2 Samuelsbok 5:8
Den dagen sa David: Den som angriper jebusittene, må gå opp gjennom vannsjakten for å nå de lamme og blinde, som David hater. Derfor blir det sagt: Blinde og lamme får ikke komme inn i huset.
Den dagen sa David: Den som angriper jebusittene, må gå opp gjennom vannsjakten for å nå de lamme og blinde, som David hater. Derfor blir det sagt: Blinde og lamme får ikke komme inn i huset.
Den dagen sa David: "Hver den som går opp gjennom vannsjakten og slår jebusittene – de lamme og blinde som Davids sjel hater – han skal bli øverste og anfører." Derfor sier de: "De blinde og lamme skal ikke komme inn i huset."
Den dagen sa David: 'Den som angriper jebusittene, skal gå opp gjennom vannledningen og slå både de lamme og de blinde – dem som David avskyr.' Derfor sier en: 'Blind og lam skal ikke komme inn i huset'.
David sa den dagen: Den som klatrer opp gjennom vannsjaktene og slår jebusittene, de halte og blinde som Davids sjel hater, han skal være høvding og hærfører. Derfor sier man: De blinde og halte skal ikke komme inn i huset.
På den dagen sa David: "Den som ønsker å angripe jebusittene, må ta seg opp gjennom vannkanalen for å nå de blinde og lame som ikke er ønsket her." Derfor sier man: "Blinde og lame kommer ikke inn i huset."
Og David sa den dagen: Hvem som helst som angriper jebusittene og når frem til vannløpet, disse lamme og blinde som Davids sjel hater, han skal bli høvding og leder. Derfor sier de: Blinde og lamme skal ikke komme inn i huset.
David sa den dagen: Den som går opp til kanalen og slår jebusittene, de blinde og haltende som David hater, skal være sjef og hærfører. Derfor sa de: De blinde og haltende skal ikke komme inn i huset.
På den samme dagen sa David: 'Den som slår jebusittene og når opp til vannrennen, de lamme og de blinde som Davids sjel hater, skal være øverst.' Derfor sier man: 'La ikke en blind eller en lam komme inn i huset.'
Den dagen sa David: «Den som slår jebusittene og når frem til vannkummen og de lamme og blinde som er Davids fiender, skal belønnes.» Derfor sier de: «Den blinde og den lamme skal ikke komme inn i huset.»
På den dagen sa David: Den som beseirer jebusittene og når opp til vannrenna, skal være høvding og anfører. Derfor sier de: De blinde og de halte skal ikke komme inn i huset.
David sa den dagen: «Den som klarer å komme opp til festningsvollen og beseirer Jebusittene – de lamme og de blinde som David forakter – skal være overhode og hærfører.» Derfor sa de: «De blinde og de lamme skal ikke komme inn i byen.»
På den dagen sa David: Den som beseirer jebusittene og når opp til vannrenna, skal være høvding og anfører. Derfor sier de: De blinde og de halte skal ikke komme inn i huset.
Den dagen sa David: «Enhver som slår jebusittene og treffer vannkanalen, og de lamme og de blinde, som Davids sjel hater, han skal være høvding.» Derfor sier de: «Den blinde og den lamme kommer ikke inn i huset.»
On that day, David said, "Whoever strikes the Jebusites should attack via the water shaft to reach the lame and the blind, who are despised by David." Because of this, it is said, "The blind and the lame will not enter the house."
Den dagen sa David: 'Enhver som vil slå jebusittene, la ham nå opp til vannkanalen og slå de lamme og blinde som Davids sjel hater.' Derfor sier de: 'Blinde og lamme skal ikke komme inn i huset.'
Thi David havde sagt paa den samme Dag: Hvosomhelst der slaaer Jebusiterne, efterat han har naaet til Tagrenden, og de Lamme og de Blinde, som Davids Sjæl hader, (han skal være øverst); derfor siger man: Lad en Blind eller en Lam ikke komme i Huset.
And David said on that day, Whosoever getteth up to the gutter, and smiteth the Jebusites, and the lame and the blind, that are hated of David's soul, he shall be chief and captain. Wherefore they said, The blind and the lame shall not come into the house.
Den dagen sa David: Den som først når vannrennen og slår jebusittene, de lamme og blinde som Davids sjel avskyr, han skal bli høvding og kommandant. Derfor sier man: De blinde og halte skal ikke komme inn i huset.
And David said on that day, Whoever gets up through the water shaft and strikes the Jebusites, the lame and the blind, who are hated by David's soul, he shall be chief and captain. Therefore, they said, The blind and the lame shall not come into the house.
