Når du i mange dager beleirer en by for å kjempe mot den og innta den, må du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem; for du kan spise av dem. Du skal ikke hogge dem ned. Er markens trær mennesker, siden de skulle komme mot deg i beleiringen?
Når dere beleirer en by i lang tid for å føre krig mot den og innta den, skal dere ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem; dere kan spise av dem, men dere skal ikke hogge dem ned (markens trær er jo til menneskets livsopphold) for å bruke dem i beleiringen.
Når du beleirer en by i mange dager for å føre krig mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øks mot dem; du kan spise av dem, men du skal ikke hogge dem ned. For er vel markens trær mennesker, at de skulle komme imot deg i beleiringen?
Når du beleirer en by i lang tid og fører krig mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge dens trær ved å hogge dem ned med øks. For du kan spise av dem, og du skal ikke hogge dem ned. Er treet på marken et menneske, at det skulle beleires av deg?
Når du beleirer en by i mange dager for å innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hugge dem ned med øks. Du kan spise frukten, men ikke hugge dem ned, for trærne er ikke mennesker som kan flykte fra deg under beleiringen.
Når du beleirer en by i lang tid for å føre krig mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hogge dem ned med øks. Du kan spise av dem og skal ikke kutte dem ned, for markens trær er menneskets liv.
Når du beleirer en by i lang tid for å ta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hogge dem ned; for du kan spise av dem, og du skal ikke kutte dem ned (for treet på marken er livsviktig) for å bruke dem i beleiringen.
Når du beleirer en by mange dager og kjemper mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hugge dem ned med øks. For du kan spise av dem, og du skal ikke hugge dem ned. Er vel trærne på marken mennesker, som kan flykte fra deg til festningen?
Når du beleirer en by i lang tid for å kjempe mot den og erobre den, skal du ikke ødelegge trærne og hogge dem ned med øks. Du kan spise av dem, men ikke hogge dem ned. For er treet på marken en mann, så du kan beleire det?
Når du beleirer en by i lang tid for å kjempe mot den og ta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksa mot dem. Du kan spise av dem, og du skal ikke hogge dem ned (for trærne på marken er menneskets liv) for å bruke dem i beleiringen.
Når du beleirer en by og fører krig mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge byens trær med øksa, for du kan få brød av dem. Du skal ikke hugge dem ned, for feltets trær er menneskets liv.
Når du beleirer en by i lang tid for å kjempe mot den og ta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksa mot dem. Du kan spise av dem, og du skal ikke hogge dem ned (for trærne på marken er menneskets liv) for å bruke dem i beleiringen.
Når du beleirer en by i mange dager og kjemper mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge en øks mot dem. Du kan spise av dem, men du skal ikke hugge dem ned. For er trærne på marken mennesker som kan flykte for deg i beleiringen?
When you lay siege to a city for a long time to capture it, do not destroy its trees by cutting them down with an axe, for you may eat from them. Do not cut them down, for is the tree of the field a human that it should face the siege with you?
Når du beleirer en by i mange dager for å kjempe mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hugge dem ned med øks, for du kan spise av dem. Du skal ikke hugge dem ned, for trærne på marken er ikke mennesker som kan flykte for deg.
Naar du beleirer en Stad mange Dage, og strider imod den for at indtage den, da skal du ikke fordærve dens Træer, at slaae paa dem med Øxen, thi du skal æde af dem og ikke afhugge dem; men for Mennesket er et vildt Træ tjenligt, at komme for dig til et Bolværk.
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not stroy the trees thereof by forcing an axe against them: for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down (for the tree of the field is man's life) to employ them in the siege:
Når du beleirer en by i lang tid for å krige mot den og erobre den, skal du ikke ødelegge trærne der ved å hugge dem ned, for du kan spise av dem, og du skal ikke felle dem. For trærne på marken er ikke mennesker som du kan angripe under beleiringen.
When you besiege a city a long time, in making war against it to take it, you shall not destroy the trees by forcing an axe against them: for you may eat of them, and you shall not cut them down (for the tree of the field is man's life) to employ them in the siege:
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by forcing an axe against them: for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down (for the tree of the field is man's life) to employ them in the siege:
Når du beleirer en by i lang tid og kjemper mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem; for du kan spise av dem. Du skal ikke hugge dem ned; for er markens trær mennesker som kan beleires?
Når du beleirer en by i mange dager for å kjempe mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem, for det er av dem du spiser, og du skal ikke hogge dem ned - for trærne på marken er ikke mennesker som kan flykte fra deg.
Når du beleirer en by i lengre tid for å erobre den ved krig, skal du ikke ødelegge trærne ved å hogge dem ned med øks, for du kan spise av dem. Du skal ikke hogge dem ned, for er trærne på marken mennesker, så de skal beleires av deg?
