2 Samuelsbok 11:10
Da de fortalte David: Uria gikk ikke hjem, sa David til Uria: Kommer du ikke rett fra reisen? Hvorfor gikk du ikke hjem?
Da de fortalte David: Uria gikk ikke hjem, sa David til Uria: Kommer du ikke rett fra reisen? Hvorfor gikk du ikke hjem?
Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kom du ikke nettopp fra reisen? Hvorfor gikk du da ikke hjem?
Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem til huset ditt?
Da David fikk vite at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, sa David til Uria: Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?
Da de meldte til David at Uria ikke hadde gått hjem, spurte David Uria: «Har du ikke kommet hjem fra reisen? Hvorfor gikk du ikke hjem?»
Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, sa David til Uria: «Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?»
Og da David fikk vite at Uria ikke gikk hjem, sa David til Uria, Har du ikke nettopp kommet fra reisen din? Hvorfor gikk du da ikke hjem?
Da sa David til Uria: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt?
Da fortalte man David: 'Uria har ikke gått ned til sitt hus.' Da sa David til Uria: 'Er du ikke på en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?'
Da de fortalte David om dette og sa: "Uria gikk ikke ned til sitt hus," sa David til Uria: "Kom du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt?"
Da de fortalte David at Uriah ikke hadde gått hjem, spurte David ham: 'Kom du ikke fra felttoget? Hvorfor dro du da ikke hjem til ditt hus?'
Da de fortalte David om dette og sa: "Uria gikk ikke ned til sitt hus," sa David til Uria: "Kom du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt?"
Da ble det rapportert til David: Uria gikk ikke ned til sitt hus. David spurte Uria: Du kommer jo fra en reise, hvorfor gikk du da ikke ned til ditt hus?
When they told David, 'Uriah did not go down to his house,' David said to Uriah, 'Haven’t you just come from a journey? Why didn’t you go home?'
De fortalte David: 'Uria gikk ikke ned til sitt hus.' David sa til Uria: 'Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?'
Og de gave David tilkjende og sagde: Uria gik ikke ned i sit Huus; da sagde David til Uria: Kommer du ikke fra Veien? hvi gik du ikke ned i dit Huus?
And when they had told David, saying, Uriah went not down unto his house, David said unto Uriah, Camest thou not from thy journey? why then didst thou not go down unto thine house?
Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, spurte David ham: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem?
When they told David, saying, Uriah did not go down to his house, David said to Uriah, Did you not come from a journey? Why did you not go down to your house?
And when they had told David, saying, Uriah went not down unto his house, David said unto Uriah, Camest thou not from thy journey? why then didst thou not go down unto thine house?
Da de fortalte David, «Uria gikk ikke ned til sitt hus,» sa David til Uria: «Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?»
Da fortalte de David og sa: 'Uria har ikke gått hjem til sitt hus.' David spurte Uria: 'Er ikke du kommet fra en reise? Hvorfor har du ikke gått hjem til ditt hus?'
Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått hjem, sa David til Uria: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem?
Da David fikk vite at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, spurte han Uria: "Har du ikke reist langt? Hvorfor gikk du ikke hjem?"
Whan worde came to Dauid: Vrias is not gone downe in to his house, Dauid sayde vnto him: Camest thou not ouer the felde? Why wentest thou not downe in to thy house?
Then they tolde Dauid, saying, Vriah went not downe to his house: and Dauid saide vnto Vriah, Commest thou not from thy iourney? why didst thou not go downe to thine house?
Which when they had tolde Dauid, saying, Urias went not downe vnto his house: Dauid saide vnto Urias, Camest thou not from thy iourney? why diddest thou not go downe then vnto thyne house?
And when they had told David, saying, Uriah went not down unto his house, David said unto Uriah, Camest thou not from [thy] journey? why [then] didst thou not go down unto thine house?
When they had told David, saying, Uriah didn't go down to his house, David said to Uriah, Haven't you come from a journey? why did you not go down to your house?
And they declare to David, saying, `Uriah hath not gone down unto his house;' and David saith unto Uriah, `Hast thou not come from a journey? wherefore hast thou not gone down unto thy house?'
And when they had told David, saying, Uriah went not down unto his house, David said unto Uriah, Art thou not come from a journey? wherefore didst thou not go down unto thy house?
And when they had told David, saying, Uriah went not down unto his house, David said unto Uriah, Art thou not come from a journey? wherefore didst thou not go down unto thy house?
And when word was given to David that Uriah had not gone down to his house, David said to Uriah, Have you not come from a journey? why did you not go down to your house?
When they had told David, saying, "Uriah didn't go down to his house," David said to Uriah, "Haven't you come from a journey? Why didn't you go down to your house?"
