2 Mosebok 9:5
Herren fastsatte en tid og sa: I morgen vil Herren gjøre dette i landet.
Herren fastsatte en tid og sa: I morgen vil Herren gjøre dette i landet.
Og Herren fastsatte en tid og sa: I morgen skal Herren gjøre dette i landet.
Herren fastsatte en tid og sa: I morgen vil Herren gjøre dette i landet.
Og HERREN fastsatte en tid og sa: I morgen skal HERREN gjøre dette i landet.
Herren satte en tid og sa: «I morgen skal Herren gjøre dette i landet.»
Og Herren fastsatte en tid, og sa: I morgen skal Herren gjøre dette i landet.
Og Herren satte en bestemt tid og sa: I morgen skal Herren gjøre dette i landet.
Herren satte en fast tid og sa: I morgen vil Herren gjøre dette i landet.
Herren fastsatte også et tidspunk og sa: I morgen skal Herren gjøre dette i hele landet.
Og Herren satte en fast tid, og sa: I morgen skal Herren gjøre dette i landet.
Og HERREN fastsatte en bestemt tid og sa: 'I morgen skal HERREN gjøre dette i landet.'
Og Herren satte en fast tid, og sa: I morgen skal Herren gjøre dette i landet.
Og Herren fastsatte en tid og sa: 'I morgen skal Herren gjøre dette i landet.'
The Lord set a time, saying, ‘Tomorrow the Lord will do this in the land.’
Herren fastsatte en tid og sa: 'I morgen skal Herren gjøre dette i landet.'
Og Herren satte en bestemt Tid for og sagde: Imorgen skal Herren gjøre denne Gjerning i Landet.
And the LORD appointed a set time, saying, To morrow the LORD shall do this thing in the land.
Og Herren satte en tid og sa: I morgen skal Herren gjøre dette i landet.
And the LORD set a time, saying, Tomorrow the LORD will do this thing in the land.
And the LORD appointed a set time, saying, To morrow the LORD shall do this thing in the land.
Herren fastsatte en tid og sa: "I morgen skal Herren gjøre dette i landet."
Og Herren fastsetter en tid, og sier: I morgen skal Herren gjøre dette i landet.'
Og Jehova fastsatte en tid og sa: I morgen skal Jehova gjøre dette i landet.
Og Herren fastsatte tiden og sa: «I morgen vil Herren gjøre dette i landet.»
And the Lorde appoynted a tyme saynge: tomorow the Lorde shall do this thinge in the londe.
And ye LORDE appoynted a tyme, and sayde: Tomorow shal the LORDE do this vpon earth.
And the Lord appointed a time, saying, To morowe the Lorde shall finish this thing in this lande.
And the Lorde appoynted a tyme, saying: to morowe the Lorde shall finishe this worde in the lande.
And the LORD appointed a set time, saying, To morrow the LORD shall do this thing in the land.
Yahweh appointed a set time, saying, "Tomorrow Yahweh shall do this thing in the land."
and Jehovah setteth an appointed time, saying, To-morrow doth Jehovah do this thing in the land.'
And Jehovah appointed a set time, saying, To-morrow Jehovah shall do this thing in the land.
And Jehovah appointed a set time, saying, To-morrow Jehovah shall do this thing in the land.
And the time was fixed by the Lord, and he said, Tomorrow the Lord will do this thing in the land.
Yahweh appointed a set time, saying, "Tomorrow Yahweh shall do this thing in the land."
The LORD set an appointed time, saying,“Tomorrow the LORD will do this in the land.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Neste dag gjorde Herren dette. All egypternes buskap døde, men av israelittenes buskap døde ikke ett eneste.
3se, så skal Herrens hånd komme over buskapen din som er ute på marken – hester, esler, kameler, storfe og småfe – med en svært alvorlig pest.
4Herren vil skille mellom Israels buskap og Egypts buskap, slik at ikke ett eneste av israelittenes dyr dør.
10De samlet dem i haug etter haug, og landet stinket.
22Moses svarte: «Det er ikke rett å gjøre det. For det vi ofrer til Herren vår Gud, er en styggedom for egypterne. Se, om vi ofrer det som egypterne avskyr, like for øynene deres, vil de ikke steine oss?»
23Tre dagsreiser vil vi gå ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han sier til oss.»
24Da sa Farao: «Jeg vil la dere dra og ofre til Herren deres Gud i ørkenen. Bare dra ikke svært langt bort. Be for meg.»
