2 Samuelsbok 11:16
Mens Joab beleiret byen, plasserte han Uria på det stedet han visste det sto sterke krigere.
Mens Joab beleiret byen, plasserte han Uria på det stedet han visste det sto sterke krigere.
Mens Joab holdt øye med byen, plasserte han Uria på et sted hvor han visste at det sto tapre menn.
Mens Joab holdt byen under oppsikt, plasserte han Uria på det stedet hvor han visste at det stod sterke stridsmenn.
Da Joab beleiret byen, plasserte han Uria på det stedet der han visste at det var tapre krigere.
Joab, som holdt vakt over byen, satte Uria på stedet hvor han visste at det var sterke krigere.
Da Joab bevoktet byen, satte han Uria på det stedet han visste det var sterke menn.
Og det skjedde, da Joab observerte byen, at han satte Uria på et sted hvor han visste at de modige mennene var.
Joab, som beleiret byen, satte Uria på det stedet hvor han visste at sterke fiender var.
Mens Joab beleiret byen, satte han Uria der han visste at de sterke krigere var.
Når Joab observerte byen, plasserte han Uria på et sted hvor han visste at det var sterke krigere.
Da Joab nærmet seg byen, plasserte han Uriah et sted der han visste at modige soldater var til stede.
Når Joab observerte byen, plasserte han Uria på et sted hvor han visste at det var sterke krigere.
Så lenge Joab beleiret byen, satte han Uria på det stedet hvor han visste at de barskeste krigerne fantes.
As Joab kept watch over the city, he positioned Uriah at a place where he knew the strongest defenders were.
Joab som voktet byen, satte Uria på det stedet hvor han visste at de tapreste kjempene var.
Og det skede, der Joab tog vare paa Staden, da satte han Uria paa det Sted, hvor han vidste, at der vare stridbare Mænd.
And it came to pass, when Joab observed the city, that he assigned Uriah unto a place where he knew that valiant men were.
Da Joab angrep byen, satte han Uria der han visste at de modigste krigerne var.
So it happened, when Joab observed the city, that he assigned Uriah to a place where he knew there were valiant men.
And it came to pass, when Joab observed the city, that he assigned Uriah unto a place where he knew that valiant men were.
Da Joab holdt vakt over byen, satte han Uria på et sted hvor han visste at tapre menn var.
Da Joab beleiret byen, satte han Uria på det stedet hvor han visste at det var sterke menn.
Da Joab holdt vakt ved byen, satte han Uria på det stedet han visste de tapreste mennene var.
Mens Joab voktet byen, plasserte han Uria der han visste de sterkeste krigerne var.
Now wha Ioab layed sege to the cite, he set Vrias in ye place, where he knewe yt the mightiest men of Armes were.
So when Ioab besieged the citie, he assigned Vriah vnto a place, where he knewe that strong men were.
So when Ioab besieged the citie, he assigned Urias vnto a place where he wist that strong men were.
And it came to pass, when Joab observed the city, that he assigned Uriah unto a place where he knew that valiant men [were].
It happened, when Joab kept watch on the city, that he assigned Uriah to the place where he knew that valiant men were.
And it cometh to pass in Joab's watching of the city, that he appointeth Uriah unto the place where he knew that valiant men `are';
And it came to pass, when Joab kept watch upon the city, that he assigned Uriah unto the place where he knew that valiant men were.
And it came to pass, when Joab kept watch upon the city, that he assigned Uriah unto the place where he knew that valiant men were.
So while Joab was watching the town, he put Uriah in the place where it was clear to him the best fighters were.
It happened, when Joab kept watch on the city, that he assigned Uriah to the place where he knew that valiant men were.
So as Joab kept watch on the city, he stationed Uriah at the place where he knew the best enemy soldiers were.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da gjorde mennene i byen et utfall og angrep Joab. Noen av folkene, av Davids tjenere, falt, og også Uria, hetitten, døde.
18Joab sendte bud og meldte David om alt som hadde hendt i striden.
6David sendte bud til Joab: Send Uria, hetitten, til meg. Joab sendte da Uria til David.
7Uria kom til David, og David spurte hvordan det sto til med Joab, med folket og med krigen.
8Så sa David til Uria: Gå hjem til huset ditt og vask føttene dine! Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
9Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med sin herres tjenere og gikk ikke hjem.
