2 Mosebok 13:22
Skysøylen vek ikke fra folket om dagen, og ildsøylen ikke om natten; de gikk foran folket.
Skysøylen vek ikke fra folket om dagen, og ildsøylen ikke om natten; de gikk foran folket.
Han tok verken skysøylen om dagen eller ildsøylen om natten bort fra folket.
Skystøtten vek ikke bort om dagen og ildstøtten ikke om natten, foran folket.
Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og heller ikke ildstøtten om natten.
Skystøtten vek ikke bort fra folket om dagen, heller ikke ildstøtten om natten.
Han tok ikke bort skystøtten om dagen eller ildstøtten om natten fra folket.
Han tok ikke bort sky-pilaren om dagen, heller ikke ildpilaren om natten, fra foran folket.
Han lot ikke skystøtten vike om dagen, eller ildstøtten om natten, fra folkets åsyn.
Skystøtten vek ikke fra folkets ansikt om dagen, og heller ikke ildstøtten om natten.
Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten, fra foran folket.
Han fjernet verken søylen av skyer om dagen eller søylen av ild om natten, fra folket.
Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten, fra foran folket.
Verken skystøtten forlot plasseringen foran folket om dagen, eller ildstøtten om natten.
Neither the pillar of cloud by day nor the pillar of fire by night left its place in front of the people.
Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og ildstøtten vek ikke om natten.
Han lod ikke vige den Skystøtte om Dagen, eller den Ildstøtte om Natten, (som gik) for Folkets Aasyn.
He took not away the pillar of the cloud by day, nor the pillar of fire by night, from before the people.
Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten fra foran folket.
He did not take away the pillar of cloud by day, nor the pillar of fire by night, from before the people.
He took not away the pillar of the cloud by day, nor the pillar of fire by night, from before the people.
Skystøtten om dagen og ildstøtten om natten vek ikke fra folket.
Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten, fra folket.
skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og ildstøtten ikke om natten.
Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, og ildstøtten ikke om natten.
And the piler of the cloude neuer departed by daye nor the piler of fyre by nyghte out of the peoples sighte.
The piler of the cloude departed neuer from the people by daye, and the pyler of fyre departed not from the by night.
He tooke not away the pillar of ye cloude by day, nor the pillar of fire by night from before the people.
The piller of the cloude departed not by daye, nor the pyller of fire by nyght, out of the syght of the people.
He took not away the pillar of the cloud by day, nor the pillar of fire by night, [from] before the people.
the pillar of cloud by day, and the pillar of fire by night, didn't depart from before the people.
He removeth not the pillar of the cloud by day, and the pillar of the fire by night, `from' before the people.
the pillar of cloud by day, and the pillar of fire by night, departed not from before the people.
the pillar of cloud by day, and the pillar of fire by night, departed not from before the people.
The pillar of cloud went ever before them by day, and the pillar of fire by night.
the pillar of cloud by day, and the pillar of fire by night, didn't depart from before the people.
He did not remove the pillar of cloud by day nor the pillar of fire by night from before the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Så brøt de opp fra Sukkot og slo leir i Etam, ved utkanten av ørkenen.
21Herren gikk foran dem, om dagen i en skysøyle for å lede dem på veien og om natten i en ildsøyle for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.
19forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem og vise veien de skulle gå.
20Du gav dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Din manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og vann gav du dem for deres tørste.
12I en skystøtte ledet du dem om dagen, og i en ildstøtte om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
34Da dekket skyen møteteltet, og Herrens herlighet fylte boligen.
35Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, for skyen hadde lagt seg over det, og Herrens herlighet fylte boligen.
36Hver gang skyen løftet seg fra boligen, brøt israelittene opp på alle sine reiser.
37Men hvis skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp før den dagen den løftet seg.
38For Herrens sky var over boligen om dagen, og om natten var det ild i den, for øynene på hele Israels hus, gjennom alle deres reiser.
14Han ledet dem med sky om dagen, hele natten med en ilds lys.
19Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skystøtten flyttet seg fra foran dem og stilte seg bak dem.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Skyen var både mørke og lyste opp natten, og hele natten kom de ikke nær hverandre.
15Den dagen boligen, vitnesbyrdets telt, ble reist, dekket skyen boligen; om kvelden var det som ild over boligen til morgenen.
16Slik var det alltid: Skyen dekket den, og om natten var den som ild.
17Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp; og der skyen slo seg ned, der slo israelittene leir.
18På Herrens ord brøt israelittene opp, og på Herrens ord slo de leir. Alle de dagene skyen ble liggende over boligen, ble de værende i leiren.
19Når skyen ble liggende lenge over boligen, i mange dager, holdt israelittene fast ved Herrens påbud og brøt ikke opp.
20Hendte det at skyen bare var noen få dager over boligen, slo de leir på Herrens ord, og på Herrens ord brøt de opp.
21Hendte det at skyen var fra kveld til morgen, og skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten: så snart skyen løftet seg, brøt de opp.
22Enten det var to dager, en måned eller mange dager: når skyen ble liggende over boligen, ble israelittene værende i leiren og brøt ikke opp; men når den løftet seg, brøt de opp.
23På Herrens ord slo de leir, og på Herrens ord brøt de opp. De holdt fast ved Herrens påbud, på Herrens ord ved Moses.
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
14«De vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.»
34Herrens sky var over dem om dagen når de brøt opp fra leiren.
39Han bredte ut en sky som dekke og ild for å lyse om natten.
15Da viste Herren seg i teltet i en skysøyle, og skysøylen sto ved inngangen til teltet.
9Og når Moses gikk inn i teltet, kom skystøtten ned og ble stående ved inngangen til teltet, og han talte med Moses.
10Når hele folket så skystøtten stå ved inngangen til teltet, reiste hele folket seg og bøyde seg ned, hver ved inngangen til sitt telt.
24I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ild- og skystøtten og brakte egypternes leir i forvirring.
25Han lot hjulene på vognene deres løsne, så de ble tunge å drive fram. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel! For Herren kjemper for dem mot egypterne.»
17Da Farao lot folket dra, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisterlandet, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.
18Men Gud lot folket gå omveien gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Israelittene dro opp fra Egypt bevæpnet.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den sjuende dagen kalte han på Moses fra skyen.
17For øynene til Israels folk var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
44Likevel handlet de overmodig og forsøkte å gå opp til fjelltoppene, men HERRENS paktkiste og Moses forlot ikke leiren.
15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med, så før oss ikke opp herfra.
13Fra glansen foran ham blusset glør av ild opp.
11I det andre året, i den andre måneden, på den tjuende dagen i måneden, løftet skyen seg opp fra tabernaklet, vitnesbyrdets bolig.
12Israelittene brøt opp etter sine etapper fra Sinai-ørkenen, og skyen slo seg ned i Paran-ørkenen.
7I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans lovbud og den forskrift han ga dem.
9Da ble Herren harm på dem og gikk bort.
15Vokt dere derfor nøye for deres liv! For dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb, ut fra ilden,
12ledet HERREN ham alene, ingen fremmed gud var med ham.
8Herren, han går foran deg; han vil være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.