Esekiel 43:1
Han førte meg til porten, porten som vender mot øst.
Han førte meg til porten, porten som vender mot øst.
Deretter førte han meg til porten, porten som vender mot øst.
Han førte meg til porten, porten som vender mot øst.
Deretter førte han meg til porten, den porten som vendte mot øst.
Så førte han meg til porten, porten som vender mot øst.
Deretter førte han meg til porten, den porten som vender mot øst.
Deretter førte han meg til porten, porten som vender mot øst.
Han førte meg til porten som vender mot øst.
Så førte han meg til porten, porten som vender mot øst.
Deretter førte han meg til porten, porten som vender mot øst.
Etter dette førte han meg til porten, den porten som vender mot øst.
Deretter førte han meg til porten, porten som vender mot øst.
Og han førte meg til porten, porten som vender mot øst.
Then He brought me to the gate, the one that faces east.
Så førte han meg til porten, porten som vender mot øst.
Og han førte mig til Porten, den Port, som vender til Veien mod Østen.
Afterward he brought me to the gate, even the gate that looketh toward the east:
Senere førte han meg til porten som vender mot øst.
Afterward, he brought me to the gate, the gate that faces toward the east.
Afterward he brought me to the gate, even the gate that looketh toward the east:
Deretter førte han meg til porten, den som vender mot øst.
Så fører han meg til porten, porten som vender mot øst.
Deretter førte han meg til porten, porten som vender mot øst.
Og han førte meg til porten som vendte mot øst.
So he brought me to ye dore, that turneth towarde the east.
Afterwarde he brought me to the gate, euen the gate that turneth towarde the East.
So he brought me to the gate euen the gate that turneth towarde the east:
¶ Afterward he brought me to the gate, [even] the gate that looketh toward the east:
Afterward he brought me to the gate, even the gate that looks toward the east.
And he causeth me to go to the gate, the gate that is looking eastward.
Afterward he brought me to the gate, even the gate that looketh toward the east.
Afterward he brought me to the gate, even the gate that looketh toward the east.
And he took me to the doorway looking to the east:
Afterward he brought me to the gate, even the gate that looks toward the east.
The Glory Returns to the Temple Then he brought me to the gate that faced toward the east.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han førte meg tilbake til den ytre helligdomsporten som vender mot øst; den var lukket.
2Herren sa til meg: Denne porten skal være lukket; den skal ikke åpnes, og ingen skal gå inn gjennom den. For Herren, Israels Gud, har gått inn gjennom den; derfor skal den være lukket.
4Herrens herlighet kom inn i templet gjennom den porten som vender mot øst.
5Ånden løftet meg opp og førte meg inn i den indre forgården. Og se: Herrens herlighet fylte templet.
6Jeg hørte en som talte til meg fra templet, mens en mann sto ved siden av meg.
2Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst. Hans røst var som bruset av veldige vannmasser, og jorden lyste av hans herlighet.
32Så førte han meg til den indre forgården gjennom østporten, og han målte porten etter de samme målene.
15Da han var ferdig med å måle det indre huset, førte han meg ut gjennom porten som vendte mot øst, og han målte rundt hele området.
22Vinduer, forhall og palmemotiver hadde samme mål som porten som vendte mot øst. Den hadde sju trinn å gå opp, og forhallen lå foran dem.
23Det var en port til den indre forgården rett overfor porten, både mot nord og mot øst. Han målte fra port til port: hundre alen.
24Så førte han meg sørover. Og se, en port som vendte mot sør. Han målte pilarene og forhallene etter de samme målene.
1Han førte meg ut til den ytre forgården, mot nord. Han førte meg inn i kammeret som lå rett imot den avskilte plassen og rett imot bygningen mot nord.
2Langsiden var hundre alen, med en inngang mot nord, og bredden var femti alen.
1Han førte meg tilbake til inngangen til tempelet. Se, vann strømmet ut under templets terskel mot øst, for templets front vendte mot øst. Vannet rant ned fra husets høyre side, sør for alteret.
2Han førte meg ut gjennom nordporten og ledet meg utenom på utsiden til den ytre porten som vender mot øst. Se, vann sildret fram fra husets sørlige side.
4Så førte han meg gjennom nordporten fram foran huset. Jeg så, og se: Herrens herlighet fylte Herrens hus. Da falt jeg på mitt ansikt.
19Så førte han meg inn ved inngangen på portens side til de hellige kamrene for prestene, som vender mot nord. Og se, der, i bakkant mot vest, var det et sted.
27Det var en port til den indre forgården mot sør. Han målte fra port til port mot sør: hundre alen.
