Esekiel 44:4
Så førte han meg gjennom nordporten fram foran huset. Jeg så, og se: Herrens herlighet fylte Herrens hus. Da falt jeg på mitt ansikt.
Så førte han meg gjennom nordporten fram foran huset. Jeg så, og se: Herrens herlighet fylte Herrens hus. Da falt jeg på mitt ansikt.
Deretter førte han meg via nordporten fram for huset. Jeg så, og se: Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt med ansiktet mot jorden.
Han førte meg så gjennom nordporten fram for huset. Jeg så, og se: Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt ned med ansiktet mot jorden.
Så førte han meg gjennom nordporten foran huset. Og jeg så, og se, HERRENS herlighet fylte HERRENS hus. Og jeg falt på mitt ansikt.
Så førte han meg til nordporten, som vender mot huset. Og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt på mitt ansikt.
Så førte han meg til nordporten foran huset: Og jeg så, og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus: og jeg falt på mitt ansikt.
Så førte han meg til den nordlige porten foran huset; og jeg så, Herren fylte huset med sin herlighet, og jeg falt ned på ansiktet.
Han førte meg til portveien nordover foran huset, og jeg så at Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt på mitt ansikt.
Så førte han meg gjennom nordporten til forsiden av huset, og jeg så, og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt på mitt ansikt.
Så førte han meg gjennom nordporten foran huset: Jeg så, og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt på mitt ansikt.
Deretter førte han meg til veien ved nordporten foran huset, og jeg så: se, HERRENs herlighet fylte HERRENs hus, og jeg falt ned på mitt ansikt.
Så førte han meg gjennom nordporten foran huset: Jeg så, og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt på mitt ansikt.
Han førte meg deretter gjennom nordporten til forsiden av huset. Jeg så at Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt ned på mitt ansikt.
Then He brought me through the north gate to the front of the temple. I looked, and behold, the glory of the LORD filled the temple of the LORD, and I fell on my face.
Så førte han meg langs veien til nordporten foran templet, og jeg så, og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus. Og jeg falt ned på mitt ansikt.
Og han førte mig til Portens Vei mod Norden foran for Huset, og jeg saae, og see, Herrens Herlighed fyldte Herrens Huus; og jeg faldt paa mit Ansigt.
Then brought he me the way of the north gate before the house: and I looked, and, behold, the glory of the LORD filled the house of the LORD: and I fell upon my face.
Så førte han meg veien til nordporten foran huset: og jeg så, og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt på mitt ansikt.
Then he brought me by way of the north gate before the house: and I looked, and behold, the glory of the LORD filled the house of the LORD: and I fell on my face.
Then brought he me the way of the north gate before the house: and I looked, and, behold, the glory of the LORD filled the house of the LORD: and I fell upon my face.
Så førte han meg gjennom nordporten foran huset; og jeg så, og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden.
Han førte meg til nordporten foran huset, og jeg så, og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt på mitt ansikt.
Så førte han meg til nordporten foran huset, og jeg så at Herrens herlighet fylte Herrens hus; og jeg falt på mitt ansikt.
Så førte han meg til nordporten foran huset. Da jeg så, var Herrens hus fylt av Herrens herlighet, og jeg falt ned på mitt ansikt.
Then brought he me to the dore, vpon the north syde of the house. And as I loked aboute me, beholde, the glory of the LORDE fylled the house: and I fell downe vpon my face.
Then brought he mee toward the North gate before the House: and when I looked, beholde, the glorie of the Lorde filled the house of the Lorde, and I fell vpon my face.
Then brought he me toward the north gate before the house: and as I loked, beholde the glory of the Lorde filled the house of the Lorde, and I fell vpon my face.
¶ Then brought he me the way of the north gate before the house: and I looked, and, behold, the glory of the LORD filled the house of the LORD: and I fell upon my face.
Then he brought me by the way of the north gate before the house; and I looked, and, behold, the glory of Yahweh filled the house of Yahweh: and I fell on my face.
And he bringeth me in the way of the north gate unto the front of the house, and I look, and lo, filled hath the honour of Jehovah the house of Jehovah, and I fall on my face.
Then he brought me by the way of the north gate before the house; and I looked, and, behold, the glory of Jehovah filled the house of Jehovah: and I fell upon my face.
Then he brought me by the way of the north gate before the house; and I looked, and, behold, the glory of Jehovah filled the house of Jehovah: and I fell upon my face.
And he took me to the north doorway in front of the house; and, looking, I saw that the house of the Lord was full of the glory of the Lord; and I went down on my face.
Then he brought me by the way of the north gate before the house; and I looked, and behold, the glory of Yahweh filled the house of Yahweh: and I fell on my face.
Then he brought me by way of the north gate to the front of the temple. As I watched, I noticed the glory of the LORD filling the LORD’s temple, and I threw myself face down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han førte meg til porten, porten som vender mot øst.
2Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst. Hans røst var som bruset av veldige vannmasser, og jorden lyste av hans herlighet.
3Synet var som det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden.
4Herrens herlighet kom inn i templet gjennom den porten som vender mot øst.
5Ånden løftet meg opp og førte meg inn i den indre forgården. Og se: Herrens herlighet fylte templet.
6Jeg hørte en som talte til meg fra templet, mens en mann sto ved siden av meg.
7Han sa til meg: Menneske! Dette er stedet for min trone og stedet der jeg setter mine føtters såler, hvor jeg skal bo blant Israels barn for alltid. Israelittene skal ikke lenger gjøre mitt hellige navn urent, verken de eller kongene deres, med sitt horeri og med kongenes lik på haugene deres.