And David said on that day, Whosoever getteth up to the gutter, and smiteth the Jebusites, and the lame and the blind, that are hated of David's soul, he shall be chief and captain. Wherefore they said, The blind and the lame shall not come into the house.
Den dagen sa David: Den som slår jebusittene, la ham komme opp til vannløpet og slå de blinde og lamme, de som Davids sjel hater. Derfor sier de: De blinde og lamme kan ikke komme inn i huset.
Den dagen sa David: "Enhver som slår jebusittene (la ham gå opp gjennom vannlederen), og de lamme og blinde som Davids sjel hater," fordi de blinde og lamme sa: "Han kommer ikke inn i huset."
På den dagen sa David: «Den som slår jebusittene, la ham stige opp til vannledningen og slå de blinde og lamme, de som Davids sjel hater.» Derfor sier de: «De blinde og lamme skal ikke komme inn i huset.»
Den dagen sa David: Den som angriper jebusittene, la ham gå opp gjennom vannledningen og drepe de blinde og halte som Davids sjel hater. Derfor sier de: De blinde og halte får ikke komme inn i huset.
Then sayde Dauid the same daye: Who so euer smyteth the Iebusites, and optayneth the perquellies, the lame & the blynde, which (Iebusites) Dauids soule hateth. Herof cometh the prouerbe: Let no blynde ner lame come in to the house.
Nowe Dauid had sayd the same day, Whosoeuer smiteth the Iebusites, and getteth vp to the gutters and smiteth the lame and blinde, which Dauids soule hateth, I will preferre him: therefore they saide, The blinde and the lame shall not come into that house.
And Dauid sayde the same day: Whosoeuer smyteth the Iebusites, and getteth vp to the gutters of the houses, and smyteth the lame and the blinde, hated of Dauid soule, I will preferre him. Wherfore they said: The blinde and the lame shal not come into that house.
And David said on that day, Whosoever getteth up to the gutter, and smiteth the Jebusites, and the lame and the blind, [that are] hated of David's soul, [he shall be chief and captain]. Wherefore they said, The blind and the lame shall not come into the house.
David said on that day, Whoever strikes the Jebusites, let him get up to the watercourse, and [strike] the lame and the blind, who are hated of David's soul. Therefore they say, There are the blind and the lame; he can't come into the house.
And David saith on that day, `Any one smiting the Jebusite, (let him go up by the watercourse), and the lame and the blind -- the hated of David's soul,' -- because the blind and lame say, `He doth not come into the house.'
And David said on that day, Whosoever smiteth the Jebusites, let him get up to the watercourse, and `smite' the lame and the blind, that are hated of David's soul. Wherefore they say, There are the blind and the lame; he cannot come into the house.
And David said on that day, Whosoever smiteth the Jebusites, let him get up to the watercourse, and [smite] the lame and the blind, that are hated of David's soul. Wherefore they say, There are the blind and the lame; he cannot come into the house.
And that day David said, Whoever makes an attack on the Jebusites, let him go up by the water-pipe, and put to death all the blind and feeble-footed who are hated by David. And this is why they say, The blind and feeble-footed may not come into the house.
David said on that day, "Whoever strikes the Jebusites, let him get up to the watercourse, and strike the lame and the blind, who are hated by David's soul." Therefore they say, "The blind and the lame can't come into the house."
David said on that day,“Whoever attacks the Jebusites must approach the‘lame’ and the‘blind’ who are David’s enemies by going through the water tunnel.” For this reason it is said,“The blind and the lame cannot enter the palace.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Kongen og mennene hans dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der i landet. De sa til David: Her kommer du ikke inn! Selv blinde og lam skal jage deg bort – det vil si: David kommer ikke inn her.
7Men David inntok Sions borg; det er Davidsbyen.
4David og hele Israel dro til Jerusalem – det er Jebus. Der bodde jebusittene i landet.
5Innbefolkningen i Jebus sa til David: «Her kommer du ikke inn!» Men David inntok Sions borg; det er Davidsbyen.
6Da sa David: «Den som først slår ned en jebusitt, skal være overhode og høvding.» Joab, sønn av Seruja, gikk først opp og ble overhode.
7David bosatte seg i borgen; derfor kalte de den Davidsbyen.
9David slo seg ned i borgen og kalte den Davidsbyen. Så bygde David rundt omkring, fra Millo og innover.
25David gjorde som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne fra Geba helt til Geser.
