2 Kongebok 6:18
Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet etter Elisas ord.
Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet etter Elisas ord.
Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket, jeg ber deg, med blindhet! Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå, jeg ber, dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
Da de kom ned mot ham, ba Elisja til HERREN og sa: Slå dette folket med blindhet. Og han slo dem med blindhet etter Elisjas ord.
Da arameerne kom ned til ham, ba Elisha til Herren: "Slå dette folket med blindhet." Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisha hadde bedt om.
Da de kom ned til ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet. Og etter Elias' ord slo han dem med blindhet.
Og da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: "Slå dette folket med blindhet!" Og han slo dem med blindhet, i henhold til Elisjas ord.
Da fiendene kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet. Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
Da fienden kom ned mot ham, ba Elisja til Herren: 'Slå denne folkemengden med blindhet.' Herren slo dem med blindhet, slik Elisja hadde bedt om.
Da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet, ber jeg deg. Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisja hadde sagt.
Da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet, ber jeg deg. Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisja hadde sagt.
Da arameerne kom ned mot ham, ba Elisja til Herren: 'Slå dette folket med blindhet!' Og han slo dem med blindhet, slik Elisja hadde sagt.
As the enemy came down toward him, Elisha prayed to the LORD, "Please strike this army with blindness." So He struck them with blindness, as Elisha had requested.
Da de arameiske soldatene kom ned mot ham, ba Elisja til Herren og sa: "Slå dette folket med blindhet." Han slo dem med blindhet, slik Elisja hadde bedt.
Og der de kom ned til ham, da bad Elisa til Herren og sagde: Kjære, slaa dette Folk med Blindhed; og han slog dem med Blindhed efter Elisas Ord.
And when they came down to him, Elisha prayed unto the LORD, and said, Smite this people, I pray thee, with blindness. And he smote them with blindness according to the word of Elisha.
Da fienden kom ned mot ham, ba Elisa til Herren: Slå dette folket med blindhet, ber jeg. Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
And when they came down to him, Elisha prayed to the LORD, and said, Strike this people, I pray, with blindness. And he struck them with blindness according to the word of Elisha.
And when they came down to him, Elisha prayed unto the LORD, and said, Smite this people, I pray thee, with blindness. And he smote them with blindness according to the word of Elisha.
Da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet. Han slo dem med blindhet etter Elisjas ord.
Da fienden kom ned mot dem, ba Elisja til Herren: «Slå dette folket med blindhet.» Og han slo dem med blindhet etter Elisjas ord.
Da arameerne kom mot ham, ba Elisa til Herren: Gjør dette folket blinde. Og han gjorde dem blinde etter Elisas ord.
And wha they came downe vnto him, Eliseus made his prayer, & sayde: LORDE smyte this people wt blyndnes. And he smote the with blyndnes acordinge to the worde of Eliseus.
So they came downe to him, but Elisha prayed vnto the Lord, and said, Smite this people, I pray thee, with blindnesse; he smote them with blindnes, according to the worde of Elisha.
And when they came downe to him, Elisa prayed vnto the Lord, and sayde: Smyte this people I pray thee with blindnesse. And he smote them with blindnesse, according to the worde of Elisa.
And when they came down to him, Elisha prayed unto the LORD, and said, Smite this people, I pray thee, with blindness. And he smote them with blindness according to the word of Elisha.
When they came down to him, Elisha prayed to Yahweh, and said, Please smite this people with blindness. He struck them with blindness according to the word of Elisha.
And they come down unto it, and Elisha prayeth unto Jehovah, and saith, `Smite, I pray Thee, this nation with blindness;' and He smiteth them with blindness, according to the word of Elisha.
And when they came down to him, Elisha prayed unto Jehovah, and said, Smite this people, I pray thee, with blindness. And he smote them with blindness according to the word of Elisha.
And when they came down to him, Elisha prayed unto Jehovah, and said, Smite this people, I pray thee, with blindness. And he smote them with blindness according to the word of Elisha.
Now when the Aramaeans came down to Elisha, he made a prayer to the Lord saying, Lord, make this people blind. And he made them blind at Elisha's request.
When they came down to him, Elisha prayed to Yahweh, and said, "Please strike this people with blindness." He struck them with blindness according to the word of Elisha.
As they approached him, Elisha prayed to the LORD,“Strike these people with blindness.” The LORD struck them with blindness as Elisha requested.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg etter meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria.
20Da de kom inn i Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene på disse, så de kan se! Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt inne i Samaria.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?
22Han svarte: Du skal ikke slå dem ned. Slår du dem i hjel som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett fram brød og vann for dem, så de får spise og drikke og så gå til sin herre.