So they informed David,“Uriah has not gone down to his house.” So David said to Uriah,“Haven’t you just arrived from a journey? Why haven’t you gone down to your house?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da året hadde snudd, på den tiden da konger drar i krig, sendte David Joab ut med sine menn og hele Israel. De herjet ammonittene og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.
2En kveld sto David opp fra sengen og gikk omkring på taket av kongens hus. Da fikk han se en kvinne som badet; kvinnen var meget vakker.
3David sendte bud og spurte om kvinnen, og det ble sagt: Er det ikke Batseba, datter av Eliam, kona til Uria, hetitten?
4David sendte bud, og hun ble hentet; hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter månedsrensen. Så gikk hun tilbake til huset sitt.
5Kvinnen ble med barn. Hun sendte bud til David og sa: Jeg er gravid.
6David sendte bud til Joab: Send Uria, hetitten, til meg. Joab sendte da Uria til David.
7Uria kom til David, og David spurte hvordan det sto til med Joab, med folket og med krigen.
8Så sa David til Uria: Gå hjem til huset ditt og vask føttene dine! Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
9Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med sin herres tjenere og gikk ikke hjem.
11Uria sa til David: Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir ute på marken. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, ja, så sant din sjel lever: Dette gjør jeg ikke.
12Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen. Uria ble da i Jerusalem den dagen og dagen etter.
13David innbød ham, og han spiste og drakk i Davids nærvær, og David gjorde ham beruset. Men om kvelden gikk han ut for å legge seg på sengen sin sammen med sin herres tjenere; han gikk ikke hjem.
14Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: Still Uria lengst framme, der kampen er hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.
16Mens Joab beleiret byen, plasserte han Uria på det stedet han visste det sto sterke krigere.
17Da gjorde mennene i byen et utfall og angrep Joab. Noen av folkene, av Davids tjenere, falt, og også Uria, hetitten, døde.
18Joab sendte bud og meldte David om alt som hadde hendt i striden.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i mine øyne? Hetitten Uria slo du i hjel med sverd; hans kone tok du til deg som kone, og ham drepte du med ammonittenes sverd.
10Og nå skal sverdet aldri vike fra ditt hus til evig tid, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias kone til deg som kone.
11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg tar dine koner for øynene dine og gir dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.
20og dersom kongens vrede flammer opp og han sier til deg: Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de skyter fra muren?
21Hvem var det som slo Abimelek, Jerubbesjets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere så nær muren? Da skal du si: Også din tjener Uria, hetitten, er død.
22Budbringeren gikk, kom og fortalte David alt Joab hadde sendt ham med.
23Budbringeren sa til David: Mennene fikk overtaket på oss; de kom ut mot oss ute på marken, men vi drev dem tilbake helt til portinngangen.
24Da skjøt bueskytterne fra muren på tjenerne dine, og noen av kongens tjenere døde. Også din tjener Uria, hetitten, er død.
25Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet eter nå den ene, nå den andre. Sett inn angrepet ditt hardere mot byen og riv den ned! Og styrk ham.
26Da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, holdt hun sørgehøytid over sin mann.
27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
15Deretter gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
27Er dette skjedd på min herre kongens bud, uten at du har gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
28Kong David svarte: «Kall Batseba inn til meg!» Hun kom inn og sto fram for kongen.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han gikk fritt sin vei?
17Natan talte til David etter alle disse ordene og hele dette synet.
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg hit?»
5For David gjorde det som var rett i Herrens øyne og vek ikke av fra noe av det han hadde befalt ham, alle hans levedager, bare i saken med Uria, hetitten.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner; de brakte ham tilbake fra Sira-brønnen. Men David visste ingenting.
41Uria hittitten; Sabad, sønn av Ahlai,
1Da David hadde slått seg til ro i sitt hus, sa David til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktkiste står under teltduker.»
16Kong David gikk inn, satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?»
29David svarte: «Hva har jeg gjort nå? Det var da bare et spørsmål.»
4«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge et hus for meg å bo i.»
12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.
3Da David kom hjem til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å vokte huset. Han satte dem i forvaring og forsørget dem, men han gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
11«Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor er dere da stille og fører ikke kongen tilbake?»
7Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre krigerne.
4Men samme natt kom Herrens ord til Natan:
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg! Må Herren vise deg godhet og troskap.»
11Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: «Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, er blitt konge, uten at vår herre David vet det?»
39Uria, hetitten; i alt trettisju.
25Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke stelt skjegget og ikke vasket klærne sine fra den dagen kongen dro bort til den dagen han kom hjem i fred.