19David spurte Herren: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren svarte David: Dra opp! For jeg vil helt sikkert gi filisterne i din hånd.
20David kom til Baal-Perasim, og der slo David dem. Han sa: Herren har brutt fiendene mine foran meg, som når vann bryter gjennom. Derfor kalte han stedet Baal-Perasim.
8Da sa Abisjai til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå få spidde ham med spydet og nagle ham til jorden med ett slag; jeg skal ikke behøve å gjøre det to ganger.»
9Men David sa til Abisjai: «Ødelegg ham ikke! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?»
10Og David sa: «Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham ned, eller dagen hans kommer og han dør, eller han går i krigen og omkommer.
8Disse var av refaittslekten i Gat, og de falt for David og hans tjenere.
5Da kong David kom til Bahurim, kom det ut derfra en mann av Sauls slekt som het Sjim’i, sønn av Gera. Han kom ut i ett og forbannet.
6Han kastet steiner mot David og mot alle kongens tjenere, mens hele folket og alle krigerne var på hans høyre og venstre side.
3Kongen sa: «Er det ikke lenger noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er ennå en sønn av Jonatan; han er lam i begge føttene.»
4Kongen spurte: «Hvor er han?» Siba sa til kongen: «Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.»
8Den dagen skal Herren verne om Jerusalems innbyggere; den som snubler blant dem, skal den dagen være som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres for den mannen som feller denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er vel denne uomskårne filisteren, siden han våger å håne den levende Guds slaglinjer?»
3Dessuten ti fete okser og tjue beiteokser og hundre sauer, foruten hjort, gaseller, rådyr og godt gjødd fjørfe.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå, slå filisterne og berg Kegila.
10Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett og hånden hang fast ved sverdet. Herren gjorde den dagen en stor seier, og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
14Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
29Må skylden komme over Joabs hode og over hele hans fars hus! Må det aldri mangle i Joabs hus en som har utflod, en spedalsk, en som støtter seg på krykke, en som faller for sverdet, eller en som mangler brød.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.
16David gjorde slik Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon og helt til Geser.
1Dette er de som kom til David i Siklag, mens han ennå måtte holde seg unna Saul, sønn av Kisj. De var blant heltene som hjalp ham i krigen.
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner bli i live. Han tok småfe og storfe, esler og kameler og klær, og så vendte han tilbake og kom til Akisj.
12Så bød David de unge mennene, og de drepte dem. De skar av dem hender og føtter og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Hodet til Isj-Bosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
49og rakte hånden ned i sekken, tok opp en stein, slang den ut med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen trengte inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik vant David over filisteren med slynge og stein. Han traff filisteren og drepte ham, enda David ikke hadde noe sverd i hånden.
5Da dro David og mennene hans til Kegila, kjempet mot filisterne, førte bort buskapen deres og påførte dem et stort nederlag. Slik berget David innbyggerne i Kegila.
45Da sa David til filisteren: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels hærers Gud, som du har hånet.
22Så må Gud gjøre med Davids fiender og enda mer, om jeg lar det bli igjen av alt han har en eneste av mannkjønn til i morgen tidlig!»
8De kom til David i Hebron med hodet til Isj-Bosjet og sa til kongen: Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende, han som sto deg etter livet. Herren har i dag gitt min herre kongen hevn over Saul og hans ætt.
17Da filisterne hørte at David var salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å lete etter David. David fikk høre det og gikk ned til borgen.
7Saul fikk melding om at David var kommet til Kegila, og Saul sa: Gud har overgitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og sett opp et alter for Herren på jebusitten Araunas treskeplass.
6Da sa David til Abisjai: Nå vil Sjeba, Bikris sønn, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og sett etter ham, ellers finner han seg befestede byer og unnslipper oss.
15Da sa David til ham: «Vil du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til flokken.»
17Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.
11Da de var nær Jebus, var dagen gått langt ned. Tjeneren sa til sin herre: Kom, la oss ta av og gå inn i denne jebusittiske byen og overnatte der.
5Så brøt David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David fikk øye på stedet der Saul lå, og Abner, Ners sønn, hærføreren hans. Saul lå inne i vognborgen, og folket lå rundt ham.
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
11Så dro de opp til Baal-Perasim, og der slo David dem. Da sa David: «Gud har brutt gjennom mine fiender ved min hånd, som når vann bryter fram.» Derfor kalte de stedet Baal-Perasim.
21Da kom David til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk David og folket som var med ham, i møte. David gikk fram mot folket og hilste dem og spurte hvordan de hadde det.