Hvis en by er beleiret lenge av hæren din, ikke la trærne bli hugget ned og ødelagt; for frukten skal være til føde; er trær på marken mennesker som dere kan kjempe mot?
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by wielding an axe against them; for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of thee?
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by forcing an axe against them: for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down(for the tree of the field is man's life) to employ them in the siege:
When thou hast beseged a citie longe tyme in makinge warre agenst it to take it. destroye not the trees thereof, that thou woldest thrust an axe vnto them. For thou mayst eate of the, and therfore destroye them not. For the trees of the feldes are no men, that they myght come agenst the to besege the.
Whan thou must lye a longe season before a cite, against the which thou makest warre to take it, thou shalt not destroye ye trees therof that thou woldest hew them downe wt the axe, for thou mayest eate therof: and therfore shalt thou not hew them downe. For it is but wodd vpon the felde, and no man, and can not come & be bullworkes agaynst the.
When thou hast besieged a citie long time, & made warre against it to take it, destroy not the trees therof, by smiting an axe into them: for thou mayest eate of them: therfore thou shalt not cut them downe to further thee in the siege, (for the tree of the field is mans life )
When thou hast besieged a citie long tyme, and made warre agaynst it to take it, destroy not the trees therof, that thou wouldest thrust an axe vnto them: but eate of them, and cut them not downe to further thee in thy siege: for the tree of the fielde is mans life.
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by forcing an axe against them: for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down (for the tree of the field [is] man's [life]) to employ [them] in the siege:
When you shall besiege a city a long time, in making war against it to take it, you shall not destroy the trees of it by wielding an axe against them; for you may eat of them, and you shall not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of you?
`When thou layest siege unto a city many days, to fight against it, to capture it, thou dost not destroy its trees to force an axe against them, for of them thou dost eat, and them thou dost not cut down -- for man's `is' the tree of the field -- to go in at thy presence in the siege.
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by wielding an axe against them; for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of thee?
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by wielding an axe against them; for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of thee?
If in war a town is shut in by your armies for a long time, do not let its trees be cut down and made waste; for their fruit will be your food; are the trees of the countryside men for you to take up arms against them?
When you shall besiege a city a long time, in making war against it to take it, you shall not destroy its trees by wielding an axe against them; for you may eat of them, and you shall not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of you?
If you besiege a city for a long time while attempting to capture it, you must not chop down its trees, for you may eat fruit from them and should not cut them down. A tree in the field is not human that you should besiege it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Bare trær som du vet ikke er frukttrær, kan du ødelegge og hogge ned, og av dem skal du bygge beleiringsverk mot byen som fører krig mot deg, til den faller.
19Dere skal slå ned hver befestet by og hver utvalgt by, felle hvert godt tre, stoppe igjen alle vannkilder og ødelegge hver god åker med stein.»
23Når dere kommer inn i landet og planter alle slags frukttrær, skal dere regne frukten som uomskåret. I tre år skal den være uomskåret for dere; den skal ikke spises.
5Offiserene skal tale til folket og si: Hvem er den mannen som har bygd seg et nytt hus og ennå ikke innviet det? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, ellers kan han dø i krigen og en annen innvie det.
6Hvem er den mannen som har plantet en vingård og ennå ikke tatt den i bruk? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, ellers kan han dø i krigen og en annen ta den i bruk.
10Når du rykker fram mot en by for å kjempe mot den, skal du først tilby den fred.
11Svarer den deg med fred og åpner seg for deg, skal alle som finnes der, bli dine pliktarbeidere og tjene deg.
12Men hvis den ikke vil ha fred med deg, men vil føre krig mot deg, skal du beleire den.
13Når Herren din Gud gir den i din hånd, skal du slå alle mennene der med sverd.
14Men kvinnene, barna, buskapet og alt som er i byen, all dens krigsbytte, kan du ta for deg; du kan bruke krigsbyttet fra fiendene dine, det som Herren din Gud har gitt deg.
15Slik skal du gjøre med alle byene som ligger svært langt borte fra deg, som ikke hører til disse folkeslagenes byer.
16Men i byene til disse folkene som Herren din Gud gir deg som arv, skal du ikke la noe som puster, leve.
17Du skal legge dem under bann: hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, slik Herren din Gud har befalt deg.
18Dette for at de ikke skal lære dere å gjøre alle de avskyelige tingene de har gjort for sine guder, så dere synder mot Herren deres Gud.
20Når du slår oliventræet ditt, skal du ikke gå over grenene en gang til etterpå; det som blir igjen, skal tilfalle innflytteren, den farløse og enken.
10De skal ikke hente ved fra marken og ikke hogge i skogene, for våpnene skal de bruke som brensel. De skal røve dem som røvet dem og plyndre dem som plyndret dem, sier Herren GUD.