1Han førte meg tilbake til den ytre helligdomsporten som vender mot øst; den var lukket.
2Herren sa til meg: Denne porten skal være lukket; den skal ikke åpnes, og ingen skal gå inn gjennom den. For Herren, Israels Gud, har gått inn gjennom den; derfor skal den være lukket.
3Når det gjelder fyrsten – han er fyrste – skal han sitte der og spise brød for Herrens ansikt. Gjennom portens forhall skal han gå inn, og samme vei skal han gå ut.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, slik jeg hadde sett den i dalen.
5Han sa til meg: Menneske, løft øynene dine mot nord! Jeg løftet øynene mot nord, og se: nord for alterporten, ved inngangen, stod dette bildet som vekker harme.
22Herrens hånd var der over meg, og han sa til meg: «Stå opp, gå ut i dalen, der vil jeg tale med deg.»
23Da reiste jeg meg og gikk ut i dalen. Og se, der stod Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.
24Ånden kom i meg og reiste meg opp på føttene. Han talte til meg og sa: «Gå inn og lukk deg inne i huset ditt.»
1Han førte meg ut til den ytre forgården, mot nord. Han førte meg inn i kammeret som lå rett imot den avskilte plassen og rett imot bygningen mot nord.
5Herren sa til meg: Menneskesønn, vend ditt hjerte til, se med dine øyne og hør med dine ører alt det jeg taler til deg om alle forskriftene for Herrens hus og om alle dets lover. Legg nøye merke til husets inngang og alle utgangene i helligdommen.
3Kjerubene sto på høyre side av huset da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården.
4Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben til husets terskel; huset ble fylt av skyen, og forgården ble fylt av glansen fra Herrens herlighet.
19Så førte han meg inn ved inngangen på portens side til de hellige kamrene for prestene, som vender mot nord. Og se, der, i bakkant mot vest, var det et sted.
28Som synet av buen i skyen på en regnværsdag, slik var synet av glansen rundt om. Det var synet av det som lignet Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte røsten av en som talte.
35Han førte meg så til nordporten og målte den etter de samme målene.
15Da han var ferdig med å måle det indre huset, førte han meg ut gjennom porten som vendte mot øst, og han målte rundt hele området.
23Herrens herlighet steg opp fra byens midte og stanset på fjellet som ligger øst for byen.
18Da gikk Herrens herlighet ut fra husets terskel og stilte seg over kjerubene.
19Og kjerubene løftet vingene og steg opp fra jorden for øynene mine da de dro ut, og hjulene var ved siden av dem. De stanset ved inngangen til den østlige porten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfra.
24Så førte han meg sørover. Og se, en port som vendte mot sør. Han målte pilarene og forhallene etter de samme målene.
12Ånden løftet meg, og jeg hørte bak meg lyden av et stort drønn: "Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!"
3Da løftet herligheten til Israels Gud seg opp fra kjeruben som den var over, til husets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde skriveutstyret ved hoften.
1I det tjuefemte året etter vår landflytting, ved nyttår, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var falt – nettopp denne dagen – kom Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.
2I Guds syner førte han meg til Israels land og satte meg på et svært høyt fjell. På fjellet var det et byggverk som lignet en by, mot sør.
3Han førte meg dit. Og se: en mann med utseende som bronse. I hånden hadde han en lin-snor og en målestav, og han sto i porten.
4Mannen sa til meg: Menneske, se med øynene og hør med ørene, og legg merke til alt jeg viser deg! For du er brakt hit for at du skal få se. Fortell alt du ser til Israels hus.
1Han førte meg tilbake til inngangen til tempelet. Se, vann strømmet ut under templets terskel mot øst, for templets front vendte mot øst. Vannet rant ned fra husets høyre side, sør for alteret.
2Han førte meg ut gjennom nordporten og ledet meg utenom på utsiden til den ytre porten som vender mot øst. Se, vann sildret fram fra husets sørlige side.
28Så førte han meg inn i den indre forgården gjennom sørporten, og han målte sørporten etter de samme målene.
32Så førte han meg til den indre forgården gjennom østporten, og han målte porten etter de samme målene.
7Så førte han meg til inngangen til forgården. Jeg så, og se: det var et hull i muren.
2Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.
21Han førte meg så ut til den ytre forgården og lot meg gå rundt til de fire hjørnene av forgården. Og se, i hvert hjørne av forgården var det et gårdsrom.
44Utenfor den indre porten var det kamre for sangerne i den indre forgården, ett ved siden av nordporten med front mot sør, og ett ved siden av østporten med front mot nord.
45Han sa til meg: Dette kammeret som vender mot sør, er for prestene som har tilsyn med huset.
1Ånden løftet meg og førte meg til den østlige porten ved Herrens hus, den som vender mot øst. Ved inngangen til porten sto det tjuefem menn, og blant dem så jeg Jaasanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn, folkets ledere.
9Han sa: Gå inn og se de onde avskyelighetene som de gjør her.
4Ved røsten fra ham som ropte ristet dørstolpenes grunnvoller, og huset ble fylt av røyk.
14Prestene kunne ikke bli stående og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Guds hus.
17Han førte meg inn i den ytre forgården. Der var det rom og en brolagt plass rundt forgården; tretti rom vendte mot den brolagte plassen.
6Da gikk Moses og Aron bort fra menigheten til inngangen til telthelligdommen og kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Herrens herlighet viste seg for dem.
48Så førte han meg til husets forhall og målte forhallens stolper: fem alen på hver side. Inngangens bredde var tre alen på hver side.
11Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste for skyen, fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.