18Se, i morgen på denne tiden lar jeg det regne svært kraftig hagl, slik at maken til det ikke har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt og til nå.
19Send nå bud og få buskapen din og alt du har ute på marken i sikkerhet! Hvert menneske og hvert dyr som finnes på marken og ikke blir ført inn i huset, skal haglet falle på, og de skal dø.
20Den av Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i sikkerhet inne i hus.
21Men den som ikke tok seg dette til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
4For hvis du nekter å la mitt folk fare, se, da sender jeg i morgen gresshopper inn i ditt land.
1Herren sa til Moses og Aron i Egypt:
4Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå gjennom Egypt.
5Da skal alle førstefødte i landet Egypt dø, fra faraos førstefødte, han som sitter på sin trone, til slavekvinnens førstefødte, hun som er ved håndkvernen, og alle førstefødte blant buskapen.
12For denne natten vil jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i Egypt, både av mennesker og av fe. Og jeg vil holde dom over alle gudene i Egypt. Jeg er Herren.
5Josva sa til folket: Gjør dere hellige, for i morgen vil Herren gjøre under blant dere.
28Det skjedde den dagen Herren talte til Moses i Egypt:
5Han sa til Kora og hele hans flokk: I morgen skal Herren gjøre kjent hvem som tilhører ham, og hvem som er den hellige; ham lar han tre fram for seg. Den han velger, lar han komme nær seg.
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg fram for Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
14For denne gangen sender jeg alle mine plager mot hjertet ditt, mot dine tjenere og ditt folk, for at du skal kjenne at det ikke er noen som meg på hele jorden.
9Herren talte til Moses og sa:
11De skal være klare til den tredje dagen. For den tredje dagen skal Herren stige ned for øynene på hele folket, på Sinai-fjellet.
51Samme dag førte Herren israelittene ut av Egypt i hæravdelinger.
19Så skal jeg holde dom over Egypt, og de skal kjenne at jeg er Herren.
21Herren skal bli kjent for Egypt, og egypterne skal kjenne Herren den dagen. De skal tjene ham med slaktoffer og grødeoffer; de skal gjøre løfter til Herren og oppfylle dem.
1Og Herren sa til Moses:
16Moses sa til Kora: Du og hele din flokk, still dere fram for Herren i morgen, du og de og Aron.
29Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt, fra faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen i fengselet, og alle førstefødte blant buskapen.
23Han sa til dem: Dette er det Herren har sagt: I morgen er det sabbatshvile, hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Alt som blir til overs, legg det til side og ta vare på det til morgenen.
1Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen i det andre året etter at de hadde dratt ut av landet Egypt, i den første måneden, og sa:
2Israelittene skal holde påske til den fastsatte tiden.
20Herren gjorde slik. En tung fluesverm kom inn i Faraos hus og i huset til tjenerne hans, og i hele landet Egypt ble landet ødelagt av fluesvermen.
1Og Herren talte til Moses og sa:
23Når Herren går gjennom landet for å slå egypterne, og han ser blodet på overkarmen og de to dørstolpene, skal Herren gå forbi døren og ikke tillate ødeleggeren å gå inn i husene deres og slå dere.
5Hva vil dere gjøre på høytidsdagen, på Herrens festdag?
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden ved sjøen.
1Herren sa til Moses:
30Samme dag skal det spises; dere skal ikke la noe bli igjen av det til morgenen. Jeg er Herren.
24I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ild- og skystøtten og brakte egypternes leir i forvirring.
28Det er som jeg sa til farao: Gud har vist farao hva han vil gjøre.
1HERREN talte til Moses og sa:
6Moses og Aron sa til alle israelittene: I kveld skal dere få vite at det er Herren som har ført dere ut av landet Egypt.
34Slik som det er gjort i dag, har Herren befalt å gjøre for å gjøre soning for dere.
15Herren hadde åpenbart dette for Samuel en dag før Saul kom:
1Og Herren talte til Moses og Aron og sa til dem:
6Da sa Herren til Josva: Vær ikke redd for dem! For i morgen på denne tiden overgir jeg dem alle, drept, i hendene på Israel. Du skal skjære av hasene på hestene deres, og stridsvognene deres skal du brenne opp.
5Herren, hærskarenes Gud, rører ved jorden så den smelter, og alle som bor der, må sørge. Hele landet hever seg som Nilen og synker som Nilen i Egypt.