7Ta nå og gjør i stand en ny vogn og to kyr som gir melk, som det aldri er lagt åk på. Spenn kyrne for vognen, men før kalvene deres bort fra dem og hjem.
8Ta Herrens paktkiste og sett den på vognen. De gullgjenstandene dere gir ham som skyldoffer, skal dere legge i en kiste ved siden av den. Så skal dere sende den av sted, og la den dra.
9Se etter: Dersom den tar veien opp til sitt område, til Bet-Sjemesj, er det han som har gjort oss denne store ulykken. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som rørte ved oss; det har hendt oss ved en tilfeldighet.
10Mennene gjorde slik. De tok to kyr som ga melk og spente dem for vognen, og kalvene deres stengte de inne i huset.
11De satte Herrens paktkiste på vognen, og kisten med gullrottene og bildene av svulstene deres.
12Kyrne gikk rett fram på veien mot Bet-Sjemesj; langs hovedveien gikk de fram mens de rautet, uten å vike verken til høyre eller venstre. Filisterfyrstene gikk etter dem helt til grensen av Bet-Sjemesj.
13Folkene i Bet-Sjemesj holdt på med å høste hvete i dalen. Da de løftet blikket og fikk øye på paktkisten, gledet de seg ved synet.
14Vognen kom til åkeren som tilhørte Josva fra Bet-Sjemesj og stanset der. Der var det en stor stein. De kløv vognens treverk, og kyrne bar de fram som brennoffer for Herren.
15Levittene tok ned Herrens paktkiste og kisten som var sammen med den, der gullgjenstandene var, og satte dem på den store steinen. Mennene i Bet-Sjemesj bar samme dag fram brennoffer og ofret slaktoffer til Herren.
16De fem filisterfyrstene så det og dro tilbake til Ekron den dagen.
17Dette er de gylne svulstene som filisterne gav som skyldoffer til Herren: én for Asjdod, én for Gaza, én for Asjkelon, én for Gat og én for Ekron.