Daniel 7:2
Daniel tok til orde og sa: Jeg så i et syn om natten, og se, himmelens fire vinder satte det store havet i opprør.
Daniel tok til orde og sa: Jeg så i et syn om natten, og se, himmelens fire vinder satte det store havet i opprør.
Daniel talte og sa: Jeg så i mitt nattlige syn, og se, himmelens fire vinder satte det store havet i opprør.
Daniel tok til orde og sa: Jeg så i mitt syn om natten, og se, himmelens fire vinder satte det store havet i opprør.
Daniel tok til orde og sa: Jeg sa i mitt syn om natten, og se, himmelens fire vinder stormet løs mot det store havet.
Daniel tok til orde og sa: ‘Jeg så i mitt nattlige syn de fire vindene stige opp fra det store havet.'
Daniel tok til orde og sa: Jeg så i mitt nattsyn, og se, de fire himmelens vinder kjempet på det store havet.
Daniel sa: Jeg så i min visjon om natten, og, se, de fire vindene fra himmelen stridte mot havet.
Daniel svarte og sa: Jeg så i synet om natten, og se, fire vinder under himmelen brøt fram over det store hav.
Daniel begynte å tale: Jeg så i min nattlige syn, og se: De fire himmelvindene rev og slet i det store havet.
Daniel talte og sa: Jeg så i mitt syn om natten, og se, de fire himmelens vinder stormet over det store havet.
Daniel talte og sa: 'Jeg så i min nattlige visjon, og se, de fire himmelvindene stridte over det store hav.'
Daniel talte og sa: Jeg så i mitt syn om natten, og se, de fire himmelens vinder stormet over det store havet.
Daniel sa: Jeg så i synene om natten, og se, de fire himmelvindene brøt frem over det store havet.
Daniel declared, 'I saw in my vision during the night, and behold, the four winds of heaven were stirring up the great sea.'
Daniel talte og sa: 'Jeg så i mitt syn om natten, og se, de fire vindene fra himmelen blåste kraftig over det store havet.
Daniel svarede og sagde: Jeg saae i mit Syn om Natten, og see, fire Veir under Himmelen, som brøde ud paa det store Hav.
niel spake and said, I saw in my vision by night, and, behold, the four winds of the heaven strove upon the great sea.
Daniel begynte å tale og sa: Jeg så i nattsynet, og se, de fire himmelens vinder stormet fram over det store havet.
Daniel spoke and said, I saw in my vision by night, and behold, the four winds of heaven were stirring up the great sea.
Daniel spake and said, I saw in my vision by night, and, behold, the four winds of the heaven strove upon the great sea.
Daniel talte og sa: Jeg så i min nattlige visjon, og se, de fire vindene under himmelen brøt fram over det store havet.
Daniel svarte og sa: Jeg så i mitt syn om natten, og se, de fire himmelens vinder stormet fram mot det store havet.
Daniel talte og sa: Jeg så i nattens syn, og se, de fire himmelens vinder brøt frem over det store havet.
Jeg hadde en visjon om natten, og så de fire himmelvinder som rørte opp det store havet.
Daniel spake, and sayde: I sawe in my vision by nyght, and beholde: the foure wyndes of ye heauen stroue vpon the see,
Daniel spake and saide, I sawe in my vision by night, and behold, the foure windes of the heauen stroue vpon the great sea:
Daniel spake and saide: I sawe in my vision by night, and beholde, the foure windes of heauen stroue vpon the great sea,
Daniel spake and said, I saw in my vision by night, and, behold, the four winds of the heaven strove upon the great sea.
Daniel spoke and said, I saw in my vision by night, and, behold, the four winds of the sky broke forth on the great sea.
Answered hath Daniel and said, `I was seeing in my vision by night, and lo, the four winds of the heavens are coming forth to the great sea;
Daniel spake and said, I saw in my vision by night, and, behold, the four winds of heaven brake forth upon the great sea.
Daniel spake and said, I saw in my vision by night, and, behold, the four winds of heaven brake forth upon the great sea.
I had a vision by night, and saw the four winds of heaven violently moving the great sea.
Daniel spoke and said, I saw in my vision by night, and, behold, the four winds of the sky broke forth on the great sea.
Daniel explained:“I was watching in my vision during the night as the four winds of the sky were stirring up the great sea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Fire store dyr steg opp av havet, forskjellige fra hverandre.
4Det første var lik en løve og hadde ørnevinger. Jeg så til vingene ble revet av; det ble løftet opp fra jorden og satt på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
1Deretter så jeg fire engler som sto ved jordens fire hjørner og holdt jordens fire vinder tilbake, så ingen vind skulle blåse verken over jorden eller over havet eller på noe tre.
2Og jeg så en annen engel som steg opp fra solens oppgang; han hadde den levende Guds segl. Han ropte med høy røst til de fire englene, de som hadde fått det gitt å skade jorden og havet,
1I det første året da Belsasar var konge i Babylon, hadde Daniel en drøm og syner i sitt hode mens han lå på sengen. Da skrev han ned drømmen og fortalte hovedinnholdet.
6Etter dette så jeg, og se, et annet var lik en leopard; det hadde fire fuglevinger på ryggen. Dyret hadde fire hoder, og det fikk herredømme.
