2 Krønikebok 23:21
Hele folket i landet gledet seg, og byen holdt seg i ro. Atalja hadde de drept med sverd.
Hele folket i landet gledet seg, og byen holdt seg i ro. Atalja hadde de drept med sverd.
Alt folket i landet jublet, og byen lå rolig etter at de hadde drept Atalja med sverd.
Hele folket i landet gledet seg, og byen lå i ro. Atalja ble drept med sverd.
Alt landets folk gledet seg, og byen var stille etter at de hadde drept Atalja med sverdet.
Hele folket i landet gledet seg, og byen var trygg, for de hadde drept Atalja med sverd.
Og hele folkets land var glade, og byen var stille, etter at de hadde drept Atalja med sverd.
Og hele folket i landet gledet seg; og byen ble rolig, etter at de hadde drept Atalja med sverdet.
Hele folket i landet gledet seg, og byen var rolig, etter at de hadde drept Athalia med sverdet.
Og hele folket i landet gledet seg, og byen var rolig. De hadde drept Atalja med sverd.
Og hele folket i landet gledet seg, og byen var rolig etter at de hadde drept Athalja med sverdet.
Hele folket i landet jublet, og byen ble stille etter at de hadde drept Athaliah med sverdet.
Og hele folket i landet gledet seg, og byen var rolig etter at de hadde drept Athalja med sverdet.
Hele folket i landet gledet seg, og byen var rolig etter at de hadde drept Athalja med sverd.
All the people of the land rejoiced, and the city was quiet, for they had put Athaliah to death by the sword.
Hele folket i landet gledet seg, og byen var stille; for de hadde drept Atalja med sverd.
Og alt Folket i Landet var glad, og Staden var stille, efterat de havde dræbt Athalia med Sværdet.
And all the people of the land rejoiced: and the city was quiet, after that they had slain Athaliah with the sword.
Hele folket i landet gledet seg, og byen var rolig etter at de hadde drept Atalja med sverdet.
And all the people of the land rejoiced: and the city was quiet, after they had slain Athaliah with the sword.
And all the people of the land rejoiced: and the city was quiet, after that they had slain Athaliah with the sword.
Så gledet hele folket i landet seg, og byen var rolig. Atalja hadde de drept med sverdet.
Hele folket i landet gledet seg, og byen hadde ro, etter at de hadde drept Atalja med sverdet.
Så gledet hele landets folk seg, og byen var rolig, etter at de hadde drept Atalja med sverdet.
Så gledet hele folket seg og byen var stille, for de hadde drept Atalja med sverdet.
And all the people of the lode were glad, and the cite was at rest. But Athalia was slayne with the swerde.
Then all the people of the land reioyced, & the citie was quiet, after that they had slaine Athaliah with the sword.
And all the people of the land reioysed, and the citie was in tranquilitie after that they had slayne Athaliahu with the sworde.
And all the people of the land rejoiced: and the city was quiet, after that they had slain Athaliah with the sword.
So all the people of the land rejoiced, and the city was quiet. Athaliah they had slain with the sword.
And all the people of the land rejoice, and the city hath been quiet, and Athaliah they have put to death by the sword.
So all the people of the land rejoiced, and the city was quiet. And Athaliah they had slain with the sword.
So all the people of the land rejoiced, and the city was quiet. And Athaliah they had slain with the sword.
So all the people of the land were glad and the town was quiet, for they had put Athaliah to death with the sword.
So all the people of the land rejoiced, and the city was quiet. Athaliah they had slain with the sword.
All the people of the land celebrated, for the city had rest now that they had killed Athaliah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Så førte han fram kongssønnen, satte kronen på ham og ga ham vitnesbyrdet. De gjorde ham til konge og salvet ham. De klappet i hendene og ropte: «Leve kongen!»
13Da Atalja hørte larmen fra vaktene og folket, gikk hun til folket i Herrens hus.
