1 Mosebok 19:11
Og mennene ved inngangen til huset slo de med blindhet, både små og store, så de strevde seg trette med å finne døren.
Og mennene ved inngangen til huset slo de med blindhet, både små og store, så de strevde seg trette med å finne døren.
Og de slo mennene som sto ved husets dør, både små og store, med blindhet, så de strevde seg trette med å finne døren.
Og de slo mennene som sto ved husets inngang, både små og store, med blindhet, så de ble slitne av å lete etter inngangen.
Og de slo mennene ved husets dør med blindhet, både små og store, så de ble trette av å lete etter døren.
De slo mennene som var ved døråpningen til huset, og de ble slått med blindhet, både små og store, så de ikke fant døren.
De slo mennene som stod ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de famlet for å finne døren.
Og de slo mennene ved døren til huset med blindhet, både de små og de store, så de ble utmattet av å finne døren.
De slo mennene som stod ved døren til huset med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
Selv de mennene utenfor inngangen til huset slo de med blindhet, fra den minste til den største, så de ikke kunne finne døren.
De slo mennene som sto ved inngangen med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
Så slo de de som sto ved døren, både unge og gamle, med blindhet, slik at de strevde med å finne døren.
De slo mennene som sto ved inngangen med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
De slo mennene som var ved inngangen til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde forgjeves med å finne inngangen.
Then they struck the men who were at the door of the house, both young and old, with blindness so that they could not find the doorway.
De slo mennene som var ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de ble slitne av å lete etter døren.
Og de Mænd, som vare for Husets Dør, sloge de med Blindhed, baade Liden og Stor, og de søgte med Møie at finde Døren.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great: so that they wearied themselves to find the door.
De slo mennene ved døren til huset med blindhet, både små og store, så de ble slitne av å lete etter døren.
And they struck the men at the door of the house with blindness, both small and great, so that they tired themselves trying to find the door.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great: so that they wearied themselves to find the door.
De slo mennene som sto ved døråpningen til huset med blindhet, både små og store, slik at de trettet seg ut med å lete etter døren.
Og de mennene som var ved inngangen til huset, slo de med blindhet, både små og store, så de ikke kunne finne inngangen.
Og de slo mennene som var ved døren til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde for å finne døren.
De slo blindhet over mennene ved døren, både små og store, slik at de strevde forgjeves for å finne døren.
And the men that were at the doore of the house they smote with blyndnesse both small and greate: so that they coude not fynde the doore.
And the men at ye dore of the house were smytte with blyndnesse both small and greate, so that they coude not fynde the dore.
Then they smote the men that were at the doore of the house with blindnes both small and great, so that they were wearie in seeking the doore.
And the men that were at the doore of the house they smoke with blyndenesse both small and great, so that they were weryed in sekyng the doore.
And they smote the men that [were] at the door of the house with blindness, both small and great: so that they wearied themselves to find the door.
They struck the men who were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
and the men who `are' at the opening of the house they have smitten with blindness, from small even unto great, and they weary themselves to find the opening.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
But the men who were outside the door they made blind, all of them, small and great, so that they were tired out with looking for the door.
They struck the men who were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
Then they struck the men who were at the door of the house, from the youngest to the oldest, with blindness. The men outside wore themselves out trying to find the door.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1De to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt i byporten. Da Lot fikk se dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa: «Hør, mine herrer, kom inn, vær så snill, i huset til deres tjener og bli natten over! Vask føttene deres; i morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre.» Men de sa: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
3Men han trengte veldig på dem, så de tok av inn til ham og kom inn i huset hans. Han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
4Før de hadde lagt seg, omringet byens menn, mennene i Sodoma, huset, fra gutt til gammel, hele folket fra alle kanter.
5De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ha vår vilje med dem.»
6Da gikk Lot ut til dem i døråpningen og lukket døren etter seg.
7Han sa: «Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt!»
8Se, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, vær så snill, føre dem ut til dere; gjør med dem som det er godt i deres øyne. Bare gjør ikke noe mot disse mennene, for de er kommet i ly under min takbjelke.»