28Så førte han meg inn i den indre forgården gjennom sørporten, og han målte sørporten etter de samme målene.
35Han førte meg så til nordporten og målte den etter de samme målene.
2I Guds syner førte han meg til Israels land og satte meg på et svært høyt fjell. På fjellet var det et byggverk som lignet en by, mot sør.
3Han førte meg dit. Og se: en mann med utseende som bronse. I hånden hadde han en lin-snor og en målestav, og han sto i porten.
6Så gikk han til porten som vendte mot øst, gikk opp trappene og målte portens terskel: én stang i bredden. Den andre terskelen målte også én stang i bredden.
11Gangen foran dem var som kamrenes utforming på nordsiden; deres lengde og bredde var den samme, og alle utganger, innretninger og innganger var like.
12Slik var også inngangene til kamrene som vendte mot sør: en inngang ved begynnelsen av gangen, gangen foran den tilsvarende muren mot øst, når en går inn til dem.
1Så sier Herren Gud: Porten i den indre forgården som vender mot øst, skal være stengt de seks arbeidsdagene, men på sabbaten skal den åpnes; også på nymånedagen skal den åpnes.
2Fyrsten skal komme inn gjennom portens forhall utenfra og stå ved portstolpen. Prestene skal gjøre i stand hans brennoffer og hans fredsoffer. Han skal bøye seg i tilbedelse på portens terskel og gå ut igjen, og porten skal ikke lukkes før om kvelden.
17Han førte meg inn i den ytre forgården. Der var det rom og en brolagt plass rundt forgården; tretti rom vendte mot den brolagte plassen.
18Den brolagte plassen lå langs portenes sider, svarende til portenes lengde; det var den nedre brolagte plassen.
19Han målte avstanden fra forsiden av den nedre porten til forsiden av den indre forgården, utvendig: hundre alen, både mot øst og mot nord.
20Porten som vendte mot nord, til den ytre forgården, målte han i lengde og bredde.
9Han målte portens forhall: åtte alen, og pilarene: to alen. Portens forhall vendte mot huset.
10Vaktrommene i østporten var tre på hver side; alle tre hadde samme mål, og det samme gjaldt pilarene på begge sider.
11Han målte portåpningens bredde: ti alen, og portens lengde: tretten alen.
7Så førte han meg til inngangen til forgården. Jeg så, og se: det var et hull i muren.
9Under disse kamrene var inngangen fra øst, når en kom til dem fra den ytre forgården.
48Så førte han meg til husets forhall og målte forhallens stolper: fem alen på hver side. Inngangens bredde var tre alen på hver side.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, slik jeg hadde sett den i dalen.
5Han sa til meg: Menneske, løft øynene dine mot nord! Jeg løftet øynene mot nord, og se: nord for alterporten, ved inngangen, stod dette bildet som vekker harme.
44Utenfor den indre porten var det kamre for sangerne i den indre forgården, ett ved siden av nordporten med front mot sør, og ett ved siden av østporten med front mot nord.
19Åpne for meg rettferdighetens porter! Jeg vil gå inn gjennom dem og takke Herren.
20Dette er Herrens port; de rettferdige går inn gjennom den.
13Fra øst tre porter, fra nord tre porter, fra sør tre porter, og fra vest tre porter.
19Så sa Herren til meg: Gå og still deg i Folkets port, der Judas konger går inn og der de går ut, og i alle Jerusalems porter.
21Han førte meg så ut til den ytre forgården og lot meg gå rundt til de fire hjørnene av forgården. Og se, i hvert hjørne av forgården var det et gårdsrom.
8Når fyrsten kommer inn, skal han gå inn gjennom portens forhall, og den samme veien skal han gå ut.
9Når folket i landet kommer for Herrens ansikt ved høytidene, skal den som kommer inn gjennom nordporten for å tilbe, gå ut gjennom sørporten; og den som kommer inn gjennom sørporten, skal gå ut gjennom nordporten. Ingen skal vende tilbake gjennom den porten han kom inn gjennom, men gå rett fram.
12Når fyrsten frivillig bærer fram et brennoffer eller fredsoffer som frivillig offer for Herren, skal porten som vender mot øst, åpnes for ham. Han skal bære fram sitt brennoffer og sine fredsoffer slik han gjør på sabbatsdagen. Så skal han gå ut, og porten skal lukkes etter at han har gått ut.
1Ånden løftet meg og førte meg til den østlige porten ved Herrens hus, den som vender mot øst. Ved inngangen til porten sto det tjuefem menn, og blant dem så jeg Jaasanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn, folkets ledere.
23Herrens herlighet steg opp fra byens midte og stanset på fjellet som ligger øst for byen.