14Da hun så opp, fikk hun se kongen stå ved søylen, som skikken var, med offiserene og trompetblåserne ved siden av. Hele folket i landet jublet og blåste i trompetene. Da rev Atalja i stykker klærne sine og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
15Da ga presten Jojada ordre til høvedsmennene over hundre, de som hadde kommandoen over styrken: «Før henne ut mellom rekkene! Den som følger etter henne, skal drepes med sverd.» For presten hadde sagt: «Dere skal ikke drepe henne i Herrens hus.»
16De la hånd på henne. Hun ble ført på veien til hesteinngangen ved kongens hus, og der ble hun drept.
17Jojada sluttet pakt mellom Herren, kongen og folket, for at de skulle være Herrens folk, og også mellom kongen og folket.
18Hele folket i landet gikk til Baal-tempelet og rev det ned. De slo i stykker alt grundig, både alterene og bildene hans, og de drepte Mattan, Baals prest, foran alterene. Så satte presten tilsynsmenn over Herrens hus.
19Han tok med seg høvedsmennene over hundre, karene og livvaktene og hele folket i landet. De førte kongen ned fra Herrens hus og kom til kongens hus gjennom vaktenes port. Der satte han seg på kongetronen.
20Hele folket i landet gledet seg, og byen var rolig. Atalja ble drept med sverd ved kongens hus.
10Han stilte hele folket opp, hver med våpen i hånd, fra husets høyre side til husets venstre side, ved alteret og ved huset, rundt kongen.
11Så førte de kongesønnen ut. De satte kronen på ham og gav ham vitnesbyrdet; de gjorde ham til konge, og Jojada og hans sønner salvet ham. De ropte: Leve kongen!
12Da Atalja hørte lyden av folket, løperne og de som priste kongen, kom hun inn til folket i Herrens hus.
13Hun så, og se: Kongen sto ved sin søyle ved inngangen, høvdingene og trompetene ved kongen, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompeter. Sangerne med sanginstrumenter ledet lovsangen. Da rev Atalja klærne sine og ropte: Sammensvergelse! Sammensvergelse!
14Da førte presten Jojada ut høvedsmennene over hundre, de som var satt over styrken, og sa til dem: Før henne ut mellom rekkene, og den som følger etter henne, skal drepes med sverd! For presten hadde sagt: Dere skal ikke drepe henne i Herrens hus.
15De grep henne. Da hun kom til inngangen til Hesteporten ved kongens hus, drepte de henne der.
16Jojada sluttet en pakt mellom seg og hele folket og kongen om å være Herrens folk.
17Så gikk hele folket inn i Baals hus. De rev det ned, slo i stykker alterene og bildene hans, og Mattan, Baals prest, drepte de foran alterne.
20Han tok høvedsmennene over hundre, stormennene og lederne som styrte folket, og hele folket i landet. De førte kongen ned fra Herrens hus; de kom gjennom den øvre porten til kongens hus, og de satte kongen på kongetronen.
8Mens Jehu holdt dom over Ahabs hus, fant han Judas høvdinger og Ahasjas brødres sønner, som gjorde tjeneste for Ahasja, og han drepte dem.
9Han lette etter Ahasja, og de grep ham mens han skjulte seg i Samaria. De førte ham til Jehu og tok livet av ham; så begravde de ham, for de sa: Han er Josjafats sønn, han som søkte Herren av hele sitt hjerte. Og i Ahasjas hus fantes det ingen som hadde kraft til å holde på kongemakten.
10Da Atalja, Ahasjas mor, så at sønnen var død, sto hun opp og gjorde ende på hele kongeslekten i Juda.
11Men Josjabat, kongens datter, tok Joas, Ahasjas sønn, og stjal ham bort fra blant kongens sønner som ble drept. Hun satte ham og ammen hans i sengekammeret. Josjabat, datter av kong Joram og kone til presten Jojada – for hun var Ahasjas søster – gjemte ham for Atalja, så hun ikke fikk drept ham.