5som når en går sammen med sin neste inn i skogen for å hogge ved, han svinger øksen for å felle treet, og jernhodet løsner fra skaftet og treffer den andre så han dør; da skal han flykte til en av disse byene og berge livet.
2Fullstendig skal dere ødelegge alle de stedene hvor de folkene som dere driver bort, har dyrket sine guder – på de høye fjellene, på haugene og under hvert grønt tre.
20Rettferd, rettferd skal du jage etter, så du kan leve og ta landet i eie som Herren din Gud gir deg.
21Du skal ikke plante for deg en Asjera, noe tre, ved siden av Herren din Guds alter som du lager deg.
15Da skal du undersøke, granske og spørre nøye. Og se, er det sant og sikkert at denne avskyelige handlingen er gjort hos deg,
17Det skal fortære høsten og brødet ditt; sønnene og døtrene dine skal de fortære, småfeet og storfeet ditt skal de fortære, vinstokken og fikentreet ditt skal de fortære. Festningsbyene dine som du stoler på, skal de legge i grus med sverd.
39Vingårder skal du plante og arbeide, men vin får du verken drikke eller samle inn, for marken skal ete den.
40Oliventrær skal du ha overalt i landet ditt, men med olje skal du ikke salve deg, for olivenfrukten faller av.
51Det skal ete frukten av buskapen din og frukten av jorden din til du er utryddet; det skal ikke la deg bli igjen korn, ny vin og olje, avkom av storfeet ditt og lam av småfeet ditt, til det har ødelagt deg.
14For at ingen trær ved vann skal heve seg i sin høyde eller sette toppen opp mellom de tette grenene, og ingen av de velvannede skal reise seg mot dem i høyden. For alle er gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
14Han hugger seg sedrer, tar sypress og eik; han velger ut blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet lar den vokse.
7Jeg setter ødeleggere mot deg, hver med sine våpen; de skal hugge ned de fineste av dine sedrer og kaste dem på ilden.
55slik at han ikke vil gi noen av dem noe av kjøttet av barna sine som han selv spiser, fordi han ikke har noe igjen – i beleiringen og trengselen som din fiende skal føre over deg i alle dine byer.
10Når du drar ut i krig mot fiendene dine, og Herren din Gud gir dem i din hånd, og du fører bort fanger,
22Hennes røst går som en slange, for med en hær kommer de; med økser kommer de mot henne som vedhoggere.
9Slagene fra hans rambukk skal han rette mot murene dine, og tårnene dine skal han bryte ned med sine våpen.
21dette er tydningen, konge: Det er en beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre kongen.
42Alle trærne dine og frukten av jorden din skal insekter ta i eie.
18For fjelllandet skal bli ditt; det er skog, og du skal rydde det, og det skal bli ditt helt til dets utkanter. For du skal drive ut kanaanittene, selv om de har jernvogner, og selv om de er sterke.
1Når Herren din Gud utrydder folkene hvis land Herren din Gud gir deg, og du tar landet deres i eie og slår deg ned i byene og i husene deres,
20Kreftene deres skal være oppbrukt til ingen nytte. Landet skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke bære frukt.
25Når du kommer inn i din nestes vinmark, kan du spise druer til du blir mett; men du skal ikke legge noe i kurven din.
3For folkeslagenes skikker er tomhet: Et tre felles i skogen, et verk av håndverkerens hender med øks.
5De skal dekke landets overflate, så en ikke kan se jorden. De skal ete resten av det som slapp unna haglet, og de skal ete hvert tre som vokser for dere på marken.
9Når du høster kornet i ditt land, skal du ikke høste åkerkanten helt, og det som ligger igjen etter innhøstingen, skal du ikke sanke.
9Jeg utryddet amoritten for dem – høy som sedrer var han i vekst, og sterk som eikene. Jeg ødela frukten hans ovenfra og røttene hans nedenfra.
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender ut røttene sine ved bekken. Han frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt; i tørkeåret engster han seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
25Byene rev de ned. På hver god åker kastet hver mann sin stein til de hadde fylt den. Alle vannkilder tettet de igjen, og hvert godt tre felte de, til det bare sto steiner igjen i muren i Kir-Hareset. Slyngerne omringet byen og angrep den.
12Men stubben med røttene skal dere la stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Han skal vætes av himmelens dugg, og ha sin del sammen med dyrene på markens gress.
8Kampen bredte seg over hele området, og skogen krevde flere i folket enn sverdet gjorde den dagen.
10Da sa trærne til fikentreet: «Kom, du, bli konge over oss!»
9Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Vil han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så alle friske skudd tørker? Det skal tørke; det skal ikke trenges stor arm eller mange folk for å rive det opp fra røttene.
5Det så ut som når en løfter økser høyt i et kratt av trær.
14Du skal ikke flytte din nabos grensestein, den som de første har satt, i den arven du får i det landet som Herren din Gud gir deg til å eie.