2 Krønikebok 7:2
Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.
Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.
Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, fordi Herrens herlighet hadde fylt Herrens hus.
Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
Prestene kunne ikke gå inn i HERRENS hus, for HERRENS herlighet fylte HERRENS hus.
Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus fordi Herrens herlighet fylte huset.
Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus fordi Herrens herlighet hadde fylt Herrens hus.
Og prestene kunne ikke gå inn i HERRENS hus, fordi HERRENS herlighet hadde fylt HERRENS hus.
Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.
Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.
Og prestene kunne ikke tre inn i Herrens hus, for Herrens herlighet hadde fylt hans hus.
Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.
Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.
The priests could not enter the Temple of the LORD because the glory of the LORD filled it.
Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.
Og Præsterne kunde ikke gaae ind i Herrens Huus; thi Herrens Herlighed fyldte Herrens Huus.
And the priests could not enter into the house of the LORD, because the glory of the LORD had filled the LORD'S house.
Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, fordi Herrens herlighet hadde fylt Herrens hus.
And the priests could not enter into the house of the LORD, because the glory of the LORD had filled the LORD's house.
And the priests could not enter into the house of the LORD, because the glory of the LORD had filled the LORD'S house.
Prestene kunne ikke gå inn i Yahwehs hus, for Yahwehs herlighet fylte Yahwehs hus.
Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.
Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, for Herrens hus var fylt av Herrens herlighet.
so that ye prestes coulde not go in to the house of the LORDE, while ye glory of the LORDE filled ye LORDES house.
So that the Priestes could not euter into the house of the Lorde, because the glory of the Lord had filled the Lordes house.
And the priestes coulde not go into the house of the Lorde, because the glorie of the Lord had filled the lordes house.
And the priests could not enter into the house of the LORD, because the glory of the LORD had filled the LORD'S house.
The priests could not enter into the house of Yahweh, because the glory of Yahweh filled Yahweh's house.
and the priests have not been able to go in unto the house of Jehovah, because the honour of Jehovah hath filled the house of Jehovah.
And the priests could not enter into the house of Jehovah, because the glory of Jehovah filled Jehovah's house.
And the priests could not enter into the house of Jehovah, because the glory of Jehovah filled Jehovah's house.
And the priests were not able to go into the house of the Lord, for the Lord's house was full of the glory of the Lord.
The priests could not enter into the house of Yahweh, because the glory of Yahweh filled Yahweh's house.
The priests were unable to enter the LORD’s temple because the LORD’s splendor filled the LORD’s temple.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da prestene gikk ut av helligdommen, fylte skyen Herrens hus.
11Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste for skyen, fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.
12Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i mørket.
13Da ble det som én lyd når trompetblåserne og sangerne lot én røst høres for å prise og takke Herren. De løftet stemmen med trompeter, cymbaler og andre instrumenter og lovpriste Herren: «For han er god, hans miskunn varer evig.» Og huset, Herrens hus, ble fylt av en sky.
14Prestene kunne ikke bli stående og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Guds hus.
1Da Salomo var ferdig med å be, kom ilden ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofrene, og Herrens herlighet fylte tempelet.
3Kjerubene sto på høyre side av huset da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården.
4Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben til husets terskel; huset ble fylt av skyen, og forgården ble fylt av glansen fra Herrens herlighet.
34Da dekket skyen møteteltet, og Herrens herlighet fylte boligen.
35Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, for skyen hadde lagt seg over det, og Herrens herlighet fylte boligen.
3Alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet. De bøyde seg med ansiktet til jorden på steingulvet, kastet seg ned og priste Herren: «Han er god, hans miskunn varer evig.»
4Kongen og hele folket ofret slaktoffer for Herren.
8Og tempelet ble fylt av røyk fra Guds herlighet og fra hans kraft, og ingen kunne gå inn i tempelet før de sju englenes sju plager var fullført.
4Herrens herlighet kom inn i templet gjennom den porten som vender mot øst.
5Ånden løftet meg opp og førte meg inn i den indre forgården. Og se: Herrens herlighet fylte templet.
6Ingen må komme inn i Herrens hus uten prestene og de levittene som gjør tjeneste. De kan gå inn, for de er hellige. Alt folket skal holde vakt for Herren.