12Han var hos dem, skjult i Guds hus, i seks år, mens Atalja regjerte i landet.
1Da Atalja, mor til Ahasja, fikk vite at sønnen hennes var død, sto hun opp og utryddet hele den kongelige ætt.
2Men Josjeba, datter av kong Joram og søster til Ahasja, tok Joas, sønn av Ahasja. Hun stjal ham bort fra blant kongesønnene som ble drept, både ham og ammen hans, og førte dem inn i sengkammeret. De skjulte ham for Atalja, så han ikke ble drept.
3Han var hos henne i Herrens hus og holdt seg skjult i seks år, mens Atalja regjerte i landet.
4I det sjuende året sendte presten Jojada bud etter høvedsmennene over hundre, karene og livvaktene. Han førte dem inn til seg i Herrens hus, sluttet pakt med dem og lot dem sverge der i Herrens hus. Så viste han dem kongssønnen.
1Innbyggerne i Jerusalem gjorde Ahasja, hans yngste sønn, til konge etter ham, for den troppen som var kommet sammen med araberne inn i leiren, hadde drept alle de eldre. Slik ble Ahasja, sønn av Joram, konge i Juda.
2Ahasja var førtito år da han ble konge; han regjerte i Jerusalem i ett år. Hans mor het Atalja og var datter av Omri.
24Men folket i landet slo alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket i landet gjorde hans sønn Josjia til konge i hans sted.
25Men folket i landet slo i hjel alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket i landet gjorde hans sønn Josjia til konge i hans sted.
25Da han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktmennene og offiserene: Gå inn, slå dem ned! La ingen slippe ut! De slo dem ned med sverdets egg. Vaktmennene og offiserene kastet likene ut, og de gikk inn i den indre helligdommen i Baal-tempelet.
25Og hele Judas forsamling gledet seg, sammen med prestene og levittene og hele forsamlingen som kom fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land, og de som bodde i Juda.
26Det var stor glede i Jerusalem; for siden dagene da Salomo, Davids sønn, var konge i Israel, hadde det ikke vært maken i Jerusalem.
7For den onde Atalja og sønnene hennes hadde brutt seg inn i Guds hus, og også alle de hellige gjenstandene i Herrens hus hadde de brukt for Baalene.
27Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
26Ahasja var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte ett år i Jerusalem. Hans mor het Atalja, datter av Omri, kongen i Israel.
30Tjenerne hans førte ham død fra Megiddo; de kom med ham til Jerusalem og gravla ham i hans grav. Folket i landet tok Joahas, sønn av Josjia, salvet ham og gjorde ham til konge i stedet for hans far.
1Josjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
17Etter Jojadas død kom lederne i Juda og bøyde seg for kongen. Da lyttet kongen til dem.
5Da kongemakten var blitt fast i hans hånd, slo han i hjel de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
23Ved årsskiftet dro arameerhæren opp mot ham. De kom til Juda og Jerusalem, drepte alle folkets ledere blant folket og sendte alt byttet deres til kongen i Damaskus.
20Det som ellers er å fortelle om Joas og alt han gjorde, er det ikke skrevet i krønikeboken for Judas konger?
21Hans tjenere reiste seg og laget en sammensvergelse; de drepte Joas i huset Millo, ved nedgangen til Silla.
15Hele Juda gledet seg over eden; for de hadde sverget den av hele sitt hjerte, og de søkte ham med hele sin vilje. Han lot seg finne av dem, og Herren gav dem ro på alle kanter.
30Josjafats rike hadde fred, og hans Gud gav ham ro på alle kanter.
40Alt folket fulgte ham opp. Folket spilte på fløyter og jublet med stor glede, så jorden skalv av lyden.
11Så slo Jehu i hjel alle som var igjen av Akabs hus i Jisreel, også alle hans stormenn, nære venner og prester, til han ikke lot noen bli igjen som overlevde.
2Byen full av larm, en støyende by, en jublende by! Dine falne er ikke sverdets falne, de er ikke døde i krig.