7Etter dette så jeg i mine nattsyner, og se, et fjerde dyr, fryktinngytende, skremmende og overmåte sterkt. Det hadde store tenner av jern; det åt og knuste, og det som var igjen, trampet det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de andre dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn.
8Mens jeg betraktet hornene, se, da skjøt det opp et annet lite horn mellom dem; tre av de første hornene ble rykket opp foran det. Og dette hornet hadde øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord.
15Jeg, Daniel, ble uroet i ånden i mitt indre, og synene i hodet mitt skremte meg.
16Jeg gikk bort til en av dem som sto der og ba ham om en pålitelig forklaring på alt dette. Han talte til meg og gjorde meg kjent med tydningen av ordene.
17Disse store dyrene, fire i tallet, er fire konger som skal stå fram på jorden.
4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet truet med å bryte i stykker.
18Sjøen ble opprørt fordi det blåste en kraftig vind.
1I det tredje regjeringsåret til kong Belsasar viste det seg for meg, Daniel, et syn, etter det som hadde vist seg for meg tidligere.
2I synet så jeg at jeg var i borgen Susa i provinsen Elam. I synet så jeg at jeg sto ved Ulai-kanalen.
23Han sa: Det fjerde dyret betyr at et fjerde rike skal være på jorden; det skal være annerledes enn alle andre riker. Det skal ete hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
7Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; mennene som var med meg, så ikke synet. Men en stor skrekk kom over dem, og de flyktet og gjemte seg.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da priste Daniel himmelens Gud
19Deretter ønsket jeg å få klar beskjed om det fjerde dyret, som var annerledes enn alle de andre, overmåte fryktinngytende, med tenner av jern og klør av bronse; det åt og knuste, og det som var igjen, trampet det ned med føttene.
20og om de ti hornene på hodet og om det andre hornet som skjøt opp, og foran hvilket tre falt; det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
21Jeg så at dette hornet førte krig mot de hellige og vant over dem,
15Mens jeg, Daniel, så synet og forsøkte å få forståelse, sto det foran meg en som så ut som en mann.
13Jeg så i mine nattsyner, og se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han kom bort til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
5Engelen svarte og sa til meg: Dette er himmelens fire vinder som går ut etter at de har stått fram for Herren over hele jorden.
5Jeg, Daniel, så, og se: To andre sto der, en på denne elvebredden og en på den andre.
7Dette var synene jeg så på mitt leie: Se, et tre sto midt på jorden, og det var meget høyt.
8Treet vokste og ble sterkt. Høyden nådde til himmelen, og det var synlig til jordens ende.
9Løvet var vakkert og frukten rik, og det var mat for alle i det. Under det fant markens dyr skygge, i dets greiner hadde himmelens fugler sine reder, og av det fikk alt levende næring.
5Til sist kom Daniel inn for meg – han som kalles Beltesassar, etter navnet på min gud – og i ham er det en hellige guders ånd. Jeg fortalte drømmen for ham.
1Utsagn om ørkenen ved havet: Som virvelstormer i Negev som feier fram, kommer det fra ørkenen, fra et fryktinngytende land.
8Geitebukken ble usedvanlig stor. Men da den var på sitt sterkeste, ble det store hornet brukket, og i stedet skjøt det opp fire fremtredende horn, mot himmelens fire vinder.
37Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
28Her ender saken. Jeg, Daniel, ble sterkt skremt av tankene mine, og ansiktsfargen min forandret seg; men saken gjemte jeg i mitt hjerte.
11Jeg så videre på grunn av lyden av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, kroppen ble ødelagt og gitt til å brennes i ild.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.
12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.
18det som hadde vakkert løv og rik frukt, som gav mat for alle, som markens dyr bodde under og himmelens fugler hadde reder i greinene,
20Men at kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg treet og ødelegg det! Men la stubben med røttene stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Av himmelens dugg skal han vætes, og hans del skal være med markens dyr, inntil sju tider går over ham»,
1I det tredje året Kyros var konge i Persia, ble et ord åpenbart for Daniel, han som ble kalt Beltsasar. Ordet var sant og gjaldt en stor kamp. Han forsto ordet, og i synet fikk han innsikt.
1I det andre året av Nebukadnesars regjering hadde Nebukadnesar drømmer; ånden hans ble urolig, og søvnen forlot ham.
7Det første livsvesenet lignet en løve, det andre lignet en okse, det tredje hadde et ansikt som et menneske, og det fjerde lignet en flyvende ørn.
4Jeg så væren stange mot vest, mot nord og mot sør. Ingen dyr kunne stå seg mot den, og det fantes ingen som kunne berge fra dens hånd. Den gjorde som den ville og ble stor.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar det som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen din og synene du hadde i ditt hode på ditt leie:
4Dette lot Herren Gud meg se: Se, Herren Gud kalte ilden fram til straff; den fortærte det store havdypet og var i ferd med å fortære åkerlandet.
39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti stille! Vær rolig! Da la vinden seg, og det ble blikk stille.
7Skjelven grep dem der, angst som hos en kvinne i barnsnød.
17Disse fire unge mennene gav Gud kunnskap og innsikt i all skrift og visdom; og Daniel forstod alle syner og drømmer.
13Hans hjerte skal forandres bort fra et menneskehjerte, og et dyrehjerte skal gis ham. Sju tider skal gå over ham.