4Så førte han meg gjennom nordporten fram foran huset. Jeg så, og se: Herrens herlighet fylte Herrens hus. Da falt jeg på mitt ansikt.
18Da gikk Herrens herlighet ut fra husets terskel og stilte seg over kjerubene.
6Prestene sto på sine poster, og levittene med de sanginstrumentene for Herren som kong David hadde laget for å takke Herren – «for hans miskunn varer evig» – når de fremførte Davids lovsang ved deres spill. Prestene blåste i trompetene midt imot dem, og hele Israel sto der.
7Salomo helliget midten av forgården foran Herrens hus; for der frambar han brennofferene og fettstykkene av fredsoffrene, fordi bronsealteret som Salomo hadde laget, ikke kunne romme brennofferet, grødeofferet og fettstykkene.
7Prestene førte Herrens paktkiste inn på plass, inn i det innerste rommet i huset, det aller helligste, under kjerubenes vinger.
3Den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud! Hele jorden er full av hans herlighet.
4Ved røsten fra ham som ropte ristet dørstolpenes grunnvoller, og huset ble fylt av røyk.
18Men skulle Gud virkelig bo hos menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
6Prestene brakte Herrens paktkiste til dens plass, inn i husets innerste rom, Det aller helligste, under kjerubenes vinger.
27Prakt og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er i hans bolig.
2Dere som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus.
27Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg; hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygd!
7De stengte også dørene til forhallen, slukket lampene; røkelse brente de ikke, og brennoffer bar de ikke fram i helligdommen for Israels Gud.
2Men folket ofret fremdeles på offerhaugene, for ennå var det ikke bygd et hus for Herrens navn i de dagene.
11Da prestene gikk ut av helligdommen – for alle prestene som var til stede, hadde helliget seg uten å holde seg til avdelingene.
6Da gikk Moses og Aron bort fra menigheten til inngangen til telthelligdommen og kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Herrens herlighet viste seg for dem.
16Prestene gikk inn i det indre av Herrens hus for å rense det. De bar ut til forgården i Herrens hus alt det urene de fant i Herrens tempel. Der tok levittene det imot for å bære det ut til Kidrondalen utenfor.
11Slik fullførte Salomo Herrens hus og kongens hus. Alt det som han hadde satt seg fore å gjøre i Herrens hus og i sitt eget hus, lyktes.
12Da åpenbarte Herren seg for Salomo om natten og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og har valgt dette stedet for meg til et hus for slaktoffer.
2Gi Herren hans navns ære, bøy dere for Herren i hellig prakt!
11Hver gang kongen gikk inn i Herrens hus, kom livvaktene og bar dem, og de brakte dem tilbake til vaktkammeret.
3Da løftet herligheten til Israels Gud seg opp fra kjeruben som den var over, til husets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde skriveutstyret ved hoften.
27Deretter sto prestene, levittene, og velsignet folket; deres røst ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig i himmelen.
7Du utrydder dem som taler løgn; Herren avskyr en blodtørstig og svikefull mann.
3For de kunne ikke holde den på den tiden; prestene hadde ikke helliget seg nok, og folket var ennå ikke samlet i Jerusalem.
14Når prestene går inn, skal de ikke gå ut fra helligdommen til den ytre forgården; der skal de legge fra seg klærne som de har gjort tjeneste i, for de er hellige. Så skal de ta på seg andre klær og gå ut til det som er for folket.
7Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.
19Kora samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til Åpenbaringsteltet. Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten.
8Gi Herren den ære hans navn skal ha, kom med gaver og gå inn i hans forgårder!
6Da dette var ordnet slik, går prestene stadig inn i den første delen av teltet og utfører sine tjenestehandlinger.
19Han satte portvaktene ved portene til Herrens hus, så ingen som var uren i noe henseende kom inn.
7Han kledde huset – bjelkene, tersklene, veggene og dørene – med gull, og han skar ut kjeruber på veggene.
30Han kledde også gulvet i huset med gull, både i det indre og i det ytre rommet.
8Dra opp i fjellet, hent tømmer og bygg huset, så vil jeg ha velbehag i det og bli æret, sier Herren.