ham: Se, nå plager en ond ånd fra Gud deg.
Sauls tjenere sa til ham: Se, en ond ånd fra Gud skremmer deg.
Sauls tjenere sa til ham: «Se, en ond ånd fra Gud forferder deg.»
Sauls tjenere sa til ham: Vi ser at en ond ånd fra Gud skremmer deg.
Sauls tjenere sa til ham: «Se, en ond ånd fra Gud plager deg.»
Sauls tjenere sa til ham: Vi ser at en ond ånd fra Gud skremmer deg.
Sauls tjenere sa til ham: "Se, en ond ånd fra Gud skremmer deg."
Saul's servants said to him, "Behold, an evil spirit from God is tormenting you."
Sauls tjenere sa til ham: "Se nå, en ond ånd fra Gud skremmer deg."
Da sagde Sauls Tjenere til ham: See, Kjære, en ond Guds Aand forfærder dig.
And Saul's servants said unto him, Behold now, an evil spirit from God troubleth thee.
Sauls tjenere sa til ham: «Se nå, en ond ånd fra Gud forstyrrer deg.»
And Saul's servants said to him, Behold now, an evil spirit from God troubles you.
And Saul's servants said unto him, Behold now, an evil spirit from God troubleth thee.
Sauls tjenere sa til ham: Se nå, en ond ånd fra Gud forferder deg.
Og Sauls tjenere sa til ham: «Se, en ond ånd fra Gud forferder deg.
Sauls tjenere sa til ham: Nå ser vi at en ond ånd fra Gud forferder deg.
Sauls tjenere sa til ham: Se, en ond ånd fra Gud plager deg.
Then sayde Sauls seruauntes vnto him: Beholde, an euell sprete from God vexeth the.
And Sauls seruants said vnto him, Beholde nowe, the euill spirite of God vexeth thee.
And Sauls seruauntes said vnto him: Beholde, an euill spirite sent of God vexeth thee.
And Saul's servants said unto him, Behold now, an evil spirit from God troubleth thee.
Saul's servants said to him, See now, an evil spirit from God troubles you.
and the servants of Saul say unto him, `Lo, we pray thee, a spirit of sadness `from' God is terrifying thee;
And Saul's servants said unto him, Behold now, an evil spirit from God troubleth thee.
And Saul's servants said unto him, Behold now, an evil spirit from God troubleth thee.
And Saul's servants said to him, See now, an evil spirit from God is troubling you.
Saul's servants said to him, "See now, an evil spirit from God troubles you.
Then Saul’s servants said to him,“Look, an evil spirit from God is tormenting you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Samuel tok hornet med olje og salvet ham midt blant brødrene hans. Fra den dagen av kom Herrens Ånd over David. Så brøt Samuel opp og dro til Rama.
14Herrens Ånd forlot Saul, og en ond ånd fra Herren skremte ham.
16«La nå vår herre si til dine tjenere som står hos deg, at de skal lete etter en mann som kan spille på harpe. Når en ond ånd fra Gud kommer over deg, skal han spille med hånden, og det vil bli bedre for deg.»
17Saul sa til tjenerne sine: «Finn en mann som er dyktig til å spille, og før ham hit til meg.»
18En av de unge tok da til orde og sa: «Se, jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en dyktig og tapper mann, en kriger, forstandig i tale og vakker å se til. Herren er med ham.»
19Saul sendte bud med noen menn til Isai og sa: «Send til meg David, sønnen din, han som er hos småfeet.»
22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David stå for meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»
23Hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da fikk Saul lindring; det ble godt for ham, og den onde ånden forlot ham.
9Da kom en ond ånd fra Herren over Saul mens han satt i huset sitt med spydet i hånden; David spilte på lyren.
9Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt øye på David.
10Neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han ravet inne i huset. David spilte på lyren med hånden, som han gjorde dag etter dag, og spydet var i Sauls hånd.
13Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Kvinnen sa til Saul: Jeg ser en guddommelig skikkelse stige opp fra jorden.
14Han sa til henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da forsto Saul at det var Samuel; han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken ved profeter eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
16Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din fiende?
7Da sa Saul til tjenerne sine: Finn en kvinne som er åndemaner for meg, så vil jeg gå til henne og rådspørre henne. Tjenerne hans sa til ham: Se, i En-Dor er det en kvinne som er åndemaner.
8Saul gjorde seg ukjennelig, tok på seg andre klær og gikk av sted sammen med to menn. De kom til kvinnen om natten, og han sa: Vær så snill, utfør åndemaneri for meg og kall opp for meg den jeg sier deg.
9Kvinnen sa til ham: Du vet jo hva Saul har gjort, at han har utryddet åndemanerne og spåmennene fra landet. Hvorfor legger du snarer for mitt liv for å drepe meg?
20Da sendte Saul menn for å gripe David. Men da de så flokken av profeter som profeterte, og Samuel sto der og ledet dem, kom Guds Ånd over Sauls sendebud, og også de begynte å profetere.
12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over sitt folk Israel. Lytt nå til Herrens ord.
6Da kom Guds ånd over Saul da han hørte disse ordene, og vreden hans flammet kraftig opp.
26Også Saul gikk hjem til Gibea. Med ham gikk en flokk tapre menn som Gud hadde rørt ved i hjertet.
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst. Jeg satte livet mitt på spill og gjorde det du sa til meg.
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
15Herren hadde åpenbart dette for Samuel en dag før Saul kom:
12Saul sa: «Hør nå, Ahitubs sønn!» Han svarte: «Her er jeg, herre.»
13Saul sa til ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og sverd og søkte råd hos Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag?»
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10Da sa Saul til tjeneren sin: «Godt sagt! Kom, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mann var.
16Da sa Samuel til Saul: Hold opp! Så vil jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han svarte: Tal!
5Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet hans skalv sterkt.
36Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt, plyndre dem til det lysner av morgenen og ikke la noen bli igjen! De svarte: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss tre fram for Gud her.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
3Samuel var død, og hele Israel hadde holdt sørgehøytid for ham og begravd ham i Rama, i hans egen by. Saul hadde fjernet åndemanerne og spåmennene fra landet.
10Herrens ord kom til Samuel:
24Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet. Jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord, for jeg var redd for folket og adlød deres røst.
13Saul døde for den troløsheten han hadde vist mot Herren; han hadde ikke holdt Herrens ord, og dessuten hadde han søkt råd hos en dødningemaner for å få svar.
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»
18Så sa han: «Hvorfor jager min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilken skyld har jeg?»
19Mens Saul talte med presten, tiltok larmen som var i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: Trekk hånden tilbake!
11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, si det, jeg ber deg, til din tjener. Herren svarte: Han kommer ned.
27Mens de var på vei ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Han gikk forbi. «Men du, stå stille nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.»
15Samuel brøt opp og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul mønstret folket som var hos ham, omkring seks hundre mann.
7Da sa Saul til tjenerne som stod rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere til tusenførere og hundreførere?
15Da Saul så at han lyktes meget, ble han redd for ham.
15Saul sendte mennene tilbake for å se til David og sa: "Bær ham hit opp i sengen, så jeg kan drepe ham."
22Og nå: Se, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har talt ulykke over deg.