1 Mosebok 27:7
Bring meg vilt og lag velsmakende mat, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør.
Bring meg vilt og lag velsmakende mat, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør.
Hent meg vilt og lag en velsmakende rett, så jeg kan spise, og velsigne deg for Herren før jeg dør.
Bring meg vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise, og jeg vil velsigne deg i Herrens nærvær før jeg dør.
Bring meg vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg for HERRENS ansikt før jeg dør.
'Gi meg jaktsbytte og lag en deilig rett for meg, så jeg kan spise det og velsigne deg i Herrens nærvær før jeg dør.'
Bring meg et vilt dyr og lag en velsmakende rett for meg så jeg kan spise, og velsigne deg for Herren før jeg dør.
"Bring meg viltkjøtt og lag min favorittmat, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør."
Bring meg vilt og lag en god rett for meg så jeg kan spise; så vil jeg velsigne deg for Herrens ansikt før jeg dør.
'Bring meg vilt og lag et deilig måltid for meg, så jeg kan spise, og velsigne deg for Herrens åsyn før jeg dør.'
Bring meg vilt, og lag en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før min død.
«Bring meg hjortekjøtt, og tilbered herlig mat til meg, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før min død.»
Bring meg vilt, og lag en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før min død.
‘Hent vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før jeg dør.’»
He said, 'Bring me some game and prepare a tasty meal for me, so that I may eat and bless you in the presence of the LORD before I die.'
‘Bring meg vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg foran Herren før jeg dør.’
Hent mig noget Vildt og bered mig en god Ret, at jeg kan æde; saa vil jeg velsigne dig for Herrens Ansigt, førend jeg døer.
Bring me venison, and make me savoury meat, that I may eat, and bless thee before the LORD before my death.
Bring meg vilt, og lag meg en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør.
Bring me venison, and make me savory food, that I may eat, and bless you before the LORD before my death.
Bring me venison, and make me savoury meat, that I may eat, and bless thee before the LORD before my death.
‘Bring meg vilt, og lag meg velsmakende mat, så jeg kan spise, og velsigne deg foran Herren før min død.’
Bring meg noe å spise, og lag meg en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør.
Bring meg vilt, og lag meg en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør.
Gå og hent kjøtt av viltet til meg, og lag meg en god rett, så jeg kan bli mett og gi deg min velsignelse for Herrens åsyn, før jeg dør.
bringe me venyson and make me meate that I maye eate and blesse the before the LORde yer I dye.
Brynge me venyson, and make me meate, that I maye eate, and blesse the before ye LORDE, yer I dye.
Bring mee venision, and make mee sauourie meate, that I may eate and blesse thee before the Lord, afore my death.
Bring me venison, and make me daintie meate, that I may eate, and blesse thee before the Lorde, afore my death.
Bring me venison, and make me savoury meat, that I may eat, and bless thee before the LORD before my death.
'Bring me venison, and make me savory food, that I may eat, and bless you before Yahweh before my death.'
Bring for me provision, and make for me tasteful things, and I do eat, and bless thee before Jehovah before my death.
Bring me venison, and make me savory food, that I may eat, and bless thee before Jehovah before my death.
Bring me venison, and make me savory food, that I may eat, and bless thee before Jehovah before my death.
Go and get some roe's meat and make me a good meal, so that I may be full, and give you my blessing before the Lord before my death.
'Bring me venison, and make me savory food, that I may eat, and bless you before Yahweh before my death.'
‘Bring me some wild game and prepare for me some tasty food. Then I will eat it and bless you in the presence of the LORD before I die.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han sa: Se, nå er jeg blitt gammel; jeg vet ikke dagen for min død.
3Så ta nå våpnene dine, koggeret og buen, gå ut på marken og jakt et stykke vilt til meg.
4Lag så velsmakende mat for meg, slik jeg liker den, og kom med den til meg, så jeg kan spise; så vil jeg velsigne deg før jeg dør.
5Rebekka sto og lyttet da Isak talte til Esau, sønnen sin. Esau gikk ut på marken for å fange vilt og komme med det.
6Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Hør, jeg har hørt faren din tale til Esau, broren din, og si:
8Så hør nå på meg, min sønn, og gjør som jeg befaler deg.
9Gå bort til småfeet og hent to gode kje av geitene til meg; så skal jeg lage dem til velsmakende mat for faren din, slik han liker det.
10Du skal bære det inn til faren din, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
29Folkeslag skal tjene deg, folk skal bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og din mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
31Han laget også velsmakende mat og bar den inn til sin far. Han sa til faren: Far må reise seg og spise av sin sønns vilt, så du kan velsigne meg.
32Isak, faren hans, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var da han som fanget vilt og bar det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – ja, velsignet skal han være.
24Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Det er jeg.
25Da sa han: La meg få det, så jeg kan spise av min sønns vilt, for at jeg kan velsigne deg. Han bar det til ham, og han spiste; han bar ham også vin, og han drakk.
26Så sa faren hans Isak til ham: Kom hit og kyss meg, min sønn.
19Jakob sa til faren: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa. Reis deg, sett deg og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.
20Isak sa til ham: Hvordan kunne du finne det så fort, min sønn? Han svarte: Herren, din Gud, lot det komme i min vei.
17Så gav hun den velsmakende maten og brødet hun hadde laget, i hendene på Jakob, sin sønn.
14Han gikk og hentet dem og bar dem til sin mor. Og moren hans laget velsmakende mat, slik faren hans likte det.
15Rebekka tok Esaus, sin eldste sønns, høytidsklær som hun hadde hjemme, og hun kledde Jakob, sin yngste sønn, i dem.
28Isak elsket Esau, for han likte smaken av vilt, men Rebekka elsket Jakob.
29En gang kokte Jakob en stuing, og Esau kom inn fra marken, utslitt.
30Esau sa til Jakob: La meg få sluke noe av det røde der, det røde der, for jeg er utslitt! Derfor fikk han navnet Edom.
12Kanskje faren min kjenner på meg, og jeg blir i hans øyne som en bedrager; da drar jeg forbannelse over meg og ikke velsignelse.
11Ta nå imot gaven min som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt. Han ba så inntrengende at han tok imot den.
36Da sa han: Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Fødselsretten min tok han, og se, nå har han tatt velsignelsen min også. Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere; og korn og ny vin har jeg gitt ham. Hva kan jeg så gjøre for deg, min sønn?