Esters bok 3:5
Da Haman så at Mordekai verken knelte eller kastet seg ned for ham, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai verken knelte eller kastet seg ned for ham, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg og ikke viste ham ærbødighet, ble han fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke knelte og ikke kastet seg ned for ham, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde kne og ikke kastet seg ned for ham, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde kne og ikke falt ned for ham, ble han fylt med vrede.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt av raseri.
Og da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt med raseri.
Da Haman så at Mordekai verken knelte eller bøyde seg for ham, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg ned og tilba ham, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman full av harme.
Da Haman så at Mordekai verken bøyde seg eller viste ham noen respekt, ble han rasende.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman full av harme.
Da Haman så at Mordekai ikke knelte og ikke bøyde seg for ham, ble han fylt av sinne.
When Haman saw that Mordecai would not bow down or pay homage to him, he was filled with rage.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller tilba ham, ble Haman fylt med raseri.
Der Haman saae, at Mardochæus ikke knælede eller nedbøiede sig for ham, da blev Haman opfyldt med Hastighed.
And when Haman saw that Mordecai bowed not, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt av vrede.
And when Haman saw that Mordecai did not bow nor show him reverence, then Haman was full of wrath.
And when Haman saw that Mordecai bowed not, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg og ikke viste ham ære, ble han fylt av harme.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller kastet seg ned for ham, ble han fylt av vrede.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble han fylt av vrede.
Og da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg for ham eller æret ham, ble Haman full av vrede.
And when Haman saw that Mordecai bowed not down, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
And wha Aman sawe, that Mardocheus bowed not the knee vnto him, ner worshipped him, he was full of indignacion & despyte,
And when Haman sawe that Mordecai bowed not the knee vnto him, nor did reuerence vnto him, then Haman was full of wrath.
And when Haman sawe that Mardocheus bowed not the knee vnto him, nor dyd reuerence vnto hym, he was full of indignation,
And when Haman saw that Mordecai bowed not, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
When Haman saw that Mordecai didn't bow down, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
And Haman seeth that Mordecai is not bowing and doing obeisance to him, and Haman is full of fury,
And when Haman saw that Mordecai bowed not down, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
And when Haman saw that Mordecai bowed not down, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
And when Haman saw that Mordecai did not go down before him and give him honour, Haman was full of wrath.
When Haman saw that Mordecai didn't bow down, nor pay him homage, Haman was full of wrath.
When Haman saw that Mordecai was not bowing or paying homage to him, he was filled with rage.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse hendelsene opphøyde kong Xerxes Haman, Hammedatas sønn, agagitten. Han opphøyde ham og gav ham høyere rang enn alle stormennene som var hos ham.
2Alle kongens tjenere som var i kongens port, falt på kne og kastet seg ned for Haman, for slik hadde kongen befalt om ham. Men Mordekai verken knelte eller kastet seg ned.
3Da sa kongens tjenere som var i kongens port til Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
4Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre på dem. Da meldte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville stå seg; for han hadde fortalt dem at han var jøde.
9Haman gikk ut den dagen glad og vel til mote. Men da Haman fikk se Mordekai ved kongens port, at han verken reiste seg eller viste ærefrykt for ham, ble Haman fylt av harme mot Mordekai.
10Men Haman behersket seg og gikk hjem. Han sendte bud og lot komme sine venner og sin kone Zeresj.
11Haman fortalte dem om rikdommens herlighet og om hvor mange sønner han hadde, og om alt det kongen hadde gjort for å gjøre ham stor, og hvordan han hadde opphøyd ham over stormennene og kongens tjenere.
12Og Haman sa: Heller ikke til gjestebudet som dronning Ester har gjort i stand, lot hun noen andre komme sammen med kongen enn meg. Også i morgen er jeg innbudt til henne sammen med kongen.
13Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte i kongens port.
14Da sa Zeresj, hans kone, og alle vennene hans til ham: La dem reise en galge, femti alen høy. Si så til kongen i morgen at de skal henge Mordekai på den. Gå deretter sammen med kongen til gjestebudet glad og fornøyd. Forslaget behaget Haman, og han lot galgen reise.
6Men han syntes det var for ringe å legge hånd på bare Mordekai, for de hadde gjort kjent for ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Haman søkte derfor å utrydde alle jødene i hele kongeriket til Xerxes, Mordekais folk.
7I den første måneden, det er måneden nisan, i det tolvte året av kong Xerxes, ble det kastet pur – det vil si loddet – for Haman fra dag til dag og fra måned til måned, helt til den tolvte, måneden adar.
8Haman sa til kong Xerxes: Det finnes ett folk, spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i riket ditt. Lovene deres er forskjellige fra alle andre folks, og kongens lover følger de ikke. Det gagner ikke kongen å la dem være i fred.