9Da sa de: «Gå av veien!» Og de sa: «Denne ene kom hit som fremmed, og nå vil han dømme oss! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.» De trengte hardt inn på mannen Lot og kom nær for å bryte opp døren.
10Men mennene rakte ut hånden, dro Lot inn til seg i huset og stengte døren.
12Da sa mennene til Lot: «Har du noen flere her? Svigersønner, dine sønner og dine døtre og alle som er dine i byen – før dem ut av dette stedet.
13For vi skal ødelegge dette stedet; klageropet deres er blitt stort for Herren, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14Da gikk Lot ut og talte til svigersønnene som skulle gifte seg med døtrene hans, og han sa: «Stå opp, dra bort fra dette stedet! For Herren vil ødelegge byen.» Men svigersønnene syntes han spøkte.
15Ved daggry skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke går til grunne når byen straffes for sin skyld.»
16Men han nølte. Da grep mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre, fordi Herren ville vise ham barmhjertighet. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde fått dem ut, sa han: «Fly for livet! Se ikke tilbake, og stans ikke noe sted i hele sletten. Fly opp i fjellene, ellers blir du revet bort.»
18Men Lot sa til dem: «Å, nei, min herre!
21Så førte han ham inn i huset sitt og ga eslene fôr. De vasket føttene, og de spiste og drakk.
22Mens de gjorde seg det godt, kom byens menn – noen lovløse menn – og omringet huset. De banket på døren og sa til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
23Huseieren gikk ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.
28På samme måte var det i Lots dager: De åt og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygde.
29Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle.
5Da porten skulle lukkes ved mørkets frambrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Sett etter dem i all hast, så tar dere dem igjen.»
18Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet etter Elisas ord.
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen tak i medhustruen sin og førte henne ut til dem. De hadde samleie med henne og mishandlet henne hele natten til det ble morgen. Ved daggry lot de henne gå.
26Ved morgengry kom kvinnen og falt om ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
27Om morgenen sto hennes herre opp, åpnet husets dører og gikk ut for å dra sin vei. Se, der lå hans medhustru ved husets inngang, med hendene på terskelen.
13Men mennene i Sodoma var onde og syndet svært mot Herren.
7Mennene forfulgte dem på veien til Jordan, ved vadestedene, og porten ble stengt etter at forfølgerne hadde gått ut.
25Han viste dem inngangen til byen; de slo byen med sverdets egg, men mannen og hele hans familie lot de gå.
28Han så ut over Sodoma og Gomorra og over hele slettelandet. Da fikk han se at røyken steg opp fra landet som røyken fra en smelteovn.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham, og han førte Lot ut fra ødeleggelsen da han omstyrtet byene der Lot hadde bodd.
22«Skynd deg, fly dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor fikk byen navnet Soar.
23Solen var gått opp over landet da Lot kom til Soar.
24Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra – fra Herren, fra himmelen.
25Han ødela disse byene og hele sletten og alle som bodde i byene og alt som skjøt opp av jorden.
11De tok alt gods i Sodoma og Gomorra og all deres mat og dro av sted.
12De tok også med seg Lot, Abrams brorsønn, og hans eiendom, og dro av sted; han bodde i Sodoma.
21«Tjeneren kom og fortalte dette til herren sin. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smug, og før de fattige og uføre, de lamme og blinde, inn hit.’»
31Da sa den eldste til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ikke en mann i landet som kan gå inn til oss, slik skikken er over hele jorden.
6Byene Sodoma og Gomorra dømte han til ødeleggelse, gjorde dem til aske, og satte dem som et eksempel for dem som kommer til å leve ugudelig.
16I mørket bryter de seg inn i hus; om dagen stenger de seg inne; de kjenner ikke lyset.
5Og til de andre sa han i mine ører: «Gå gjennom byen etter ham og slå! La ikke øynene deres skåne, og vis ingen medlidenhet.»
15De tok av dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han kom dit, satte han seg på byens torg. Men det var ingen som tok dem inn i sitt hus for natten.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt ute av seg av undring.
20Og Herren sa: Klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og synden deres er svært tung.