2 Krønikebok 20:22
I det øyeblikket de begynte med jubel og lovsang, lot Herren bakholdsangrep komme mot ammonittene, moabittene og folket fra Se’ir, som kom mot Juda, og de ble slått.
I det øyeblikket de begynte med jubel og lovsang, lot Herren bakholdsangrep komme mot ammonittene, moabittene og folket fra Se’ir, som kom mot Juda, og de ble slått.
Da de begynte å synge og lovprise, lot Herren bakhold falle over ammonittene og moabittene og Se’ir-fjellet, som var kommet mot Juda, og de ble slått.
Da de begynte med jubel og lovsang, lot Herren et bakhold komme over ammonittene, moabittene og dem fra Se’ir-fjellene som kom mot Juda, og de ble slått.
I det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, sendte HERREN bakhold mot Ammons barn, Moab og Se’ir-fjellets folk som var kommet mot Juda, og de ble slått.
I det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakholdsangrep mot ammonittene, moabittene og dem fra Se’ir-fjellene, som var kommet mot Juda, og de ble nedkjempet.
Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot ammonittenes barn, moabittene og Seirs fjellvegg som kom mot Juda, og de ble slått.
Og da de begynte å synge og lovprise, skapte Herren et bakholdsangrep mot Ammonittene, Moab, og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått.
Mens de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammon, Moab og Seir-fjellets innbyggere som var kommet mot Juda, og de ble slått.
Da de begynte å lovpriste og sang, satte Herren bakhold mot Ammons, Moabs og Seirs fjell som kom mot Juda, og de ble slått.
Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått.
Og idet de begynte å synge og lovprise, satte Herren feller over ammonittene, moabittene og fjellet Seir, som var kommet mot Juda, og slo dem.
Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått.
Da de begynte å juble og synge lovsanger, lot Herren fiendene, ammonittene, moabittene og folket fra Seirs fjell, som hadde kommet mot Juda, falle i bakhold, og de ble slått.
As they began to sing and praise, the LORD set ambushes against the men of Ammon, Moab, and Mount Seir who were invading Judah, and they were defeated.
Da de begynte å juble og synge lovsanger, satte Herren bakhold mot ammonittene, moabittene og innbyggerne fra Seir-fjellet som kom imot Juda, og de ble slått.
Og den Tid, de begyndte med Frydeskrig og Lov, lod Herren et Baghold komme paa Ammons Børn, Moab og (dem af) Seirs Bjerg, som vare komne mod Juda, og de bleve slagne.
And when they began to sing and to praise, the LORD set ambushments against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, which were come against Judah; and they were smitten.
Og på det tidspunktet de begynte å synge og lovprise, lot Herren bakholdsangrep komme over Ammon, Moab og Seirs fjell, som kom mot Juda, og de ble slått.
Now when they began to sing and to praise, the LORD set ambushes against the children of Ammon, Moab, and Mount Seir, who had come against Judah; and they were defeated.
And when they began to sing and to praise, the LORD set ambushments against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, which were come against Judah; and they were smitten.
Da de begynte å synge og prise, satte Herren et bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som hadde kommet mot Juda; og de ble slått.
I det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakholdsangrep mot Ammon-sønnene, Moab og Seirs fjell, som var kommet mot Juda, og de ble slått.
Da de begynte å synge og prise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og Seirs fjell, som kom mot Juda, og de ble slått.
Og i det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, lot Herren et bakhold komme over ammonittene, moabittene og folket fra Seirs fjell, som hadde kommet mot Juda, og de ble slått.
And whan they beganne to geue thankes and prayse, the LORDE caused the hynder watch that was come agaynst Iuda, to come vpon the childre of Ammon, Moab & them of mount Seir, and they smote them.
And when they began to shoute, and to prayse, the Lord layed ambushments against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, which were come against Iudah, and they slewe one another.
And when they began to shout and to prayse, the Lord layde ambushementes against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, whiche were come against Iuda: And they were ouerthrowen with strokes among theselues.
And when they began to sing and to praise, the LORD set ambushments against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, which were come against Judah; and they were smitten.
When they began to sing and to praise, Yahweh set liers-in-wait against the children of Ammon, Moab, and Mount Seir, who had come against Judah; and they were struck.
And at the time they have begun with singing and praise, Jehovah hath put ambushments against the sons of Ammon, Moab, and mount Seir, who are coming in to Judah, and they are smitten,
And when they began to sing and to praise, Jehovah set liers-in-wait against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, that were come against Judah; and they were smitten.
And when they began to sing and to praise, Jehovah set liers-in-wait against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, that were come against Judah; and they were smitten.
And at the first notes of song and praise the Lord sent a surprise attack against the children of Ammon and Moab and the people of Mount Seir, who had come against Judah; and they were overcome.
When they began to sing and to praise, Yahweh set ambushers against the children of Ammon, Moab, and Mount Seir, who had come against Judah; and they were struck.
When they began to shout and praise, the LORD suddenly attacked the Ammonites, Moabites, and men from Mount Seir who were invading Judah, and they were defeated.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Levittene, av kahatittenes og korahittenes sønner, reiste seg for å lovprise Herren, Israels Gud, med høy og kraftig røst.