9Hvis det er godt i kongens øyne, la det skrives at de skal utryddes. Så skal jeg veie ut ti tusen talenter sølv til dem som skal utføre arbeidet, for å bringe det inn i kongens skattkamre.
10Da tok kongen signetringen av hånden sin og gav den til Haman, Hammedatas sønn, agagitten, jødenes fiende.
11Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også; gjør med dem som du finner for godt.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg! Ta drakten og hesten, slik som du har sagt, og gjør det samme med jøden Mordekai som sitter i kongens port. La ikke noe av det du har sagt, bli utelatt.
11Så tok Haman drakten og hesten; han kledde Mordekai og lot ham ri gjennom byens torg, og han ropte foran ham: Slik skal det gjøres med den mannen som kongen vil ære!
12Mordekai vendte tilbake til kongens port. Haman skyndte seg hjem, i sorg og med tildekket hode.
13Haman fortalte Seresj, sin kone, og alle vennene sine alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Seresj, hans kone, til ham: Er Mordekai av jødisk ætt, han som du har begynt å falle for, makter du ikke noe mot ham; du skal falle, ja, falle for ham.
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
5Da sa kong Xerxes til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han, som har våget å gjøre dette?»
6Ester sa: «En motstander og fiende: denne onde Haman!» Da ble Haman forferdet for kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sin harme fra vinfesten og gikk ut i slottsparken. Haman ble stående igjen for å be for sitt liv hos dronning Ester, for han forsto at ulykken var besluttet over ham av kongen.
8Da kongen kom tilbake fra slottsparken til huset der vinfesten var, lå Haman over divanen der Ester var. Da sa kongen: «Skal han også forgripe seg på dronningen mens jeg er i huset?» Straks ordet var gått ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
9Da sa Harbona, en av hoffmennene, i kongens nærvær: «Se, også galgen som Haman har reist for Mordekai, han som talte godt om kongen, står ved Hamans hus, femti alen høy.» Kongen sa: «Heng ham i den!»
10Så hengte de Haman i galgen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
3Kongen sa: Hva er gjort for å hedre og opphøye Mordekai for dette? Kongens tjenere som gjorde tjeneste hos ham, svarte: Det er ikke gjort noe for ham.
4Kongen sa: Hvem er i forgården? Haman var kommet inn i den ytre forgården til kongepalasset for å si til kongen at Mordekai skulle henges på galgen som han hadde gjort i stand for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i forgården. Kongen sa: La ham komme inn.
6Haman kom inn, og kongen sa til ham: Hva skal gjøres med den mannen som kongen gjerne vil ære? Da sa Haman i sitt hjerte: Hvem skulle kongen ønske å ære mer enn meg?
7Haman sa til kongen: Den mannen som kongen vil ære …
7Da sa kong Xerxes til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham hengte de på pålen fordi han la hånd på jødene.
1Samme dag gav kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, jødenes fiende. Og Mordekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman og ga den til Mordekai; og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen for kongen; hun kastet seg ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å få stanset Haman agagittens onde anslag og planen han hadde lagt mot jødene.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om den summen sølv Haman hadde sagt han ville betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, jødenes fiende, hadde lagt planer mot jødene for å utrydde dem. Han kastet pur, det vil si lodd, for å kaste dem i forvirring og gjøre ende på dem.
25Men da saken kom fram for kongen, befalte han i skrift at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode; og ham og sønnene hans hengte de på galgen.
12Men dronning Vasjti nektet å komme etter kongens ord, som var overbrakt gjennom hoffmennene. Da ble kongen svært vred, og hans harme brant i ham.
3Alle provinsenes ledere, satrapene, stattholderne og dem som gjorde kongens tjeneste, støttet jødene, for frykten for Mordekai var falt over dem.
4For Mordekai var blitt stor i kongens palass, og ryktet om ham spredte seg i alle provinsene; denne mannen Mordekai ble større og større.
5Da sa kongen: Hent straks Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
3Jøden Mordekai var nest etter kong Ahasverus, stor blant jødene og godt likt av de fleste av sine brødre; han søkte sitt folks beste og talte fred for hele sin ætt.
15Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:
5Hun sa: Dersom det er til behag for kongen, og dersom jeg har funnet nåde for hans ansikt, og saken er rett for kongen og jeg er god i hans øyne, så la det bli skrevet at de brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å utslette jødene i alle kongens provinser, blir tilbakekalt.
10Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
21I de dagene, mens Mordekai satt i kongens port, ble Bigtan og Teresj, to av kongens evnukker, blant dørvaktene, rasende og søkte å legge hånd på kong Xerxes.
22Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester. Ester sa det til kongen i Mordekais navn.
18I dag vil Persias og Medias fyrstinner, som har hørt om dronningens ord, si det samme til alle kongens stormenn – og det blir mer enn nok av forakt og harme.