10Da de fortalte David: Uria gikk ikke hjem, sa David til Uria: Kommer du ikke rett fra reisen? Hvorfor gikk du ikke hjem?
11Uria sa til David: Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir ute på marken. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, ja, så sant din sjel lever: Dette gjør jeg ikke.
12Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen. Uria ble da i Jerusalem den dagen og dagen etter.
13David innbød ham, og han spiste og drakk i Davids nærvær, og David gjorde ham beruset. Men om kvelden gikk han ut for å legge seg på sengen sin sammen med sin herres tjenere; han gikk ikke hjem.
14Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: Still Uria lengst framme, der kampen er hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.
20og dersom kongens vrede flammer opp og han sier til deg: Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de skyter fra muren?
21Hvem var det som slo Abimelek, Jerubbesjets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere så nær muren? Da skal du si: Også din tjener Uria, hetitten, er død.
22Budbringeren gikk, kom og fortalte David alt Joab hadde sendt ham med.
23Budbringeren sa til David: Mennene fikk overtaket på oss; de kom ut mot oss ute på marken, men vi drev dem tilbake helt til portinngangen.
24Da skjøt bueskytterne fra muren på tjenerne dine, og noen av kongens tjenere døde. Også din tjener Uria, hetitten, er død.
25Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet eter nå den ene, nå den andre. Sett inn angrepet ditt hardere mot byen og riv den ned! Og styrk ham.
26Da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, holdt hun sørgehøytid over sin mann.
1Da året hadde snudd, på den tiden da konger drar i krig, sendte David Joab ut med sine menn og hele Israel. De herjet ammonittene og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.
41Uria hittitten; Sabad, sønn av Ahlai,
7Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre krigerne.
3David sendte bud og spurte om kvinnen, og det ble sagt: Er det ikke Batseba, datter av Eliam, kona til Uria, hetitten?
10Da Joab så at angrepet kom både foran og bak, valgte han ut de beste fra hele Israel og stilte dem opp mot arameerne.
9Da Joab så at kampfronten var rettet mot ham både forfra og bakfra, valgte han ut noen av de beste i Israel og stilte dem opp mot arameerne.
15Det skjedde da David var i Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne. Han slo i hjel alle av hankjønn i Edom.
8Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren av tapre menn.
1Neste år, på den tiden da kongene pleier å dra ut i krig, rykket Joab ut med hele hærstyrken. Han herjet i ammonittenes land og kom og beleiret Rabba. David ble værende i Jerusalem. Joab angrep Rabba og ødela den.
23De hentet Uria ut fra Egypt og førte ham til kong Jojakim. Han slo ham med sverd og kastet liket hans i gravene til det vanlige folket.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i mine øyne? Hetitten Uria slo du i hjel med sverd; hans kone tok du til deg som kone, og ham drepte du med ammonittenes sverd.
10Og nå skal sverdet aldri vike fra ditt hus til evig tid, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias kone til deg som kone.
11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg tar dine koner for øynene dine og gir dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner; de brakte ham tilbake fra Sira-brønnen. Men David visste ingenting.
11En av Joabs menn stilte seg ved ham og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, følg etter Joab!
21Da kong Jojakim, hans krigere og alle lederne hørte disse ordene, søkte kongen å drepe ham. Da Uria hørte det, ble han redd; han flyktet og kom til Egypt.
39Uria, hetitten; i alt trettisju.
4Men kongens ord stod fast overfor Joab. Joab dro ut og gikk gjennom hele Israel, og så kom han til Jerusalem.
6Da sa David: «Den som først slår ned en jebusitt, skal være overhode og høvding.» Joab, sønn av Seruja, gikk først opp og ble overhode.
7David bosatte seg i borgen; derfor kalte de den Davidsbyen.
14Så rykket Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake til Jerusalem.
31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
26Joab kjempet mot Rabba hos ammonittene og tok kongebyen.
27Joab sendte budbringere til David og sa: Jeg har kjempet mot Rabba, og jeg har også tatt vannbyen.
1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
15Deretter gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
13Joab rykket fram med folket som var med ham, til kamp mot arameerne; da flyktet de for ham.
15Ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
15De kom og beleiret ham i Abel Bet-Maaka. De kastet opp en voll mot byen, og den stod an mot yttermuren. Alt folket som var med Joab, arbeidet for å få muren til å falle.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nærmere hit, så vil jeg tale med deg.