20Tidlig neste morgen dro de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, stilte Josjafat seg fram og sa: "Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro hans profeter, så skal dere ha framgang."
21Etter å ha rådført seg med folket satte han sangere til å lovsynge Herren i hellig prakt mens de gikk ut foran fortroppen. De sang: "Gi takk til Herren, for hans miskunn varer evig!"
23Ammonittene og moabittene reiste seg mot innbyggerne i Se’ir for å vie dem til bann og utrydde dem. Da de hadde gjort ende på innbyggerne i Se’ir, hjalp de hverandre til å ødelegge hverandre.
24Da Juda kom til vakttårnet mot ørkenen og vendte seg mot hæren, fikk de se lik som lå falt til jorden; det var ingen som slapp unna.
1Etter dette kom moabittene, ammonittene og noen av meunittene for å føre krig mot Josjafat.
2Da kom det noen og meldte til Josjafat: "En stor hær rykker mot deg fra landet bortenfor havet, fra Edom. De står i Hasason-Tamar, det vil si En-Gedi."
26Den fjerde dagen samlet de seg i Berakadalen, for der velsignet de Herren. Derfor kalte de dette stedet Berakadalen, og det heter det til denne dag.
27Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
28De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter til Herrens hus.
29Det kom gudsfrykt over alle rikene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
12Se, Gud er med oss i spissen, og prestene hans og trompetene for å blåse alarm mot dere. Israels sønner, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
13Men Jeroboam hadde ført en bakholdsavdeling rundt for å komme bak dem. Så sto de foran Juda, mens bakholdet lå bak dem.
14Da Juda vendte seg, se, de hadde striden både foran og bak. De ropte til Herren, mens prestene blåste i trompetene.
15Judas menn satte i et krigsrop. Og idet Judas menn ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
16Israels menn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres hånd.
10Se nå: ammonittene, moabittene og Se’ir-fjellet—du lot ikke Israel gå inn i deres land da de kom fra Egypt; de bøyde av fra dem og utryddet dem ikke.
11Se hvordan de lønner oss: De kommer for å drive oss bort fra din arv, den du har latt oss ta i eie.
12Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg."
24Da de kom til Israels leir, brøt Israel opp og slo moabittene, som flyktet for dem. De rykket fram og slo Moab.
15Han sa: "Lytt, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
16I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de drar opp ved Siss-høyden, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruel-ørkenen.
17Det er ikke dere som skal kjempe i denne saken. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, og Herren er med dere."
36Da innså Benjamins sønner at de var slått. Israels menn ga Benjamin rom, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
37Bakholdet skyndte seg, rykket fram mot Gibea, gikk inn i byen og slo hele byen med sverdets egg.
31Da vognførernes høvdinger fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.
21Da alle i Moab fikk høre at kongene hadde dratt opp for å kjempe mot dem, ble alle våpenføre – alle som kunne spenne sverdbeltet, og oppover – ropt ut, og de stilte seg ved grensen.
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
14Så rykket Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake til Jerusalem.
9Ammonittene dro ut og stilte seg til kamp ved byporten, og kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
10Da Joab så at angrepet kom både foran og bak, valgte han ut de beste fra hele Israel og stilte dem opp mot arameerne.
18På den tiden ble israelittene ydmyket, og Juda ble styrket, for de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.
2Når førere fører an i Israel, når folket melder seg frivillig, lov Herren!
22La skrik høres fra husene deres når du plutselig fører en tropp over dem! For de har gravd en grop for å fange meg og lagt snarer for mine føtter.
28Han sa til dem: Følg etter meg! For Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd. De dro ned etter ham, tok Jordans vadesteder mot Moab og lot ingen komme over.
13Men den troppen som Amasja hadde sendt tilbake og ikke lot gå med ham i krigen, gjorde innfall i byene i Juda, fra Samaria og helt til Bet-Horon. De felte tre tusen av dem og tok et stort bytte.
29Så la Israel menn i bakhold rundt Gibea.
14Da ammonittene så at arameerne hadde flyktet, flyktet også de for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.
39og israelittene vendte om i kampen, begynte Benjamin å felle omkring tretti mann blant israelittene. De sa: Ja, han er slått foran oss, som i den første kampen.
22For mange ble drept – for krigen var fra Gud. De bosatte seg i stedet for dem, helt til eksilet.
7Der ble Israelsfolket slått av Davids menn, og nedslaktingen ble stor den dagen: tjue tusen mann.
8Herren ga dem i Israels hånd. De slo dem og forfulgte dem helt til Store Sidon, til Misrefot-Majim og østover til Mispa-dalen. De slo dem til det ikke var noen overlevende igjen.
9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Da kom Israel i stor nød.
8Ammonittene rykket ut og stilte seg i slagorden ved porten, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene i Tob og i Maaka stod for seg ute på marken.
17Gå til angrep på midjanittene og slå dem!
9Da dro Joram over med sine ledere og hele vognhæren med seg. Om natten sto han opp og angrep edomittene som hadde omringet ham, og kommandantene for vognhæren.