17Elisa ba og sa: Herre, åpne øynene hans så han kan se! Da åpnet Herren tjenerens øyne, og han så: Fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt Elisa.
31Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann i forveien. Før budbæreren kom fram til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta mitt hode? Når budbæreren kommer, så lukk døren og hold ham igjen ved døren! Hører dere ikke lyden av hans herres skritt like bak ham?
33Mens han ennå talte med dem, kom budbæreren ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg lenger vente på Herren?
14Han tok kappen til Elia, som var falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetsønnene i Jeriko, som sto et stykke unna, så ham, sa de: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ut og gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: "Se, vi har hos dine tjenere femti sterke menn. La dem gå og lete etter din herre; for kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham på et av fjellene eller i en av dalene." Men han sa: "Nei, dere skal ikke sende noen."
11Kongen av Aram ble svært urolig over dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12Da sa en av tjenerne hans: Ikke slik, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så skal jeg sende folk og ta ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
14Da sendte han dit hester og vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp for å gå ut. Se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
15Elisja sa til ham: Ta bue og piler! Han tok bue og piler.
16Så sa han til Israels konge: Legg hånden din på buen! Han la hånden på den. Da la Elisja sine hender på kongens hender.
17Han sa: Åpne vinduet mot øst! Han åpnet det. Elisja sa: Skyt! Han skjøt. Da sa han: En redningspil fra Herren, en redningspil mot Aram! Du skal slå Aram ved Afek til det er gjort ende på det.
18Så sa han: Ta pilene! Han tok dem. Han sa til Israels konge: Slå mot jorden! Han slo tre ganger og stanset.
19Da ble Guds mann sint på ham og sa: Du burde ha slått fem eller seks ganger; da ville du ha slått Aram helt til det var gjort ende på det. Men nå skal du slå Aram tre ganger.
11Og mennene ved inngangen til huset slo de med blindhet, både små og store, så de strevde seg trette med å finne døren.
10Gjør dette folkets hjerte fett, gjør ørene tunge og kleb øynene til, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene og ikke forstår med hjertet, for at de ikke skal vende om og bli helbredet.
35En av profetenes disipler sa til sin neste etter Herrens ord: "Slå meg, vær så snill!" Men mannen nektet å slå ham.
18Da de kom tilbake til ham, satt han i Jeriko. Han sa til dem: "Sa jeg ikke til dere: Gå ikke!"
11Og nå, se, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid. I samme øyeblikk falt det en tåke og et mørke over ham, og famlende gikk han omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.
7Elisja kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Da fikk han melding: Guds mann er kommet hit.
28Herren skal slå deg med vanvidd, blindhet og sinnets forvirring.
37Han fant en annen mann og sa: "Slå meg, vær så snill!" Mannen slo ham – han slo og såret ham.
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti, med hans femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og bønnfalt ham og sa: Guds mann, måtte mitt liv og livet til disse dine tjenere, femti mann, være verdifullt i dine øyne.
32Da Elisja kom inn i huset, fikk han se gutten som lå død på sengen hans.
33Han gikk inn, lukket døren etter dem begge og ba til Herren.
14Så gikk han bort fra Elisja og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisja til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du kommer helt sikkert til å bli frisk.
9Da de var kommet over, sa Elia til Elisja: "Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg." Elisja svarte: "La meg, jeg ber deg, få to deler av din ånd."
22Vannet ble friskt til denne dag, etter det ordet som Elisja hadde talt.
40Elia sa til dem: Grip Baals profeter! La ikke én av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og slaktet dem der.
18Dere døve, hør! Dere blinde, se opp og se!
24Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen i Aram, samlet hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.
18Den dagen skal de døve høre ordene i bokrullen, og fra mulm og mørke skal de blindes øyne se.
24Han snudde seg, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Da kom to bjørner ut av skogen og rev i hjel førtito av guttene.
6Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje kan jeg da slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
6Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Be nå Herren din Gud om nåde og be for meg, så hånden min kommer tilbake til meg. Guds mann ba Herren om velvilje, og kongens hånd vendte tilbake og ble som før.
6Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget leire av spyttet og smurte den på den blindes øyne.
9Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
41'Hva vil du jeg skal gjøre for deg?' Han svarte: 'Herre, la meg få synet igjen.'
2Da svarte adjutanten som kongen støttet seg på, til Guds mann, og sa: «Se, selv om Herren gjorde luker i himmelen, kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
22Så kom de til Betsaida. De førte en blind mann til ham og ba ham røre ved ham.
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
17Da han kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen etter Akab i Samaria, til han hadde utryddet dem, slik Herren hadde sagt til Elia.